En metode fremfor sykmelding?

Om noen år kan jeg kanskje si til mine pasienter: «Vi slipper heldigvis å bruke sykmelding. Jeg har en metode som vil hjelpe deg».

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Cathrine Abrahamsen

Kronikk: Cathrine Abrahamsen, fastlege ved Nøtterøy Legesenter, spesialist i allmennmedisin og veileder for fastleger i spesialisering

PASIENTENE BLIR nødvendigvis ikke friske av å være sykmeldt. Som leger vet vi dette, og det gjør at sykmeldingsarbeidet mange ganger er krevende – særlig i tilfeller med lettere psykiske lidelser som angst og depresjon.

En sykmelding er ikke bare et anliggende mellom lege og pasient: Pasientens holdninger og kunnskap er ofte avgjørende. Pasienten må også ta ansvar. Som fastleger ønsker vi ikke annet enn å hjelpe våre pasienter, og vi er opptatt av å beholde den gode relasjonen. Forskjellig holdning til når sykmelding er god behandling, kan være utfordrende for både pasient og lege.

Vi trenger derfor mer kunnskap om hva som hjelper, og hva som ikke hjelper, ved lettere psykiske lidelser.

Du kan ikke hvile deg frisk fra en depresjon eller angst. Bivirkninger av sykmelding er bekreftelsen på at man ikke mestrer jobben

HOLDNINGSENDRING! Du kan ikke hvile deg frisk fra en depresjon eller angst. Det gir deg bare mer tid til å gruble og bekymre deg. Sykmelding har imidlertid, som alle andre behandlinger, virkninger og bivirkninger. Bivirkninger av sykmelding er bekreftelsen på at man ikke mestrer jobben.

Jeg har tro på en holdningsendring hos oss alle, inkludert legen som sykmelder. Sannsynligheten for sykmelding øker hvis pasienten og dens nære mener at hvile er god behandling, og at arbeid forårsaker eller forverrer plagene. Hvis pasienten i tillegg får støtte av leder, familie og venner på at hun/han må «være helt frisk» før hun/han skal jobbe, øker sannsynligheten for en enda lengre sykmeldingsperiode.

FOLKEOPPLYSNING. Et godt eksempel på at det nytter, er befolkningens holdningsendring til bruk av antibiotika. Siden 2012 har den totale antibiotikabruken blitt redusert med 21 prosent. Folk flest ønsker ikke lenger antibiotika for seg selv eller sine barn med mindre det er medisinsk helt nødvendig. Som fastlege oppsummerer jeg ofte konsultasjonen med å si: «Vi slipper heldigvis å bruke antibiotika». I dag er de fleste pasienter glad for dette fordi de vet at antibiotikaforbruket må ned: De har hørt om multiresistens og hvilke utfordringer dette innebærer.

Slik var det ikke for bare noen år siden. Tvert om kom da pasienten med en klar forventning om å få antibiotika. Nå trenger jeg sjelden å overbevise pasienten. Endringen er blant annet et resultat av god folkeopplysning.

PRESS – OG FOKUS. Helt ærlig føler meg tidvis presset, eller ikke har overskudd til annet enn å gi pasienten en sykmelding. Det skjer der pasienten har en klar forventning til at sykmelding er det som skal gjøre han/henne frisk. Etter slike konsultasjoner føler jeg at jeg har gjort en dårlig jobb. Jeg ville bli lege for å hjelpe folk til mestring. Min kloke farmor sa til meg da jeg var ferdig med utdanningen «Husk, det er ikke pent å synes synd på folk». Når jeg gir en sykmelding til en pasient som opplever ikke å mestre livet sitt, opplever jeg nettopp at det er det jeg gjør – å synes synd på: «Stakkars deg, jeg støtter deg på at du ikke klarer jobben, her en bekreftelse på det – en sykmelding». 

Dette var noe av motivasjonen til å lære meg kognitiv terapi; det mest nyttige jeg har gjort de siste tolv årene jeg har jobbet som lege. Men skal det hjelpe folk tilbake til jobb, viser ny forskning at vi må ha fokus på jobben i samtalene med pasientene våre – såkalt jobbfokusert kognitiv terapi. Da hjelper det.

NYTTIG VERKTØY. Kognitiv terapi er et nyttig verktøy til å hjelpe pasientene til å hjelpe seg selv, til raskere komme frem til mestring – og til å få mer følelse av å ha kontroll. Min erfaring er at ved å lytte til pasientene, stille noen åpne spørsmål, og lage en «problemliste», er vi langt på vei til en løsning for noen av pasientens plager.

Problemliste er et nyttig sorteringsverktøy vi kan bruke i mange forskjellige konsultasjoner, også uten videreutdanning i kognitiv terapi. Jeg er veileder i allmennmedisin, og i gruppa har vi øvd oss på å bruke dette samtaleverktøyet. I siste møte la en av kandidatene frem en kasuistikk hvor hun hadde brukt dette på en pasient som var sliten og ønsket en sykmelding. Legen tilbød å lage en problemliste sammen med pasienten, og sammen sorterte de ut hva hun kunne gjøre noe med, og hva hun ikke kunne gjøre noe med. Pasienten gikk ut fra kontoret med et ark med sin egen konkrete plan. Én av planene var å gå tur 30 minutter to dager i uka.

«JEG HAR EN METODE». Tanken er å gjøre planen konkret og realistisk slik at den er gjennomførbar. Pasienten opplevde noe mer mestring og kontroll enn da hun kom inn til legen. Legen følte mestring hun også; hun opplevde å ha gjort noe for pasienten, og hun var ikke så sliten som vi lett kan bli etter slike konsultasjoner. De hadde avtalt ny time, og det hadde ikke vært behov for sykmelding.

Min erfaring er at problemliste er forebyggende. Det er med på å hjelpe psykisk overbelastende pasienter, og i mange tilfeller forebygger det sykmelding. 

Gitt god folkeopplysning, som har bidratt til redusert bruk av antibiotika, kan jeg kanskje om noen år si til mine pasienter: «Vi slipper heldigvis å bruke sykmelding. Jeg har en metode som vil hjelpe deg».

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS