Enige om utfordringsbildet, men hva skal til?

Felles for alle som uttaler seg i Akson-debatten, er enighet om at det er nødvendig med et digitalt løft for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og samhandlingen mellom aktørene, ikke minst på legemiddelområdet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Kristin Weidemann Wieland

Innlegg: Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS

LEDER Susanne Monica Prøsch i Norsk forening for allmennmedisins EPJ-utvalg sparker godt ifra seg. Dette rettferdiggjør ikke min tidligere uttalelse om at hennes virkelighetsbilde ikke stemmer. Respekten for andres virkelighetsoppfatning er grunnleggende i all dialog, og jeg beklager at en slik formulering ble brukt.

Det som burde ha stått, er at KS har en annen oppfatning enn Prøsch av behovet for Akson som felles journalløft for kommunene.

Mye annet av det hun skriver, er vi faktisk enige om.

VI BYGGER FELLESSKAP. Vi er ytterst ydmyke for dagens utfordringsbilde – og for hva som skal til for å løse oppgaven. Det finnes ikke ett system, eller ett IT-prosjekt, som er den magiske sølvkulen. KS sine posisjoner på e-helse utvikles i tett samhandling med ledere og fagfolk i kommunene, også i Sandefjord. Ikke minst jobber vi svært tett med Oslo og deres dyktige e-helsefolk om både Akson og andre prosjekter.

Leger og andre helsearbeidere i kommunene deler ikke alltid oppfatning om verken behov eller løsning – vår oppgave er å bygge fellesskap. Behovet for fremdrift i arbeidet med Pasientens legemiddelliste har blitt løftet frem i alle de nasjonale prioriteringsarenaene KS deltar i. Det samme er frustrasjonen over at dette ble nedprioritert i siste statsbudsjett til fordel for Snowmed.

KUNSTIG UENIGHET. Akson-debattens hovedutfordring er at de som deltar, ofte har ulike bilder av hva tiltaket handler om. Dermed diskuteres det med ulike utgangspunkt, og mediedebatten preges dels av kunstig uenighet.

KS har støttet forprosjektet fordi våre medlemmer, inkludert helsearbeidere og toppledere, har ønsket å gå sammen med nasjonale myndigheter om et nødvendig langsiktig digitaliseringsløft for den kommunale helse- og omsorgstjenesten med samhandling i sentrum. Dette ble senest bekreftet av KS øverste styrende organ, Landstinget i forrige uke.

STEGVIS TILNÆRMING. Prinsippene som KS, i samspill med medlemmene og Legeforeningen, la til grunn da vi i fellesskap i fjor ga støtte til å sette i gang forprosjektet, handler i stor grad om å ta ned risiko og bygge fleksibilitet, og har vært utgangspunktet for all vår medvirkning i arbeidet. De handler om stegvis tilnærming og realisering med utgangspunkt åpen arkitektur tilrettelagt for fremtidig innovasjon, herunder vurdering av plattformtilnærming. Like viktig er arbeidsflater tilpasset den enkelte helsearbeider – s og den informasjonen de har behov for å dele.

Vi fremhevet i fellesskap behovet for helhetlig porteføljestyring av tilgrensende initiativ der gjennomføring av samhandling om legemidler har høyest prioritet. Realisering av Akson som målbilde må starte nå, med utprøving av de samhandlingsløsningene vi har.

Vi sitter neppe med hele svaret på om vi opplever oppgaven som løst når direktoratet leverer endelig styringsdokument

STRAM TIDSPLAN. Direktoratet har, gjennom oppdraget fra HOD, fått en kompleks og krevende oppgave med svært stram tidsplan. Ikke bare KS, kommunene og fastlegene, men også HOD som oppdragseier, har sine forventninger til hva som må innfris. Vi sitter neppe med hele svaret på om vi opplever oppgaven som løst når Direktoratet leverer endelig styringsdokument. Ikke minst må det beskrives tydelig hvordan det hele må organiseres og styres for å ha mulighet til å lykkes. Ansvarsforholdene må være krystallklare og risikoen håndterbar. Det er ikke et gitt utfall.

Fra kommunenes side er vi overbevist om at det er avgjørende at kommunene sikres god innflytelse – men vi trenger også et sterkt nasjonalt eierskap. Dette berører hele helsetjenesten.

HVA ER ALTERNATIVENE? Det er alltid lett å være kritisk. Det få av kritikerne har lagt frem, er reelle alternativer. Alle er enige om at vi må satse på samhandlingsløsninger, det står også i sentrum for Akson, poenget er hvordan de skal realiseres i tjenesten.

Samhandlingsløsningene må faktisk ha en struktur å samhandle med og om, og ikke bare hos fastlegene. Og det er der kommunene er tydelige i sitt budskap om at de ønsker å lykkes som fellesskap, ikke hver for seg. Og da blir også dette KS sin agenda.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS