Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Raskere og bedre digitalisering med kommunalt samspill?

Kommunene ønsker å levere gode helsetjenester til innbyggere også i fremtiden, men digitalisering og innføring av e-helseløsninger har ikke en sentral plass i tjenesteutviklingen. Kan samarbeid på tvers av kommunegrensene bidra til at helsesektoren digitaliseres raskere?

Publisert: 2020-04-02 — 05.31
Eilin Ekeland

Kronikk: Eilin Ekeland, Master of Public Health og rådgiver/konsulent, Agenda Kaupang
Tom E. Markussen, cand.oecon og rådgiver/konsulent, Agenda Kaupang

OFFENTLIG SEKTOR, inkludert helse- og omsorgstjenestene, skal digitaliseres. Regjeringen lanserte i fjor en generell digitaliseringsstrategi for offentlig sektor, og det er utviklet en egen strategi innen helse- og omsorgssektoren.

Ett mål er bedre digital dialog med pasienter og mellom tjenesteutøvere. Innbyggerne skal kunne ta i bruk digitale løsninger for å ivareta egen helse, funksjon eller klare dagliglivets aktiviteter. Bedre informasjonsflyt, og at ulike helsetjenester gjenbruker data, om innbyggerne er en del av dette.

Tom E. Markussen

TREGT DIGITALISERINGSTEMPO. Agenda Kaupang har, på oppdrag for Direktoratet for e-helse, gjennomgått litteraturen om e-helse i kommunale helse- og omsorgstjenester. Oppsummeringen fra dette arbeidet viser at det er et stykke vei å gå.

Vi har identifisert 35 rapporter publisert etter 2016 og har gjennomgått 36 kommunale planer eller strategier. Vi finner at sektoren digitaliseres saktere enn andre deler av offentlig sektor. Dette til tross for at innbyggere ønsker mer digitale løsninger og mer digital dialog med tjenesteapparatet, og at digital dialog er like bra eller bedre enn fysisk oppmøte for mange pasienter. I tillegg observerer vi at kommunale helse- og omsorgstjenester digitaliseres saktere enn de statlige, og at private leverandører av helsetjenester kan ligge foran offentlige aktører.

SVAK KOBLING. Litteratur- og dokumentgjennomgangen gir ikke svaret på hvorfor det er slik. Både på nasjonalt og kommunalt nivå gjøres det mye: Den nasjonale e-helsestrategien har mange viktige og nødvendige tiltak, og kommunene iverksetter velferdsteknologiske løsninger. Men det kan se ut som om koblingen mellom de kommunale virksomhetene som har ansvaret for innføring og drift av digitale løsninger og de utøvende helse- og omsorgstjenestene, ikke er veldig sterk. Dette på tross av at regjeringen understreker i Nasjonal helse- og sykehusplan at digitaliseringen skal bidra til realisereringen av pasientens helsetjeneste, og ikke være et mål i seg selv.

De fleste rapportene vi har gjennomgått, omhandler enkeltprodukter eller pakker av ulike løsninger, mens tjenesteutvikling for øvrig innen helse og omsorg, omtales i liten grad. Det kan se ut som om digitaliseringen er et veldig viktig tema for noen ansatte i kommunen, mens utvikling og fornying av helse- og omsorgssektoren er hovedfokus for andre.

Utvikling av kommunale tjenester og digitalisering er samme sak. Og med samarbeid over kommunegrensene kan kommunene lykkes med å digitalisere sektoren

TO SIDER AV SAMME SAK? Et unntak i vårt materiale er Bergen kommune, som har hatt e-helseløsninger som ett av flere viktige verktøy i en modernisering av tjenesten. Vi har ikke identifisert tilsvarende strategier i andre kommuner, men må understreke at vår gjennomgang ikke dekker alle norske kommuner.

Samtidig er det slik at Agenda Kaupang bistår mange kommuner med analyser og tjenesteutvikling innen helse- og omsorgstjenestene. Våre erfaringer bekrefter inntrykket litteraturgjennomgangen gir, om at kommunene er opptatt av å utvikle sine tjenester. De ønsker å ha ressurser til å levere gode tjenester til sine innbyggere også i fremtiden, tross demografiske endringer. Digitalisering og innføring av e-helseløsninger har imidlertid ikke en sentral plass i denne tjenesteutviklingen.

MANGLER KOMPETANSE. Funnene fra oppdraget peker også på at kommunene mangler kompetanse. Dette gjelder både kunnskap om teknologi i de utøvende tjenestene, og kunnskap om helse- og omsorgstjenestene hos dem som har ansvaret for IKT og digitale løsninger. Det har kanskje heller ikke vært rettet nok oppmerksomhet mot organisatoriske forhold og ansattes holdninger. For eksempel kan digital konsultasjon bety mange fordeler for innbyggerne, men krever samme innsats fra helsepersonell som ved fysisk fremmøte. Et viktig spørsmål blir dermed hvordan man skal få med seg de ansatte i de nødvendige endringsprosessene.

De lokale digitaliseringsstrategiene er ofte generelle, og de tar ikke utgangspunkt i en analyse av de lokale utfordringene kommunen har: utfordringer som for eksempel er tilknyttet gammel IT-infrastruktur eller mangel på kompetanse.

SAMMEN MOT MÅLENE. På bakgrunn av funn i denne undersøkelsen – og vår erfaring fra bistand til kommunale helse- og omsorgstjenester over mange år – råder vi både stat og kommuner til å vie behovet for sammenheng større oppmerksomhet. Det å utvikle tjenester og digitalisere sektoren må være to sider av samme sak. De ulike satsingene og initiativene må kobles til hverandre i sterkere grad enn nå.

I tillegg må kommunene utvikle kompetansen ved at de utøvende tjenestene utvikler mer teknisk kompetanse og kjennskap til hva som er på gang i digitaliseringsarbeidet. Samtidig må de tekniske støttevirksomhetene utvikle mer kompetanse om tjenestene. Samarbeid over kommunegrensene vil trolig også være avgjørende for at kommunene skal lykkes med digitaliseringen av sektoren.

Disclaimer: Agenda Kaupang er et selskap som tilbyr analyse, utredning og rådgiving innen områdene ledelse, styring, økonomi, organisasjonsutvikling og digitalisering.

Dagens Medisin 06/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!