Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Flere farmasøyter vil gi bedre legemiddelberedskap

Vi trenger flere studieplasser i farmasi, og vi trenger dem spredt rundt omkring i hele landet. Vi håper at norske myndigheter gir universitetene de forutsetningene som trengs for å utdanne flere farmasøyter.

Dag Rune Olsen

Kronikk: Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB)
Per Bakke, dekan ved Det medisinske fakultet, UiB
Reidun Lisbet Skeide Kjome, leder ved Senter for farmasi, UiB

I 2019 SÅ vi stadig flere varsler om legemiddelmangel i Norge. 1. januar meldte NRK at Statens legemiddelverk registrerte 1245 tilfeller av legemiddelmangel i 2019, mot 684 i hele 2018.

Dette demonstrerer hvor sårbare vi har blitt når legemiddel- og råvareproduksjon foregår langt utenfor landets grenser – og dermed norske helsemyndigheters kontroll.

Les også: Mangelfull utredning om medisinmangel

Per Bakke

MANGEL PÅ MEDISINER. Nylig rapporterte også NRK at helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og Helsedirektoratet vurderer å kjøpe inn råvarer slik at vi kan produsere våre legemidler selv i Norge ved prekære behov.

Leder Rønnaug Larsen i for Norges Farmasøytiske Forening mener Høie er for defensiv, og at vi bør produsere råstoff selv. Hun mener at Norge kan ta sikte på å forsyne både seg selv og det europeiske markedet med for eksempel penicillin.

Universitetet i Bergen (UiB) støtter dette forslaget. Innkjøp og lagring av råstoff vil bedre beredskapen marginalt ettersom råstoff også lett kan bli en mangelvare på det globale medisinmarkedet.

MANGEL PÅ FARMASØYTER. Men det er ikke bare legemidler og råstoff som er en knapp ressurs: Også farmasøyter som kan stå for produksjonen, er det mangel på. De norske farmasiutdanningene klarer ikke å levere nok farmasøyter til å dekke dagens behov.

Om lag halvparten av de nye farmasøytene som hvert år får autorisasjon som helsepersonell i Norge, kommer fra utlandet. Farmasistudentene fra UiB har ofte jobb allerede et halvt år før de fullfører sin grad.

Les også: Mer åpenhet vil hindre medisinmangel

AVGJØRENDE KOMPETANSE. Farmasiutdanningene er de eneste profesjonsutdanningene der det inngår opplæring og trening i produksjon av legemidler. Hvis Norge skal kunne drive egenproduksjon av råstoff og legemidler, er vi helt avhengig av personell med denne kompetansen: Fagfolk med både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter om legemiddelkjemi, legemiddelformulering og -fremstilling, kvalitetssikring og legemiddelbruk.

“Farmasøytene er grunnmuren i en nasjonal legemiddelproduksjon og dermed kritisk for beredskapen”

Farmasøytene er viktige i alle leddene som håndterer dagens mangelsituasjon. De jobber i Statens legemiddelverk og Helsedirektoratet med å regulere markedet, de håndterer mangelsituasjoner fra dag til dag og finner løsninger for enkeltpasienter på apotekene, sykehusene og i primærhelsetjenesten. Ikke minst er de avgjørende for selve legemiddelproduksjon i industrien.

FLERE MÅ UTDANNES! Vi trenger flere studieplasser i farmasi, og vi trenger dem spredt rundt omkring i hele landet.

Vi håper norske myndigheter gir universitetene de forutsetningene som trengs for å utdanne flere farmasøyter.

Farmasøytene er grunnmuren i en nasjonal legemiddelproduksjon og dermed kritisk for beredskapen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 01/02-2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!