Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Diagnostikk og rutiner ved dødsfall og donasjon

Etter at FHI-rapporten ble publisert, har Bestillerforum lagt opp til en prosess for det videre arbeidet med rutiner for donasjon ved hjerte- og åndedrettsstans. Dette er en prosess vi ønsker velkommen.

Publisert: 2020-01-20 — 14.15
Dag W. Sørensen

Innlegg: Dag W. Sørensen, donoransvarlig lege ved Oslo universitetssykehus (OUS)
Stein Foss, transplantasjonskoordinator ved OUS

VI VISER TIL kronikken fra UNN-overlege Geir Bjørsvik i Dagens Medisin 9. januar 2020, under tittelen «Utredningen om donasjon ved hjerte- og åndedrettsstans».

Artikkelen inneholder flere uttalelser som vi ønsker å kommentere.

ULIKE KRAV. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har fått kritikk fra Helsetilsynet på grunn av lovbrudd for mangelfulle rutiner ved organdonasjon. Kritikken gjaldt vurdering av bildeundersøkelse for tap av blodforsyningen til hjernen for pasienter som ligger i respirator, såkalt Donation aften Brain Death (DBD).

Stein Foss

Transplantasjonsloven stiller spesielle krav til dødsdiagnostikk ved denne type dødsfall og donasjon. Loven stiller andre krav til diagnostikk ved øvrige dødsfall der pasienten ikke lenger ventileres med respirator, i denne sammenheng controlled Donation after Circulatory Death (cDCD). I ingressen og videre i kronikken blander Bjørsvik begrepene «hjertedød», det vil si cDCD og DBD, noe som kan forvirre.

FORSVARLIG. Tidligere er cDCD og rapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI) omtalt i Dagens Medisin under tittelen: «Omstridt organdonasjon er ikke i strid med loven».

Folkehelseinstituttets faggruppe kom frem til modifikasjoner ved dødsdiagnostikk som gruppen ønsker å innarbeide

Rapporten fastslår at denne type organdonasjon (DCD), er lovlig, at organkvaliteten er på lik linje med den tradisjonelle metoden (DBD).

Det er anført i rapporten at man med «noen små modifikasjoner (vår utheving) vil kunne gjennomføre cDCD på en forsvarlig måte». Denne formuleringen er grunnlaget for vår uttalelse om at endringene er av mindre karakter. Vi ønsker likevel å presisere at faggruppen, i enighet, har kommet frem til modifikasjoner ved dødsdiagnostikken som vi ønsker å innarbeide.

KRITIKKEN. Kronikken til Bjørsvik viser videre til tre punkter som er påpekt av kritikerne:

  • «Protokollen inneholder ikke en konkret påvisning av at hjertet mekanisk har stanset (asystoli), men kun et indirekte og usikkert mål for blodtrykk, målt i en perifer blodåre».

Fakta: cDCD utføres i elleve land i Europa. Av disse bruker Sverige og syv andre land arterietrykksmåling for å påvise pulsløshet, slik forslaget er i Norge. Noen land benytter i tillegg andre metoder for å påvise hjerte- og åndedrettstans – hvor EKG-monitorering er blant de vanligste.

  • «Protokollen foreskriver både smertestillende og sovemedisin under tilbaketrekking av intensivmedisinsk behandling».

Fakta: cDCD vil kunne gjennomføres kun dersom behandlende leger har bestemt å trekke tilbake livsforlengende behandling. Palliasjon med smertestillende og sedasjon, etter retningslinjer beskrevet i nasjonal veileder «Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling», er vanlig klinisk praksis. cDCD prosedyre følger anbefalingene i omtalte nasjonale veileder.

  • «Protokollen forutsetter altså ingen beskrivelse av åndedrettstans».

Fakta: Prosedyren forutsetter hjerte- og åndedrettsstans, men faggruppen er enig i at dette punktet skal presiseres i den nye prosedyren.

KOPI FRA USA. Bjørsvik skriver til slutt at «OUS sine representanter har i ekspertgruppens møter fremholdt at protokollens utgangspunkt har vært de britiske retningslinjene for DCD».

Fakta: Vi har aldri hevdet at OUS-prosedyren har sitt utspring i fra de britiske retningslinjer. Vårt arbeid startet i 2006 og prosedyren er en kopi fra Michigan, USA. Prosedyren er i dag identisk med den prosedyren som benyttes ved de fleste cDCD donasjonene i Frankrike, og som nå innarbeides i flere land.

VEIEN VIDERE. Vi vil påpeke at Fylkeslegen i Oslo, i 2009, ba Helsetilsynet om en vurdering av lovlighet ved cDCD. Tilsynet vurderte dette og skrev i 2009 at «Det fremgår av direktoratets vurdering at det ikke er rettslige hindringer for konstatering av død slik prosjektet legger opp til. På bakgrunn av dette finner Statens helsetilsyn at det ikke er grunnlag for en nærmere tilsynsmessig oppfølging av denne saken».

Etter at FHI-rapporten ble publisert, har Bestillerforum lagt opp til en prosess for det videre arbeidet.

Vi ønsker denne velkommen.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatterne oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at de begge har sittet i faggruppen som Folkehelseinstituttet opprettet.

Dagens Medisin 01/02-2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!