Bestilte konsekvensanalyse av koronatiltak, men hadde ikke tid til å vente på resultatene
Bent Høie og Jan Tore Sanner bestilte samfunnsøkonomisk analyse fra DSB og FHI om de strenge koronatiltakene, men ventet ikke på resultatet før tiltakene ble innført.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Torsdag 12. mars bestemte regjeringen å innføre de strengeste tiltakene i Norge i fredstid for å stanse spredningen av koronaviruset. Beslutningen ble tatt uten en eneste samfunnsøkonomisk analyse av hvor mye de historiske tiltakene ville koste Norge, skriver Aftenposten.
Ei uke senere varslet Finansdepartementet at koronatiltakene vil koste minst 280 milliarder kroner.
Aftenposten har fått innsyn i møtereferater der det går fram at regjeringen var i dialog med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) allerede 5. mars, der DSB foreslo at de skulle gå gjennom konsekvensene av inngripende tiltak sammen med Folkehelseinstituttet (FHI).
Referater fra møter i Beredskapsutvalget for biologiske hendelser som Aftenposten har fått innsyn i, viser at det ble bedt om en samfunnsøkonomisk analyse av tiltakene. 10. mars bestilte helsemyndighetene en slik analyse. Men bare to dager senere, og før denne analysen var klar, innførte man tiltakene likevel.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie og finansminister Jan Tore Sanner forsvarer beslutningen overfor Aftenposten.
«Norge har en smittevernlov som gjør det mulig raskt å iverksette nødvendige tiltak for å begrense en pandemi med alvorlige helsekonsekvenser for mange mennesker og samfunnet. Disse tiltakene må nødvendigvis iverksettes raskt», skriver statsrådene.
Videre skriver de at «Helsedirektoratet har vurdert at den samfunnsmessige nytten ved smitteverntiltaket overstiger den belastningen og ulempen tiltaket medfører».
«Det er ikke tid til store økonomiske analyser, men tiltakene gjøres ut fra en føre var-tenkning», skriver Sanner og Høie.