Ja takk til generisk forskriving
Den samfunnsøkonomiske gevinsten av generisk bytte er enorm. Derfor er det gledelig at stadig færre er negative til medisinbytte i apotek.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Innlegg: Oddbjørn Tysnes, direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen
I DAGENS MEDISIN 13. februar uttrykte Ida Helene Dahl Torp bekymring for at forbrukerne blir pålagt ansvaret for å spare samfunnet for unødvendige ekstrautgifter ved å akseptere medisinbytte i apotek.
Torp peker på at legene heller må benytte virkestofforskriving – eller forskrive rimeligste alternativ.
EN GOD IDE. Virkestofforskriving er en god ide, som også i noen grad benyttes. Det gjør det lettere for både pasient og apotek å sikre lavere utgifter til legemidler uten at det reduserer pasientenes behandlingseffekt eller trygghet, og uten at «legemiddelbytte» blir et tema.
Når virkestoff-forskriving ikke benyttes, må apoteket fortsatt bytte til billigste likeverdige legemiddel. Legen har ikke kunnskap om hvilket legemiddel som er billigst i det apoteket pasienten bruker, så det er ikke en løsning å be legene om å forskrive rimeligste alternativ.
Fellesskapet kan spare mer enn to og en halv milliard kroner hvert år
Hvis alle takker ja til bytte, eller legene bruker generisk forskriving, sparer fellesskapet mer enn to og en halv milliard kroner hvert år.
TRYGT – OG LØNNSOMT. I denne diskusjonen må vi ikke glemme at generisk bytte er trygt. Apotekene kan bare bytte mellom ulike merker av samme medisin når Statens legemiddelverk har besluttet at legemidlene er likeverdige, og at det er trygt å bytte.
Den samfunnsøkonomiske gevinsten av generisk bytte er enorm. Det er derfor gledelig at stadig færre er negative til medisinbytte i apotek. Undersøkelser viser at to tredeler av befolkningen har opplevd å bli spurt om å bytte til et likeverdig legemiddel. Av dem mener 80 prosent at det er positivt, eller ikke spiller noen rolle.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Dagens Medisin 04/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen
