Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Unyansert om legevaktpiloten

Legevaktene skal være best mulig ut ifra lokale forhold – og de lokale forholdene er ikke like. Da er det lite konstruktivt at man fra en del av landet skyter mot andre områder som prøver å løse sine utfordringer ut ifra egne behov og muligheter.

Annons:

Innlegg: Øystein Furnes, spesialist i allmennmedisin, legevaktsjef ved Sunnfjord og Ytre Sogn interkommunale legevakt og kommuneoverlege i Førde
Gry Elise Albrektsen, spesialist i allmennmedisin, prosjektleder for Legevaktpilot og fagleder ved Flora legevakt

Øystein Furnes

VI HAR STOR respekt for kollegene Paul Olav Røsbø, Britt Larsen Mehmi med fleire sitt langvarige og oppriktige engasjement for distrikts- og legevaktmedisin. Dessverre blir den nylige kronikken i Dagens Medisin (18/2019) både feil og unyansert, med en populistisk omskriving av legevaktpilot-prosjektet som del av «skinnprosesser for et politisk veivalg som vil gi et dårligere helsetjenestetilbud i distriktene».

I vårt legevaktdistrikt valgte ni kommuner med samlet 35000 mennesker å slå seg sammen til en interkommunal legevakt i 2009. Sammenslåingen ble sett som en nødvendighet for å redde fastlegeordningen og sikre kommunene sitt sørge for-ansvar tilknyttet legevakt i mange av de involverte kommunene. Legevakten er lokalisert i den geografiske og demografiske «sentrumskommunen» Førde, med 13.000 innbyggere. De resterende 22.000 bor i de åtte omliggende kommunene, hvorav to av kommunene har i overkant av 1000 innbyggere hver, de resterende rundt 3000 hver.

TRYGGHETEN. I dag er det i stor grad en stabil fastlegedekning i regionen, med relativt unge leger og høy andel av spesialister i allmennmedisin. En klar melding fra legene som arbeider i våre mindre kommuner, er at den interkommunale legevakten er en sentral forutsetning for deres valg av arbeidssted. Legevakten blir sett som en trygg og interessant arbeidsplass, med god lege- og sykepleierbemanning. Vaktbelastningen er levelig, og legene fra alle kommunene bidrar inn i legevakten. Nesten 85 prosent av vaktene blir tatt av allmennlegene selv, resterende av leger i spesialisering (LIS1 og LIS3). Våre LIS-er trekker jevnlig frem legevakten som en av de viktigste årsaker til at de kan tenke seg å arbeide videre i regionen som fastleger.

Gry Elise Albrektsen

Da den interkommunale legevakten ble opprettet, var det den gode ambulansedekningen både til land, sjø og luft som ble dratt frem som det kompensatoriske tiltaket som sikret tryggheten for innbyggerne. Dette var etter vår mening uheldig, da kommunene i stor grad «gikk fri» fra sitt akuttmedisinske ansvar. Dette har vi i etterkant sett at vi på ulike måter kan bøte på. Telemedisin «ad modum legevaktpilot» ble utprøvd allerede i 2010, men da uten fokus på kompetanseheving av sykepleierene i kommunene. Når man i tillegg ikke hadde noen måte å få betalt for slike konsultasjoner på innenfor normaltariffen, strandet dette fort.

SATELLITTEN. I legevaktpiloten skal pasientene, som tidligere, ringe legevaktsentralen og triageres av en av våre kompetente legevaktsykepleiere. Dersom det foreligger en «grønn» tilstand som likevel ikke bør vente, tilbys pasienten oppmøte på satellitt. Triageres tilstanden til «gul», konfererer sykepleier med legevaktlege om pasienten skal direkte inn til legevakta, eller kan vurderes på satellitt. På legevaktsatellitten utfører sykepleier en klinisk triagering av pasienten. Deretter utføres konsultasjon mellom pasient og lege via video. Sykepleier utfører eventuelle ytterligere undersøkelser, og kan ta blodprøver eller EKG etter beskjed fra lege. I noen tilfeller kan situasjonen avklares der og da, i andre tilfeller får legen et bedre grunnlag for å initiere behandling før/under transport, og det blir et bedre grunnlag for å velge rett transport.

I «røde» situasjoner kan sykepleier utøve nødvendig førstehjelp inn til ambulanse kommer, da også med bistand fra lege over video fra den sentrale legevakten. Modellen er sånn sett ikke ny, dette gjøres daglig ved våre offshore oljeinstallasjoner. Forskjellen er at i piloten skal pasienten alltid konsulteres av lege.

Som leger i kommunehelsetjenesten er samarbeidet med omsorgstjenestene ett av våre viktigste verktøy. Overalt i Norge samarbeider fastleger og legevaktleger hyppig med annet helsepersonell som er ute hos pasientene. Dette gjøres via telefon, elektroniske meldinger og sammen i møte med pasient. I piloten prøver vi nå ut konsultasjon via video med sykepleier til stede, en tilnærming vi tror vil bedre beslutningsgrunnlaget til legen i større grad enn dagens praksis.

“Vi tror det vil vise seg at tilbudet kan fungere godt – som et supplement til dagens eksisterende legevakt”

ET SUPPLEMENT. Hva håper vi å få ut av dette? Først og fremst; dette er ikke et helsetilbud som vurderes likeverdig med en lokal legevakt. Men vi tror det vil vise seg at tilbudet kan fungere godt, som et supplement til dagens eksisterende legevakt. Og vi innser at lokale små legevakter i vårt distrikt ikke er en utvikling som ønskes av våre dyktige fastleger, som vi selvsagt ønsker å beholde.

