Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

SMITTEFARE: – Jeg er redd vi vil nå toppen av vår eksisterende behandlingskapasitet raskt hvis vi ikke umiddelbart får snudd utviklingen, sier lege Gunhild Alvik Nyborg .
SMITTEFARE: – Jeg er redd vi vil nå toppen av vår eksisterende behandlingskapasitet raskt hvis vi ikke umiddelbart får snudd utviklingen, sier lege Gunhild Alvik Nyborg . Foto: GettyImages

Bekymret for at ikke alle forstår alvoret

Lege og forsker med doktorgrad i farmakoepidemiologi Gunhild Alvik Nyborg er sterkt bekymret over mangler i smitteverntiltak under COVID-19 epidemien i Norge.
 
– Blir mange eldre smittet og sykehusene overbelastet, som i Lombardia, kan dødeligheten bli høyere, sier overlege Preben Aavitsland i FHI .

Publisert: 2020-03-14 — 14.27

– Jeg er veldig bekymret over de siste tallene fra Norge i WHOs oversikter, sier lege Gunhild Alvik Nyborg til Dagens Medisin.

Nyborg har tidligere forsket på feilbruk av medisiner hos eldre, og forsker nå på autoimmun sykdom.

I går publiserte Nyborg en kronikk i Dagbladet, hvor hun spør om «hvem som har bestemt at vi skal kapitulere?».

I kronikken tar hun utgangspunkt i tall hentet formiddag 12. mars.

– Der ser det ut til at det bare er noen få land i verden som har høyere smittetall for det siste døgnet enn oss, og det er land med mye større befolkning enn her.

ANSLAG: – Anslagene for dødelighet for de smittede er under 1 %, men den vil påvirkes sterkt av aldersfordelingen av de smittede, siden de eldre har mye høyere risiko, og kvaliteten på behandlingen. Blir mange eldre smittet og sykehusene overbelastet, som i Lombardia, kan dødeligheten bli høyere, sier overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.

Uklart bilde
Nyborg viser i Dagbladet-kronikken fredag at det var uklart hvordan Norge lå an i WHO sin oversikt, og hun mener det dermed fremstår usikkert hvor rask økningen i Norge er. «Norge står oppført med 277 tilfeller totalt og 0 nye tilfeller siste 24 timer per 12.03».

Lørdag er tallene oppdatert til 750 på WHOs sider.

FHI rapporterer lørdag på sine nettsider om 907 bekreftede smittede i sin siste oversikt. Antall bekreftede smittede steg med 156 i går.

VG rapporterer lørdag 1033 bekreftede smittede.

Nyborg viser til at ut fra tallene som kommuniseres gjennom media så «ser det ut til at Norge er blant de land i verden som har høyest smittetall per capita de siste 24 timer».

– Men det er altså vanskelig å si akkurat hvor mange smittede Norge har hatt siste 24 timer ut fra denne oversikten, når tallet fra Norge ikke er rapportert inn til WHO. Fordi vi ikke sikkert vet at alle andre land er oppdatert.

 

Bekymret
Hun er bekymret over uklare retningslinjer for smittevern, og at befolkningen ikke forstår alvoret i situasjonen.

– Jeg har derfor vært aktiv på lukkede fora for leger i sosiale medier, der vi den siste tiden har diskutert alle sider av denne folkehelsekrisen.

– Til slutt la jeg også ut et skriv til mine venner på Facebook, kvelden før man strammet inn reglene, fordi jeg rett og slett ble redd for den faren de kunne utsette seg selv for dersom de ikke fikk den informasjonen de trengte. Innlegget ble delt over 350 ganger, og det viser nok et stort behov for mer presis informasjon.  

Facebook innlegget leser du her.

Nyborg mener at tallene myndighetene bruker for å beskrive kapasiteten i norsk helsevesen ikke reflekterer de tallene man hører fra helsevesenet selv, og at det skaper usikkerhet.

