Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

En dårlig ide å bytte legevakt i distrikt med sykepleiervakt

Legevakt er noe av det «farligste» vi gjør som allmennleger, og det er en dårlig ide at legevakt i distrikt kan ivaretas forsvarlig av sykepleiere med legestøtte via telefon og videokonferanse. Helsedirektoratet har nå konstruert ordet legevaktsatellitt, men riktig betegnelse er sykepleiervakt.

Annons:
Paul Olav Røsbø

Kronikk: Paul Olav Røsbø, fastlege i Loppa kommune og leder av Finnmark Legeforening
Britt Larsen Mehmi, fastlege og kommuneoverlege i Vadsø kommune, Finnmark.
Laila Didriksen, fastlege og kommuneoverlege i Gildeskål kommune, Nordland.
Ronny Cassells, fastlege i Flora kommune, leder av Sogn og Fjordane Legeforening

NEI, DET GÅR ikke an, tenker du. Men ja; fastlegekrisen har nå kommet så langt at «sykepleiervakt» kan erstatte legevakt i distriktene. Det har blitt for utfordrende å rekruttere såkalte vaktkompetente leger til distriktene.

Legevakt i distrikt er krevende arbeid – også for erfarne leger. Lang avstand til sykehus innebærer at pasientenes tilstand må vurderes opp mot en mulig forverring om noen timer. To store pilotprosjekter der slike kompliserte vurderinger skal kunne gjøres av sykepleier på stedet – med legestøtte over telefon eller video – er nå igangsatt i regi av Helsedirektoratet. Samtidig setter direktoratet krav til at legevaktleger i tilsvarende distrikt må ha bakvakt.

Britt Larsen Mehmi

«LEGEVAKTSATELLITT». I dokumentet «Pilot legevakt – rammedokument», som Helsedirektoratet ga ut 8. mars 2018, beskrives en modell med tre nivåer av legevakt. Nivå 1 og 2 er i grove trekk dagens store og mellomstore legevakter, mens nivå 3 best kan beskrives som dagens distriktlegevakter.

Utdrag fra Helsedirektoratets prosjektbeskrivelse: «Nivå 3 i modellen er en ny funksjon som vi i pilotprosjektet har kalt legevaktsatellitt. Her er tanken at helsepersonell, fortrinnsvis sykepleiere, som dekker døgnvakt i kommunen, eller ambulansepersonell, kan gjøre legevaktsoppgaver i samråd med lege på nivå 1».

Les dette avsnittet en gang til – og la det synke inn. Planen er at enten sykepleier eller ambulansepersonell som befinner seg sammen med pasienten på nivå 3, skal konferere med lege på nivå 1 via telefon eller videokonferanse. Helsedirektoratet har konstruert det nye ordet «legevaktsatellitt, som i beste fall er misvisende da det ikke vil være en lege i mils omkrets. Den rette betegnelsen på disse satellittene er «sykepleiervakt».

Les også: Vil legitimere manglende lege på vakt i små kommuner

KOMPETANSEKRAV. Legevaktlegenes rolle som portvakt er krevende arbeid. Det trengs betydelig kompetanse for å skille de syke fra de mindre syke. Myndighetenes svar på dette faktum har vært å forskriftsfeste hvilken kompetanse en legevaktlege skal inneha for å kunne gå vakt alene.

På den ene siden må tidligere vaktkompetente leger nå ha bakvakt med utrykningsplikt for å få lov til å gå selvstendige legevakter, noe som utløser en uhåndterlig vaktbelastning for de mer erfarne legevaktlegene. Samtidig skisseres sykepleiervakt som et godt nok tilbud til pasientene i distrikt – uten tilgjengelig lege med utrykningsplikt.

FARLIG ARBEID. Sykepleiervakt er tiltenkt å dekke lokalsamfunn på inntil 6000 innbyggere hele, eller deler av, døgnet. Standardiserte sjekklister og beslutningsverktøy skal være med på å kvalitetssikre at sykepleiere treffer de riktige beslutningene. Mener myndighetene virkelig at dette skal være tilstrekkelig for å oppdage de som må ta fatt på den lange reisen til nærmeste nivå 1-legevakt?

Transport av pasienter til legevakt langt unna kan legge beslag på ambulanseressurser som trengs et annet sted når det virkelig haster. Sjekklister kan aldri erstatte godt klinisk arbeid utført av en lege som er hos pasienten.

“Sykepleierne er våre nærmeste kolleger på legevakt, og vi ønsker ikke å etterlate dem alene med de oppgavene vi selv synes er utfordrende - og noe av det «farligste» vi gjør som allmennleger”

Forfatterne av denne kronikken er erfarne leger med lang fartstid i legevaktteam med dyktige sykepleiere. Vi er vant til å ta det ansvaret det innebærer å stå med vurderinger langt fra sykehus. Vi er bevisst på at legevakt er det «farligste» vi gjør i jobben vår som allmennleger. Sykepleierne er våre nærmeste kolleger på legevakt, og vi ønsker ikke å etterlate dem alene med de oppgavene vi selv synes er utfordrende.

SKINNPROSESSER. Dokumentet fra Helsedirektoratet gir et inntrykk av at legevakt i distrikt er mindre utfordrende enn i sentrale strøk, og at arbeidet kan ivaretas på en forsvarlig måte av sykepleiere med legestøtte på telefon og videokonferanse. Dette kan medføre at alvorlig sykdom ikke fanges opp i tide, og vår erfaring tilsier at dette er en dårlig idé.