Heldigvis skal vi slippe bare å tro: Det er lagt mye ressurser i kompetent følgeforskning i prosjektet som utføres av Norsk Kompetansesenter for Legevaktmedisin (NKLM) i Bergen, og følgende forskningsspørsmål er relevante. som: Er tilbudet trygt? Får vi redusert de mange unødvendige ambulanseturene som vi i dag ser? Hvordan opplever befolkningen tilbudet? Hvordan opplever legevaktlegene og sykepleierne tilbudet? Endres pasientflyten på noen måte i prosjektperioden? Det er viktig å forsøke ut ulike former for løsninger på utfordringene dagens helsetjeneste står overfor. Det må også være et mål å kunne benytte allerede eksisterende vaktordninger i kommunene i større grad.

SAMMENBLANDING. Det blir feil når det i kronikken blir blandet sammen høring av akuttmedisinforskrift og den aktuelle legevaktpiloten. Ja, ett av endringsforslagene går på legevaktpiloten. Men dette er kun for å løse et sentralt problem med denne konsultasjonsformen. Dersom legevakten/legevaktlegen ikke får betalt for en konsultasjon via video på lik linje som en ordinær konsultasjon, er forsøket dødfødt. Det vet vi utmerket godt her, ut ifra erfaringer ved forrige forsøk.

Videre blir bakvaktlege nevnt i kronikken, igjen på feil måte. Ja, det skal forsøkes ut sentral bakvakt for andre «ikke-kompetente» vaktleger i regionen. Men dette har ingenting med satellitt-utprøvingen å gjøre.

Utprøvingen av sentralisert bakvaktlege har også i stor grad mistet sin aktualitet gitt endringsforslaget som nå er til høring, der utrykningsplikten for bakvakt fornuftig nok er foreslått fjernet.

FLERE TANKER I HODET. Undertegnede har lang erfaring som fastleger og legevaktleger i Sogn og Fjordane og Finnmark. Vi støtter fullt opp om de mange flotte og kompetente legevaktene i både grisgrendte og tettbygde deler av vårt langstrakte land, og vi underslår på ingen måte den utfordringen det er å ha legevakt i områder langt ifra sykehus. Men det er viktig å kunne ha mer enn en tanke i hodet samtidig: Legevaktene skal være best mulig ut ifra de lokale forhold – og de lokale forholdene er ikke like.

Da er det lite konstruktivt at man fra en del av landet skyter mot andre områder som prøver å løse sine utfordringer ut ifra egne behov og muligheter.

Interessekonflikter: Øystein Furnes er daglig leder av Sunnfjord og Ytre Sogn interkommunale legevakt, som drifter legevaktpilot-prosjektet i Sogn og Fjordane. Gry Elise Albrektsen er ansatt som prosjektleder i legevaktpilot-prosjektet.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 19/2019

 

Kommentarer

  • Marit Karlsen 07.11.2019 18.19.41

    Fastlege

    Til saksopplysning. Forfatterne av det dere kaller den unyanserte bekymringen rundt legevaktpiloten er vel ikke fra én kant av landet, men fire - og inkludert fra heimtraktene deres. I tilsvaret nevner dere bare de to fra Finnmark (som forøvrig jobber 552 km fra hverandre) Det hadde jo vært betydelig mer nyansert om tilsvaret kom fra noen mer uhildete enn dere (Interessekonfliktene er greit og ryddig beskrevet sist i deres tilsvar) . Feks leger som synes det er god medisin å vurdere nivå 3 på nivå 1 og som beskriver hva som gjorde det umulig å fortsette med legevakt nærmere befolkningen «sin». Noen har sagt stadig at fastleger og legevaktsleger i Finnmark (ja, det er de samme folkene nemlig) står på og er hvassere enn snittet. Takk for det, men fortsatt vil vi nok ikke bli så dristige som dere i Piloten som våger vurdere akutt legevaktmedisin på video. Får bare håpe at den heller ikke gjør at vi til slutt må det - Isåfall vil det også se tynt ut i fastlegerekkene der jeg bor.

  • Øystein Furnes 08.11.2019 15.11.01

    Lege

    Vi får her bare gjenta at dette er et forsøk på å løse en utfordring vi har hatt nå i 10 år. Vi har lyktes å stabilisere fastlegekorpset i regionen, men på bekostning av nærhet til legevakt. Satellittene håper og tror vi vil bøte på dette. Erfaringene så langt er svært positive fra både leger, sykepleiere og pasienter. Så får vi se hvordan erfaringene blir også på sikt. Det som er sikkert er at dette på ingen måte oppleves som gambling med pasientens sikkerhet innenfor de forhold vi arbeider. At en lege fra vår region (men ikke fra vårt legevaktdistrikt), uten noen befatning eller kjennskap til innholdet i legevaktpiloten velger å uttale seg kritisk, står for hans egen regning. Ingen av de 4 forfatterne uttaler seg med kunnskap til våre lokale utfordringer og muligheter. Hovedbudskapet vårt står ved lag; vi må alle prøve å finne gode løsninger innenfor våre egne rammebetingelser.

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!