– For høyt anslag
– Anslagene over tilgjengelig behandlingskapasitet fra FHIs rapporter synes gjennomgående å være høyere enn de man får fra andre kilder. Det ser også ut til at anslaget over behov for behandling i sykehus er lavere enn det vi har sett fra andre land. Samtidig har Norge lagt seg på en linje med mindre strenge smitteverntiltak enn mange andre land.

Hun mener anslag over antatt dødelighet synes å være beregnet ut fra et scenario fra før Italia ble så hardt rammet, mens man der nå rapporterer om en dødelighet på godt over 5 prosent.

– I sum ser det ut til at alle beregninger tenderer i retning av å underkommunisere den reelle risikoen vi står overfor.  Jeg er derfor redd vi vil nå toppen av vår eksisterende behandlingskapasitet raskt hvis vi ikke umiddelbart får snudd utviklingen. Det er derfor svært viktig at befolkningen følger henstillingen om å unngå reising både uten- og innenlands, og holde sosial kontakt til så få mennesker som mulig over de neste par ukene, slik at vi kan få bedre kontroll på smittespredningen.

 

Vanskelig å anslå
Det er vanskelig å konkludere om hvor dødelig koronaviruset er, dersom helsetjenesten blir overbelastet.

Folkehelseinstituttet har anslått at dødeligheten ligger gjennomsnittlig under én prosent, men mye høyere blant eldre.

En studie på preprintserveren medrxiv viser til at når helsesystemet brøt sammen i Wuhan, så var dødeligheten på et høyt nivå. Forfatterne skriver de antar at intervensjoner med sosial distansering påvirket utfallet.

NB! Artikkeler på preprintservere er enda ikke vurdert av fagfelle.

En studie som sammenligner mortalitet dividert med en nevner, fjorten dager før dødsfallet, ble også publisert i The Lancet 12. mars. Funnene er konsistent litt over WHOs estimater.

– Må kommuniseres
–  Den reelle risikoen må kommuniseres til befolkningen på en klar måte, slik at de blir i stand til å beskytte seg mot en potensiell dødelig trussel. Befolkningen må få detaljerte, klare råd og inngående kunnskap til hvordan dette viruset har spredt seg til nå, ut fra erfaringer fra Kina, Italia, cruiseskipet Diamond Princess og andre steder, både på hva man har gode og hva man har dårlige erfaringer med.

– De siste 24 timer hadde Kina utenfor Hong Kong totalt sytten nye smittetilfeller, på en befolkning på over en milliard. Åtte av disse var fra innenfor Hubei provinsen, bare tre måneder etter at epidemien startet der.

– Det er få steder i verden det er større risiko for å få påvist smitte enn her akkurat nå. Norske myndigheter planlegger at vi bare skal bremse dette. Vi skal ikke stoppe det. Men fortsatt vet vi ikke hvor farlig dette er. Jeg er uenig i dette og mener vi må ha som mål å stoppe epidemien, slik Kina har klart.


Vil se til Kina

Nyborg mener man må se til Kina og studere i detalj, for å se hvilke tiltak som gjorde at man oppnådde ikke bare å stanse epidemien men også å redusere dødeligheten, som hun viser til «lå på 17,5 prosent i initialfasen». 

– Fra en tidligere rapport fra WHO mener jeg at dødeligheten i Kina i tiden etter 22. februar lå på 0,7 prosent. Det er en bragd. Vi har mye viktig å lære av kineserne. Og vi må lære fort.

Hun peker på at flere land i Asia antakeligvis har fått til dette ved å tillate eksperimentell bruk med diverse cocktails, med antivirale medisiner.

Nyborg peker på at Norge heller ikke har opprettet noen sentre der folk med behov for å sitte i karantene kan oppholde seg trygt i den tiden.

 

– Gjør som myndighetene sier
– Folk skal bo sammen med familiene sine, som da nødvendigvis må bli smitteeksponert dersom personen i karantene er smittet. Dermed spres smitten enda raskere. Vi har tomme flyktningemottak som kunne vært tatt i bruk i tidlig fase. Men det er nok mindre aktuelt tiltak nå. Her er alt i forandring hele tiden, både hvilke områder som er mest utsatt og hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige. Derfor må vi forholde oss til de råd vi får fra helsemyndighetene, sier hun. 

