Øl og vin blir høyt insulin

Diabetes og alkohol kan være en uheldig kombinasjon: De som har diabetes, bør ta noen forholdsregler – og fastlegene må hjelpe på vei.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Mette Engebretsen

Kronikk: Mette Engebretsen, leder for markedstilgang og samfunnskontakt, ‎Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care

GLEDENE OG DET seremonielle ved bruk av alkohol har en prominent plass i det sosiale livet i Norge. Jeg skal ikke moralisere over det, men jeg vil advare om hvor skadelig alkohol kan være for særlig én gruppe nordmenn – dem av oss som lever med diabetes.

Alkohol påvirker vår evne til å regulere blodsukkeret. Derfor er det ekstra viktig at de som lever med diabetes, er restriktive med alkoholinntaket. Når leveren vår er opptatt med å forbrenne alkohol, produserer den mindre sukker. Det kan føre til at blodsukkeret raser nedover. Alkoholen gjør også at vi ikke merker lavt blodsukker så godt som ellers.

UHELDIG KOMBINASJON. Lavt blodsukker, eller føling, kan føre til nedsatt bevissthet, desorientering, talevansker, kramper og lammelser. Blir blodsukkernivået lavt nok, kan man også få insulinsjokk. Alt over én alkoholenhet – tilsvarende cirka 12 gram alkohol – kan øke risikoen for dette. Jo mer alkohol, desto mer øker risikoen.

Diabetes og alkohol kan derfor være en uheldig kombinasjon. Dette betyr ikke at de som har diabetes, må avstå fra alkohol, men at de må ta noen forholdsregler – ogg at fastlegene må hjelpe på vei.

Mange av oss er i faresonen. Over 400.000 lever med type 2-diabetes, en av våre største folkesykdommer. Men halvparten vet ikke om det. De som vet, kan selv ta ansvar for eget alkoholinntak og ta sine forholdsregler. Det kan ikke de som ikke vet. De vet rett og slett ikke at det for dem i verste fall kan være livstruende å drikke alkohol.

Kan fastlegene holde øye med pasienter som har disposisjoner eller symptomer på type 2-diabetes?

OND SPIRAL. Fastlegene bør derfor holde øye med pasienter som har disposisjoner eller symptomer på type 2-diabetes. En diagnose er en forutsetning for å kunne håndtere diabetes på en god måte.

Psykisk helse må på dagsordenen. De som selv ikke lever med en kronisk lidelse, forstår ikke nødvendigvis hvordan en kronisk lidelse som diabetes kan påvirke den psykiske helsen. Diabetes er først og fremst egenbehandling. Den som har diabetes, må kontinuerlig passe på eget blodsukker, følge opp og regulere det gjennom kost eller medisiner.

Det betyr å leve med en sykdom som påvirker både det sosiale og egen mestring i skole og arbeidsliv. Det kan føre til psykisk uhelse. Vi vet at det er en sterk sammenheng mellom den psykiske helsen vår og alkoholbruk. En ond spiral vi ikke helt vet omfanget av, men som det er grunn til å tro at gjelder også for dem av oss med diabetes.

FORHOLDSREGLENE. Fastlegene møter diabetespasientene én gang i året, i en såkalt årskontroll. Dialog om farene ved alkoholbruk og diabetes må inngå i årskontrollen, og fastlegene må ta initiativet. Undersøkelser viser at dialog kan bidra til å redusere alkoholbruken betydelig.

Altså kan kunnskapsdeling alene bidra til at diabetespasienter tar sine forholdsregler; moderat alkoholinntak og oppfølging av eget blodsukkernivå når man drikker, og før man legger seg.

Symptomene ved føling og høyt alkoholinntak kan ligne hverandre. Enkelte er brakt inn til politiet der føling har blitt mistolket som beruselse. Dette kan være kritisk. De trenger sukker, ikke arrest.

ÅPENHET. Personer med diabetes må derfor være åpne om at de har diabetes, slik at personer rund dem kan gripe inn. I tillegg bør de bære identifikasjon som viser at de har diabetes. Da kan slike situasjoner unngås.

Kanskje blir jeg av noen oppfattet som moralistisk når jeg maner til måtehold. Like fullt er det viktig kunnskap og et viktig budskap. Moral eller ikke. Faktum er at alkoholinntak, selv i små mengder, øker faren for alvorlige hendelser ved mange sykdommer – ikke minst ved diabetes. Så håper jeg at flest mulig leser dette som et velment innlegg i debatten og ikke tar det som en streng pekefinger.

Interessekonflikt/disclaimer: Artikkelforfatteren er ansatt i Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care (en del av Roche-gruppen), som har mer enn 40 års erfaring med utvikling av medisinsk utstyr til egenkontroll og behandling av pasienter med diabetes. Selskapet har hovedkontor i Basel, Sveits og har rundt 92.000 ansatte i mer enn 100 land.

Dagens Medisin 20/2019, fra Kronikk og debatt-seksjonen

Powered by Labrador CMS