Metode – eller sykmelding?

Kognitiv terapi er bra og samtale med andre i samme situasjon er supert, men pasienten trenger frihet fra ansvaret på jobb. Sykmelding gjør det mulig å konsentrere seg såpass frisk at man klarer jobben.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Oddmund Harsvik

Innlegg: Oddmund Harsvik, ansvarlig redaktør av Gatemagasinet Klar og leder av Stiftelsen Klar

JEG VISER TIL kronikken «Metode fremfor en sykmelding?», der fastlege Cathrine Abrahamsen ved Nøtterøy Legesenter håper at sykmelding på sikt kan erstattes med forebygging og kognitiv terapi. Jeg kan være litt enig, men bare litt: Hvis Abrahamsen med hånden på hjertet kan si at hennes metoder bidrar til at absolutt alle med depresjon får hjelp, er det kjempebra. Men jeg har min tvil.

Først og fremst er jeg sterkt uenig i at depresjon og angst er «lette psykiske lidelser». Alle psykiske lidelser er tunge. Det kan være tegn på demens, Alzheimers og mange andre sykdommer. Men depresjon i seg selv er også en alvorlig lidelse – som tar mange liv. Svært mange som lider av depresjon og angst, tar sine liv. Dette bør du, som spesialist i allmennmedisin og veileder for fastleger i spesialisering, ha kunnskap om.

SYKMELDINGEN. Jeg har helt siden barndommen slitt med lettere depresjoner, vært ofte mollstemt, som jeg har sjølmedisinert ved å bruke/misbruke alkohol. Alkoholen misbrukte jeg fra jeg var 16 – og inntil det året jeg fylte 39. Da søkte jeg hjelp til å korke flaska, noe som nok har bidratt til at jeg denne måneden får oppleve å fylle 69 år.

For tre år siden ble jeg rammet av hjerneslag. I forhold til min kone som fikk samme sykdommen for 11 år siden, kom jeg lett fra det fysisk. Men psykisk fikk jeg et svart teppe tredd nedover hjernen min. Jeg gikk inn i den mørkeste tilstanden av depresjon jeg noensinne har kjent på. Til tross for dette gikk jeg tilbake i jobb som redaktør for Gatemagasinet Klar etter tre måneder.

Jeg bestemte meg for å løpe minimum fem kilometer hver dag etter at depresjonen tok meg. Jeg er «endorfinjunkie», og det funker

Jeg måtte imidlertid raskt sykmelde meg, noe jeg periodevis har måttet gjøre i årene etter slaget – for å samle krefter til å fortsette. Mest for å makte å ta den medisinen jeg har funnet virker for meg: Endorfiner.

LØSNINGEN. Jeg bestemte meg for å løpe minimum fem kilometer hver dag etter at depresjonen tok meg. Det har jeg holdt på med i disse tre årene, og det funker. Virkningen av løpeturen varer i alle fall til neste dag. Så tar jeg en ny tur, med høy puls. Slik går dagene, og jeg makter å fungere.

Abrahamsen skriver: «Du kan ikke hvile deg frisk fra en depresjon eller angst. Bivirkningen av sykemelding er bekreftelsen på at man ikke mestrer jobben».

Jobb er heller ikke løsningen for å takle en alvorlig sykdom. Og du har rett i noe av den siste setningen, slik jeg omskriver: «Bivirkninger av depresjonen er en bekreftelse på at man ikke mestrer jobben på grunn av sykdommen og man derfor må sykmeldes», slik en må hvis man har brukket ryggen, beinet eller får en annen somatisk sykdom.

NØDVENDIGHETEN. Man trenger også tid til grubling. Tid til å gå gjennom livet sitt og finne ut hva som kan ha ført meg inn i dette mørke rommet. Få krefter til å ta de viktige og helt nødvendige samtalene. Depresjoner og angst er mer enn flass i håret. Det er livstruende, psykiske sykdommer, som alt for mange dør av, tar sine liv for.

Jeg er heldig. Jeg har en skikkelig fastlege, som jeg kom til da min alkoholisme var på det tyngste, for 33 år siden. Han ser hvilken jobb jeg har gjort med meg sjøl, og han vet at når jeg ber om en sykmelding på grunn av depresjonen, er dette helt nødvendig for meg.

FRIHETEN. Som sagt: Jeg er «endorfinjunkie». Jeg vil heller være avhengig av det enn av alt det som «lykkepiller» – antidepressiva – fyller meg med. Det eneste negativet med løpinga etter dette stoffet, er at det har gått utover hoftene og knærne mine. Men for meg er dette peanøtter i forhold til depresjonen.

Kognitiv terapi er bra og samtale med andre i samme situasjon er supert, men pasienten trenger frihet fra ansvaret som jobben gir. Vedkommende har behov for sykmelding nettopp for å kunne konsentrere seg såpass frisk at man klarer jobben.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Fra Dagens Medisin 19/2019, Kronikk og debatt-seksjonen

Powered by Labrador CMS