"HAMMER": – Det første døgnet er det mest kritiske. Det er om å gjøre at behandlingen dette første døgnet skjer så skånsomt som mulig. Da kan vi ikke bruke denne hammeren til å behandle pasienter i påvente av at det skal dukke opp en annen respirator, sier anestesilege Jon Henrik Laake om de nye respiratorene (bildet) som regjeringen har bestilt.
Foto: Laerda Medical

Anestesi-miljøet hardt ut mot nye respiratorer

–  Vi blir her bedt om å dra ut i Nordsjøen å borre etter olje med hakke og spade, sier Jon Henrik Laake, nestleder i Norsk anestesiologisk forening om de nye nødrespiratorene som regjeringen har bestilt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Det var tirsdag at statsminister Erna Solberg kunngjorde at regjeringen «dobler» respiratorkapasiteten ved å bestille 1000 respiratorer fra norske bedrifter.

Det er Forsvarets forskningsinstitutt og bedriftene Servi og Laerdal Medical som  skal samarbeide for å produsere respiratorene.
Aprilsnarr?
Men straks etter at nyheten ble kunngjort kom lederen i Norsk sykepleierforbund med en pressemelding der hun spurte seg om dette var en tidlig aprilsnarr.

Jon Henrik Laake Foto: OUS

–  Bare minutter etter Solberg hadde formidlet nyheten om nye nød-respiratorer begynte det å renne inn meldinger til meg fra bekymrende og sjokkerte spesialsykepleiere. Og fra leger. Dette er ganske langt fra det som kan kalles en respirator, skrev NSF-forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen. Les hele innlegget hennes her.


Hun får støtte av anestesilege Jon Henrik Laake, overlege ved Akuttklinikken, OUS, og nestleder for Norsk anestesiologisk forening.

Dette er ganske langt fra det som kan kalles en respirator Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

Laake sier til Dagens Medisin at de i foreningen ikke er blitt spurt til råds om disse respiratorene, Han omtaler disse respiratorene som  som inadekvate som behandlingstilbud til intensivpasienter generelt og til COVID-19 pasienter med akutt lungesviktsyndrom (ARDS) spesielt. 

–  Vi som skal behandle disse pasientene blir nå bombardert med ulike forslag til hvordan pasientene skal håndteres, plasseres og behandles, sier Laake til Dagens Medisin.
–  I medisinen er det slik at bevisbyrden vanligvis ligger hos den som kommer med et nytt tiltak. Man må dokumentere at det man foreslår er nyttig. Inntil man har dokumentert at noe er nyttig, så er det ikke aktuelt for klinisk bruk. I stedet er dette nå snudd helt på hodet – vi blir bedt om å forklare hvorfor det ikke er nyttig. Men det er opp til myndighetene og Lærdal å dokumentere at dette er nyttig, sier Laake.
Onsdag morgen kom også Norsk anestesiologisk forening og Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere med en felles pressemelding:

–  Vi frykter at befolkningen forledes til å tro at «nød-respiratoren» som ble presentert 31/3 bidrar til å løse de utfordringene vi står overfor, mens dette i realiteten er en distraksjon fra de virkelige utfordringene: Nok kapasitet i intensivenheter med kompetent personell og med teknisk utstyr som setter oss i stand til å løse våre oppgaver, heter det i meldingen.

John Henrik Laake viser overfor Dagens Medisin til at ARDS en av de vanskeligste tilstandene å behandle på respirator:

– Den type respirasjonssvikt som gjør at disse pasientene må på respirator, altså akutt lungesviktsyndrom (ARDS) er en tilstand vi kjenner godt fra før. Den er ikke unik verken ved Covid-19 eller influensa, andre virale og bakterielle lungebetennelser.

– Vi har massevis av erfaring i å behandle denne. Det er den vanskeligste tilstanden å behandle på respirator, det er en tilstand som får mye oppmerksomhet og som forskes mye på, sier Laake, som viser til at ARDS har høy dødelighet:

I verden har den en dødelighet på 40 prosent, i Norge ligger dødeligheten på cirka 30 prosent.

–  Den eneste grunnen til at denne dødeligheten langsomt har krabbet nedover, er at man vi har skjønt, gjennom mange års klinisk forskning, at den eneste måten å redusere dødeligheten på er å behandle disse lungene skånsomt. Det er slik at en veldig liten del av lungevevet egentlig er tilgjengelig for å bli ventilert, forklarer han.

–  Det er et prinsipp som har utviklet seg de siste 30 årene, og kalles for skånsom respiratorbehandling. Grunnen til at vi får det til er at vi har moderne respiratorer som sender en finstemt luftstrøm ned i lungene – som ivaretar behovet for å regulere trykk, volum og frekvens, og at man får passet på at det ikke oppstår situasjonen der det genereres høyere trykk enn nødvendig.

–  Dette har man klart å dokumentere og det er nedfelt i evidensbaserte retningslinjer. Det er umulig å følge retningslinjene med den type redskap som vi ser her. Vi blir her bedt om å dra ut i Nordsjøen å borre etter olje med hakke og spade.

–  Det første døgnet er det mest kritiske. Det er om å gjøre at behandlingen dette første døgnet skjer så skånsomt som mulig. Da kan vi ikke bruke denne hammeren til å behandle pasienter i påvente av at det skal dukke opp en annen respirator, sier Laake.

– Så om du ikke hadde tilgjengelig respirator, så ville ikke denne vært et alternativ?

–  Da vill jeg heller hatt en student til å håndventilere pasienten, sier Laake.

–  Kjenner du til hvorvidt fagmiljøene er blitt spurt om råd?

–  Norsk anestesiologisk forening er ikke blitt spurt, sier han.

Helseminister Bent Høie (H) sa til NTB tirsdag kveld at at nødrespiratorene vil komme i tillegg til de ordinære respiratorene og at de kan brukes til pustehjelp. Det skal frigi de mer avanserte respiratorene til de pasientene som trenger det.

– Vi er helt enig med Sykepleierforbundet at fagfolk og kompetanse er viktigst, sa han, og kommenterte ifølge NTB ikke kritikken fra Sykepleierforbundet om at de ikke fikk være med på vurderingene.

Dagens Medisin har snakket med Tore Laerdal, konsernsjef Laerdal Medical, som opplyser at Forsvarets forskningssinstitutt vil komme med en nærmere redegjørelse om saken i løpet av onsdag.

Powered by Labrador CMS