Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
HAR HJELPE-TILTAK: Legeforeningen hadde ved inngangen til 2019 en samlet egenkapital på nær 1,5 milliarder kroner. Nesten 90 prosent av dette er bundet i fond, og kan ikke benyttes til å hjelpe medlemmer direkte i korona-situasjonen. - Det er ingen anledning for sentralstyret til å bruke fondsmidler til andre formål enn det som fremgår av vedtektene for det enkelt fond, opplyser Legeforeningen og president Marit Hermansen. Legeforeningen vurderer imildertid flere hjelpetiltak. Foto: Arkivfoto

Slik vil Legeforeningen hjelpe leger som sliter økonomisk

 Legeforeningen mener takstsystemet må endres slik at det tilpasses den nye og endrede hverdagen. Men de har, og vurderer også tiltak i egen regi, for å hindre at legene taper økonomisk på situasjonen.

Publisert: 2020-03-28 — 17.01


– For oss er det viktig å sikre at medlemmene ikke taper økonomisk på den unntakssituasjonen vi nå er i. Dette er en krevende tid for alle. Vi har derfor iverksatt en rekke tiltak – og vurderer nye tiltak fortløpende, sier legepresident Marit Hermansen til Dagens Medisin.

Som Dagens Medisin omtalte nylig, har legekontorer sett seg nødt til å permittere ansatte grunnet redusert omsetning. Dette er Legeforeningen bekymret for, og dette har de varslet sentrale myndigheter om.

– For fastlegene og avtalespesialistene må takstsystemet endres, slik at det treffer en annerledes arbeidshverdag, sier Hermansen.

– Ekstraordinær virkelighet
– Pengene er der, men finansieringsordningene er ikke tilpasset dagens ekstraordinære virkelighet. Vi er i dialog med myndighetene, og de tar bekymringen vår på alvor. Viktige og nødvendige grep har blitt gjort med e-konsultasjon. Vi har alle et felles ansvar for å sikre at legekontorene opprettholder drift, slik at de er tilgjengelig for pasientene.

Flere tiltak er iverksatt og flere er under vurdering, opplyser Hermansen:

  • Mulighet for avdragsfrihet på lån i Lånefondet
  • Mulighet for nedsatt pris på kontingent eller i særlig vanskelige tilfeller fullt fritak for kontingent i en periode
  • Stiftelsen Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) har i tillegg sosiale støtteordninger for næringsdrivende leger som havner i økonomiske vanskeligheter ved sykdom, karantene eller permitteringer

–  Generelt ytes det betydelig rådgivning og bistand til medlemmer og tillitsvalgte i denne krevende situasjonen. Det er opprettet fagmedisinske innsatsgrupper, og foreningen yter juridisk og forhandlingsmessig bistand for å ivareta medlemmenes interesse, sier Hermansen.

Har nær 1.5 milliarder kroner i egenkapital

Ved inngangen til 2019, per 31.desember 2018, hadde Legeforeningen nær 1,5 milliarder kroner ( 1 459 386 973 kr) i samlet egenkapital, ifølge Legeforeningens regnskaper.

Dette er penger som for det meste er bundet i fond, og som ikke kan benyttes til økonomisk hjelp ut til medlemmene direkte, ifølge Legeforeningen. Egenkapitalen knyttet til fondene utgjør 89,3 prosent av den samlede egenkapitalen.

  –  Aktivitet, kapital og pengebruk i fondene er regulert av egne vedtekter. Det er ingen anledning for sentralstyret til å bruke fondsmidler til andre formål enn det som fremgår av vedtektene for det enkelt fond, svarer Legeforeningen på spørsmål om det er aktuelt å kunne bidra med midler herfra til medlemmer som sliter.

Underregnskapene som Legeforeningens regnskap består av, foruten selve hovedforeningen Legeforeningen, utgjør syv fond. Se oversikt over hvilke dette er nederst i saken.

Øremerket streikebidrag
Den største andelen av de resterende 10 prosent av kapitalen, er bundet opp i foreningens konfliktfond.

–  Dette fondet er øremerket til bruk ved utbetaling av streikebidrag ved streiker/konflikter. Den ordinære helt frie egenkapitalen i (Hovedforeningen) Legeforeningen utgjør cirka 55 millioner kroner, noe som tilsvarer rundt tre til fire måneders drift av Hovedforeningen og vurderes som en relativt lav egenkapital.

Forventer ikke positive finansinntekter i 2020

Legeforeningen viser til at fondenes økonomi er god, mens Hovedforeningen de siste årene har budsjettert med driftsmessige underskudd.

–  Hovedforeningen er således avhengig av positive finansinntekter for å holde den frie egenkapitalen stabil. Det er det lite som tyder på at foreningen vil få i 2020 i lys av uroen i finansmarkedene.

Legeforeningen vil også vurdere nedsatt pris på kontingent eller i særlig vanskelige tilfeller fullt fritak for kontingent i en periode. I dag er dette kontigenten:

Prisen for en fullt betalende spesialist er i 2020 kr 9 250, ikke-spesialister betaler kr 6 930 eller kr 8 190 (redusert sats i tre år etter autorisasjon) og studenter kr 720

 

Legeforeningens kapital

Legeforeningens regnskap består av følgende underregnskap:

Hovedforeningen

Utdanningsfond I

Utdanningsfond II

Utdanningsfond III

Fond for Kvalitet og pasientsikkerhet

Legeforeningens lånefond (etablering av privat praksis)

Fond for forebyggende medisin og

Fond for kvinnelige legers vitenskapelige innsats


–  Utdanningsfondene 1 til 3 ledes av partssammensatte fondsutvalg hvor staten (HOD) samt KS deltar, i tillegg til Legeforeningens representanter, opplyser Legeforeningen, og videre:


–  Mer enn halvparten av kapitalen er knyttet til Legeforeningens lånefond som låner ut penger til leger som etablerer privat praksis. Renten på nye lån i fondet er lik Statens normrente for rimelig lån i arbeidsforhold.

 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!