– Vi må bruke alle virkemidler vi kan tenke oss i å begrense smittespredning. Hvis alle holdt seg unna hverandre kunne vi teoretisk være tilbake i null i løpet av 14-21 dager, hvis man går ut fra at de som utvikler symptomer i løpet av denne tiden blir vellykket isolert etter symptomdebut. Dette er ikke mulig i praksis, for vi kan ikke isolere oss fullstendig fra hverandre – men dette ser jo ut til at det kan stoppes, hvis befolkningen er innstilt på å kjempe hardt og vi får god, hyppig og realistisk veiledning underveis.

 

– God oversikt
Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet (FHI) svarer på vegne av Helsedirektoratet og FHI på hva slags oversikt de har i Norge, og hvor mange de har testet per innbygger:

– Vi tror oversikten er ganske god. Vi tester mer per capita enn andre vestlige land. Men dette er et virus som kan spre seg skjult, mellom folk som har få eller ingen symptomer, så fullstendig oversikt får vi aldri. Når vi tester mer, avdekker vi mer og får dermed høyere tall enn mange andre land. Om lag to tredeler av våre tilfeller er hjemvendte skiturister fra alpene; den utfordringen vil synke nå, sier han til Dagens Medisin.

– Hvordan ser testkapasiteten vår ut i sammenligning med andre land?

– I Norge er den er god og økende, men ikke så god som i Sør-Korea, men vi har ikke løpende oversikt over andre land. Det er viktig nå er å fange opp dem som får alvorlig sykdom, sier han.

Sør Korea er et av landene i verden som har testet flest personer for COVID-19, og har ifølge BBC kapasitet til å teste om lag 20.000 personer hver dag.

Dataforsker Biljana Stangeland i Mindshift har skrevet om dette nylig i Aftenposten.

– Hva vet vi om dødeligheten på viruset dersom helsetjenesten blir overbelastet?

– Anslagene for dødelighet for de smittede er under 1 %, men den vil påvirkes sterkt av aldersfordelingen av de smittede, siden de eldre har mye høyere risiko, og kvaliteten på behandlingen. Blir mange eldre smittet og sykehusene overbelastet, som i Lombardia, kan dødeligheten bli høyere.

– I hvilken grad vurderer dere isoleringstiltak?  

– Vårt råd er at folk som blir syke med feber, hoste eller tung pust holder seg hjemme, uansett om de er testet, slik de ville gjort hvis de fikk influensa. Så skal selvfølgelig de som har fått påvist smitten eller som venter på prøvesvar, holde seg hjemme.

– Hvorfor er ikke grensene stengt?

– Det er ikke smittede utlendinger som kommer til Norge som driver denne epidemien framover. De utgjør et helt marginalt problem, og det blir mindre for hver dag. Nå kan smittefaren være like stor på Majorstua som på Majorca, så stenging av grensene har lite for seg. Et slikt tiltak har store negative ringvirkninger for import av nødvendige varer, og varigheten kan jo bli lang. Vårt råd er å la være, men nordmenn må nøye vurdere om de trenger å reise utenlands denne våren.

Aavitsland påpeker at alle må huske på at god hygiene og mindre sosial kontakt er kraftfulle virkemidler for å bremse spredningen. Han oppfordrer folk til å følge de fire hold-reglene:

• Hold deg ren på hendene, unngå å forurense hendene ved å ta på andre mennesker og gjenstander ute, unngå å ta deg i ansiktet og vask overflater som mange tar på.

• Hold deg hjemme hvis du får symptomer som kan skyldes covid-19, uansett hvor du har vært; testing er ikke nødvendig.

• Hold avstand til andre, jobb hjemmefra hvis du kan, unngå forsamlinger.

• Hold kontakt med dine eldre slektninger og eldre venner som er mer utsatt for alvorlig sykdom; hjelp dem hvis de ikke ønsker å gå ut.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!