Skjermdump fra Oslo universitetssykehus Foto:

Studie på OUS undersøker hvordan Covid-19 sprer seg

Forskere ved Oslo universitetssykehus sendte fredag ut et spørreskjema hvor de undersøker hvordan viruset SARS-CoV-2 smitter i Norge.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.


Forkserne presiserer på Oslo universitetssykehus sine nettsider at alle som bor i Norge kan delta i spørreskjemaundersøkelsen, som undersøker risikofaktorer for å smittes med koronavirus i Norge.

«Vi vet at viruset overføres med dråper, men ingen vet hvor vi faktisk blir smittet. Vi vil undersøke om det er på T-banen, på fest, på handletur eller hjemme vi får koronavirus. Ved å sammenlikne svarene til de som har koronavirus med de som ikke har viruset kan vi finne ut dette», heter det på studiens nettside.

SPØRREUNDERSØKELSE: – Vi ser etter assosiasjoner. Fordelen med slike studier er at du kan gjøre det med spørreskjema, og sammenligne de som har fått viruset med de som ikke har fått viruset, sier lege og forsker Arne Søraas ved Avdeling for mikrobiologi ved Oslo universitetssykehus. Foto: Privat

Undersøkelsen kartlegger leve og reisevaner til personene som fyller ut, om man kan ha hatt viruset, har blitt testet, eller har risikofaktorer for Covid-19.

Informasjon om studien og spørreskjema, finner du her.

Spørreundersøkelsen ønsker svar fra personer som har påvist Covid-19, personer som er friske og helsepersonell, slik at de kan få et bra sammenligningsgrunnlag.

– Ser etter assosiasjoner
– Dette er en case-controllstudie. Det vil si at vi ser etter assosiasjoner. Fordelen med slike studier er at du kan gjøre det med spørreskjema, og sammenligne de som har fått viruset med de som ikke har fått viruset, sier lege og forsker Arne Søraas ved Avdeling for mikrobiologi ved Oslo universitetssykehus.

Søraas forklarer at de med spørreskjema for eksempel vil undersøke om det er større sjanse for å få virus, dersom har barn for eksempel.

– Da vil man kunne mistenke det er spredning i barnehager. Dette er den type informasjon man kan undersøke med en slik metode.

– Vi stiller også spørsmål om man har hatt kontakt med barn som ikke er dine egne. Vi skal følge opp studien, for å sjekke om de har blitt smittet senere. Da vil man kunne se om de som har hatt mer kontakt med barn, har en større sjanse for å bli smittet.

Kartlegger hverdagsliv
Søraas forklarer studien også kartlegger hvor mye folk har vært sammen med andre, i dagligvareforretninger, kollektivreiser, heiser og på jobb.

Studien tar også for seg utfordringer for helsepersonell og at de spør om tilgangen på smittevernutstyr er assosiert til å være syk. Derfor er det viktig at helsepersonell fyller ut studien.

– Her har vi fått hjelp fra arbeidsmedisinere ved Seksjon for miljø og arbeidsmedisin, OUS, med å utarbeide spørsmål. Hvor god opplæring føler folk at de har fått? Vi har også konkrete spørsmål om smittevernutstyr, og om folk må bruke det de har tilgjengelig på nytt.

Han forklarer at den store fordelen med digitale spørreskjema er at de kan analyseres fortløpende. Slik at man får rask tilgang på viktig informasjon.

– Dette er data som kan benyttes for å bestemme politikk i vestlige land.

– Det alle lurer på er hvor viktige de strenge tiltakene er. Å være på T-banen, har det betydning for smitte? Etterhvert skal man jo slippe opp på tiltakene, da er det viktig å kunne gjøre det på en informert måte. Det kan for eksempel hende at man bør unngå å skape rushtid.

Søraas peker på at det blir opp til andre eksperter å evaluere dette.
– Vi skal bare samle inn dataene på en god måte.

Powered by Labrador CMS