Endringer i akuttforskriften er på høring med frist 19. november. Det vises til pilotprosjekt som ennå ikke er evaluert, og som kun har gått i ett av tre planlagte år. Vi har derfor et klart inntrykk av at helsemyndighetene forskutterer resultatet: Både pilotprosjektene og høringen fremstår som skinnprosesser for et politisk veivalg som vil gi et dårligere helsetjenestetilbud i distriktene.

Bemanningsvanskene man nå opplever ved enkelte legevakter i Distrikts-Norge er et resultat av krisen i fastlegeordningen. I stedet for å tilføre ordningen de midlene som behøves for å stabilisere de erfarne legene, ofrer myndighetene tilgjengeligheten på lege døgnet rundt hos den delen av befolkningen som bor lengst fra sykehus, i håp om at færre legevakter vil gjøre dagtidsjobben i distrikt mer attraktiv.

EN TRUSSEL. For vaktdistrikter med lang avstand til sykehus er det avgjørende å være kjent med lokal logistikk og ressurser for å kunne utføre forsvarlig arbeid på legevakt. Leger i distriktene samarbeider allerede godt med annet helsepersonell i kommunene. Mange små legevakter gjennomfører regelmessig akuttmedisinsk teamtrening hvor lege, sykepleier og ambulansepersonell deltar. Derfor er vi godt rustet når det haster.

Styrk dette arbeidet! Styrk fastlegeordningen! Hele Norges befolkning har krav på likeverdige helsetjenester. Helsedirektoratets forslag bidrar til det motsatte: Manglende tilgang på lege i akuttkjeden i distriktene er en trussel mot befolkningens liv og helse.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2019

 

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 25.10.2019 16.58.49

    Lege

    Oppgaveglidning har opprinnelig vært en løsning for å møte utfordringer med helsepersonellmangel i u-land. Det teoretiske rammeverket er hovedsaklig fra Abbotts profesjonsteori. Det latinske ordet «persona» betydde opprinnelig maske, noe som henspiller på at identitet er omskiftelig. Bob Marley minner om: «But ya can't run away from yourself», noe som har fått intellektuell aktualitet med referanse til FLO-krisen. Fastlegeordningens aktører har levd i en illusorisk trygghet, godt skjult inne i skallet av FLO-strukturen. Fallhøyden har således vært innbilt lav. Nå er skallet i praksis røsket av, og fastlegens «utdaterte» ideologi eksponert. Om man vil eller ikke, er kollegiet i dag tvunget ut i en utrygg sosialitet hvor fallhøyden har fått ufattelige dimensjoner. Parallelt økte mulighetene tilsvarende - men i blindsonen. «What ya must have done - ya must have done somet'in' wrong. Why you can't find where you belong?» -Persona NON grata med forutsetningen ideologisk «uomskiftelig KOPF».

  • Sven Richard Haugvik 27.10.2019 09.51.25

    Lege

    FLO var 15 år i 2016, men runder neppe 20 årsdagen. Galskapen fra ledere i helsevesenet startet allerede i 2010 da feks. adm.dir Lars Vorland i Helse Nord ville «statifisere» 4000 priv.praktiserende fastleger. Med et statlig styringsperspektiv ville Lars effektivisere, men Dnlf slo straks fast at uten kunnskap om FLO er sjansen for å gjøre politiske feilvalg stor. Stortingets HO-komité (HOK) drøftet utfordingen i 2010. «– Det er ikke bra og det viser at vi må bruke mer midler på forskning. Det er innenfor primærhelsetjenesten de store utfordringer i årene framover ligger, og vi må ha mer kunnskap om hva som virker og som ikke virker», sa HOK-leder Bent Høie - den gang! Kollega Per Sunde smalt til i Aftenposten 18.06.2012 «Fastlegeaksjonen skal gratuleres for å ha medvirket til utsettelse av det komplett uholdbare opprinnelige forslaget»(til forskrift). Per bekreftet det vi aksjonister skjønte i 2011, at den ideelle fastlegen, «master of all» til slutt ender opp som «master of nothing».

  • Sven Richard Haugvik 29.10.2019 19.39.42

    Lege

    I det såkalte «FLO-tomrommet» mellom 2010 og 2012, dvs. ila. 2011, dukket det opp fra mørket en hemmeligstemplet rapport fra Hdir. I lys av ingressen fremgår blant annet at bestillingen fra HOD var unntatt offentlighet, at HOD ønsket at eksterne aktører kunne involveres, men at dette skulle skje «med diskresjon». HOD hadde januar 2011 bedt Hdir om faglige innspill til endringer i fastlegeforskriften (FF). Under pkt. 9.4 ble det påpekt at innspillene til en revidert FF vil få økonomiske konsekvenser «fordi kvalitets- og funksjonskrav nødvendigvis vil føre til økte utgifter både når det gjelder investeringer i praksisfasiliteter, utstyr og bemanning av legekontorene. Dette gjelder i særlig grad de krav som staten må stille i forhold til IKT» og antydet behov for 2.700 nye legeårsverk i tillegg. Da HOD la fram forslag til ny FF den 22.12.2011 fulgte verken konsekvensanalyser eller økonomiske beregniner over kostnadene ved forslagene til forskriftsendring.

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!