Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Artikkelbilde
– Realiteten er at det er en forsvinnende liten forskjell på å gjøre en skikkelig jobb og å gjøre en drittjobb. Det koster ikke mye for kommunene å investere i kvalitetsarbeid for fastlegen om man legger litt arbeid i det, har tilstedeværelse og er dedikerte, sier kommuneoverlege i Molde, Cato Innerdal. Foto: Anne Grete Storvik

– Ledelse av fastleger handler om tillit

«Styringspisking» er ikke oppskriften på god ledelse av fastleger, mener kommuneoverlege Cato Innerdal.

Publisert: 2019-12-06 — 14.01

HELSEDIREKTORATET/STORO (Dagens Medisin): – Gjennomgangstonen når folk snakker om fastlegene, er at de omtales som vanskelige å samarbeide med, at de er vanskelige å få med på kommunalt kvalitetsarbeid, at de kun er interessert i egen virksomhet, og å sitte på kontoret og tjene penger, innledet Cato Innerdal på Fastlegekonferansen som ble avholdt i Oslo torsdag.

Glad i hest?
– Dette er ikke riktig. Virkeligheten er en ganske annen, sa Innerdal, som er kommuneoverlege i Molde.

– Gjennom karrieren min har jeg hatt mange gode sjefer, og det jeg har sett er at de har gjerne hørt på medarbeidernes utfordringer. Og ikke minst har de benyttet seg av kompetansen deres. Fastlegene har de samme behovene.

 – Og så er spørsmålet om man må være lege for å lede leger?, sa Innerdal som innledet svaret med følgende eksempel:

– Tidligere i høst ble treneren til hekkeløper og sunnmøring Karsten Warholm, spurt om fortiden som sprinter var en fordel når han skulle trene toppidrettsutøveren Warholm. Da svarte treneren slik: Må du ha vært hest for å bli en god jockey?

– Så, må du være lege for å lede leger? Min personlige oppfatning er at det i alle fall hjelper å være glad i hest, sa Innerdal, som høstet applaus og latter fra salen.

Innerdal understreker at ledelse av fastleger ikke handler om at «kommunen skal dytte på fastlegene nye oppgaver», men om å skape tillit.

Han viste til et prosjekt i kommunen som nettopp ble initiert på bakgrunn av tilbakemeldinger i medarbeidersamtaler med alle fastlegene i Molde - om hva de opplevde som vanskelig i arbeidshverdagen.

– Nesten alle sa at forskrivning av vanedannende medisiner var vanskelig, og basert på det startet vi et arbeid som ble opplevd som meningsfullt.

Prosjektet, tidligere omtalt i Dagens Medisin her, resulterte i at det ble rekvirert markant færre definerte døgndoser benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler i kommunen sammenlignet med året før.

«Fremmedelement»
– Kommunen blir veldig ofte oppfattet som et fremmedelement, og derfor må leder av fastlegetjenesten gjøre det givende å være med, framfor å drive styringspisking, er Innerdals budskap.

– Kvalitetsarbeid er også avhengig av tillit. Realiteten er at det er en forsvinnende liten forskjell på å gjøre en skikkelig jobb og å gjøre en drittjobb. Det koster ikke mye for kommunen å investere i kvalitetsarbeid for fastlegen om man legger litt arbeid i det, har tilstedeværelse og er dedikerte.

– Kommunen trenger hjelp fra sentrale myndigheter fordi rammebetingelsene for ledelse av fastlegetjenesten ligger utenfor kommunens kontroll. Men mye av det som kommunen gjør, som å drive en god fastlegetjeneste, har vi kontroll på, sa Innerdal.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 06.12.2019 16.23.02

    Lege

    Hest? Vil det hele kunne løses gjennom systemfokusert ledelse - eller «Systems Leadership» i nytale? Tillit er noe som kun bygges opp over tid, og jeg lurer på hvor lang tid det 365 nasjonale kommunale leder- og FLOeierskap ventelig å må bruke på slike prosesser. Gjensidig tillit tar vel ennå lenger tid. Werner Christie etterlyser nytenkning hos lederskapet, og noe gammelt lederskap må simpelthen skiftes ut. Hvem evner å si opp kommunale ledere? Dette har også med fastlåst kultur og u-kultur å gjøre. Det å kunne styre mot nye mål, bedre løsninger og endrede arbeidsmåter for fastleger i et slikt ideologisk spenningsfelt, er utfordrende. Det oppstår uløselige floker, såkalte «wicked problems». De skapes eller forsterkes ikke sjelden ved at gamle ledere eller politikere prøver å «ta grep», som ofte blir forenklede, endimensjonale og unyanserte løsninger på de kompleksiteten. FLO-fordommer eller «cognitive biases» er politikere selv er ofre for, fastlåst i mentale modeller og NPM-mønstre.

  • Sven Richard Haugvik 06.12.2019 18.16.02

    Lege

    Litt om kvalitet og paradoksene: 1) Spesialisering i allmennmedisin er ikke forskriftregulert (FLO-loven) 2) 356 norske kommuner har ansvaret for kvalitet i FLO og fastlegens(FL) kvalitet spriker i 365 retninger 3) KS bekrefter at det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder organisering, oversikt, oppfølgingsREGIMER mv. av FL 4) KS bekrefter at kommuneoverlegene kan ha flere interesser når fastlegene forhandler, noe som trolig ikke bidrar til god forvaltningskultur i helsesektoren 5) Et viktig funn er at kommuneoverlegestillingene, sammen med resten av lederskapet, er betydelig underdimensjonert for å kunne ha en proaktiv rolle i ledelsen av FL 6) KS-kartleggingen viser samtidig at denne rollen fremstår som vag – nesten helt forvitret i noen komm 7) Prioriteringen av ressurser til den medisinsk-faglige ledelsen av FL er også kritisk, med tanke på fokuset og utviklingen av «det forbyggende» i kommunene. Gjennomgående lav kompetanse om takstsystemets virkninger i kommunene!

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!