Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

 – Som styremedlem er jeg opptatt av at det er pasientens behov som skal styre hvor mange ansatte som er på jobb, samtidig som jeg har respekt for at virksomheten skal gjennomføres innen rammene av de budsjettene som er demokratisk vedtatt, sier førsteforfatter av studien, Kirsten Brubakk.

– Som styremedlem er jeg opptatt av at det er pasientens behov som skal styre hvor mange ansatte som er på jobb, samtidig som jeg har respekt for at virksomheten skal gjennomføres innen rammene av de budsjettene som er demokratisk vedtatt, sier førsteforfatter av studien, Kirsten Brubakk.

Norsk studie: Arbeidspress hos sykepleiere påvirker dødelighet

– Vi kan si at det i våre funn er potensial for å redde liv, sier førsteforfatter Kirsten Brubakk.

Brubakk står bak en ny norsk studie som har undersøkt om det er sammenheng mellom opplevd arbeidsmiljø på sykehus – og dødelighet.

Sykepleiernes arbeidsbelastning og ledelsesengasjement hadde sammenheng med dødelighet første uke etter innleggelse, konkluderer studien, som er publisert i BMJ Open.

“Skal det gå bra med pasientene, kan man ikke øke arbeidsbelastningen.”

- Kirsten Brubakk

Studien er utført blant pasienter som er innlagt med akutt hjerteinfarkt, slag og hoftebrudd og de ansatte ved avdelingene hvor pasientene ble behandlet.

Leder-engasjement
Kirsten Brubakk er sykepleier og førsteforfatter av studien.

Hun viser til at man med relativ stor sikkerhet kan si at arbeidsmiljøet betyr noe for dødeligheten til pasientene:

– Dette bekreftes av funn i store internasjonale studier som viser at arbeidsbelastningen for sykepleierne påvirker hvordan det går med pasientene. Man bør derfor interessere seg for de ansattes arbeidsbelastning og lederes engasjement for å understøtte arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet, sier Brubakk til Dagens Medisin.

– To faktorer har, i internasjonale studier, vist seg å ha betydning når det kommer til sykepleiernes arbeidsmiljø og hvordan det går med pasientene, påpeker hun:

– I tidligere studier har det vært vist at andelen av sykepleiere med bachelorutdanning og arbeidstidsordninger påvirker dødeligheten blant pasientene. I Norge har alle sykepleiere en bachelor-grad. Nær 90 prosent av pleiepersonell i norske sykehus er sykepleiere, og generelt er arbeidstid og rettigheter godt regulert, sammenlignet med resten av verden. Når vi da også finner en slik sammenheng her, kan det styrke vår antakelse om at arbeidsmiljøet har betydning, sier hun.

Potensial for å redde liv
Totalt 46. 026 pasienter innlagt med de overnevnte tilstandene er inkludert i studien. 8800 svar fra en spørreundersøkelse blant leger, sykepleiere og ledere ved 56 enheter i perioden 2010 til 2012 er inkludert. En svakhet ved studien er at man ikke vet hvor syke pasientene i studien er.

– Noen av disse pasientene dør som følge av sykdommen sin, uavhengig av kvaliteten på tjenesten. Hadde vi hatt slike data, kunne vi i større grad ha korrigert for dette.

– Men vi kan si at det i våre funn er potensial for å redde liv, sier Brubakk.

Konserntillitsvalgt
Brubakk har også lang erfaring som konserntillitsvalgt for Unio, og hun sitter i styret i Helse Sør-Øst RHF.

– Kan det at du er tillitsvalgt for sykepleierne, ha påvirket hvordan svarene i studien tolkes?

– Nei, dette er en studie som er planlagt og gjennomført etter de vanlige kriterier som legges til grunn for denne typen arbeid, slik at min faglige bakgrunn ikke har påvirket resultatet av studien. Vi har brukt vanlige statistiske metoder og beregnet dataene vi hadde, sier Brubakk, som viser til at de øvrige forfatterne er leger og statistikere.

– Men motivasjonen for å gjennomføre denne typen forskning, kan nok ha sammenheng med min erfaring som tillitsvalgt.

–  Vår studie antyder at for å kunne sette pasienten i sentrum, må de ansatte stelles godt med. Som styremedlem er jeg opptatt av at det er pasientens behov som skal styre hvor mange ansatte som er på jobb, samtidig som jeg har respekt for at virksomheten skal gjennomføres innen rammene av de budsjettene som er demokratisk vedtatt.

– Men skal det gå bra med pasientene, kan man ikke øke arbeidsbelastningen.

Gjelder ikke leger
Studien har også sett på om det samme gjelder for leger: Det var ikke noen statistisk signifikant sammenheng mellom legers arbeidsmiljø og dødelighet.

– Det var overraskende. Vår hypotese er at metoden vi har brukt, ikke tar høyde for at legene gjerne er organisert på en annen måte; de jobber ved flere sengeposter. Dette kan gjøre at deres svar i mindre grad kan knyttes til behandlingen av de pasientene som er inkludert i studien, sier hun.

Syvdagers-dødelighet

I studien har man sett på syv dagers dødelighet, og ikke 30 som er mest vanlig. Dette forklarer Brubakk slik:

– Den gjennomsnittlige liggetiden for pasienter inkludert i studien er på om lag åtte dager. Samtidig vet vi at en ikke ubetydelig andel av disse pasientgruppene dør etter utskriving. For å sikre at vi studerte den delen av pasientforløpet som er påvirket av de arbeidsforholdene som vi har målt i studien, valgte vi å bruke syv dagers dødelighet og ikke 30 dagers dødelighet, som er mest vanlig. Da ville resultatene ha blitt påvirket av faktorer etter utskriving.

Studien er for øvrig en del av Brubakks PhD.-arbeid med fokus på konsekvens av ulike organisatoriske forhold på kvalitet og pasientsikkerhet.

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!