Lovutkastet om begrensning av tvang – et behandlingsdiktat

Slik lovutkastet for tvangsbegrensning er formulert i dag, risikerer vi dårligere rettssikkerhet for pasienter. Lovteksten er vanskelig å forstå for ikke-jurister, dokumentet er svært uoversiktlig og teksten går langt i å diktere hvordan en som spesialist skal tilby behandling.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Melissa Weibell

Kronikk: Melissa Weibell, avdelingsoverlege, Ph.D, ved Klinikk Psykisk Helsevern Voksne, SUS
Jeanette Bjørke-Bertheussen, avdelingsoverlege ved Klinikk Psykisk Helsevern Voksne, SUS

DET REGJERINGSOPPNEVNTE Østenstad-utvalget leverte sin svært omfattende rapport på 800 sider til helseministeren 18. juni 2019. Utvalget foreslår at all tvangsbruk innen helse- og omsorgstjenester, psykisk helse og rusbehandling samles i ett lovverk.

Tvangsbegrensningsloven er nå ute på høring, med høringsfrist 16.12.2019. Målsettingen er å begrense bruken av tvang og gjøre tvangsbruken mer oversiktlig.

Jeanette Bjørke-Bertheussen

DIKTERER BEHANDLING. Vi finner selve lovutkastet svært uoversiktlig. Dokumentet er langt, begrepsbruken er inkonsekvent, det er utallige kryssreferanser mellom ulike paragrafer, og det er vanskelig å finne en logisk oppbygging av teksten. Slik dokumentet er formulert i dag, kan man i verste fall risikere dårligere rettssikkerhet for pasienter fordi teksten er svært vanskelig å forstå for ikke-jurister.

Lovteksten, i utgangspunktet et juridisk dokument, går langt i å diktere hvordan en som spesialist skal tilby behandling. Lovforslaget går på tvers av nasjonale og internasjonale faglige retningslinjer, for eksempel ved behandling av psykose-lidelser. Muligheten for å gi antipsykotika til alvorlig syke pasienter innsnevres ytterligere, og det er spesielt bekymringsverdig at det foreslås å lovfeste at førstegangs-psykotiske pasienter ikke skal kunne behandles med antipsykotika dersom de motsetter seg det. Antipsykotiske legemidler er blant de beste behandlingsmulighetene vi har for psykose, og effektstørrelsen er på linje med antihypertensiva, antikoagulantia og antibiotika.

UDOKUMENTERT. Det foreslås å forlenge undersøkelsesperioden ytterligere fra fem til syv dager før en kan fatte vedtak om tvangsmedisinering. Denne perioden ble forlenget ved siste lovendring i 2017, og vi har ikke funnet noen publikasjoner som vurderer utfallet for pasienter og pårørende. Vår kliniske erfaring er at de aller sykeste er blitt skadelidende her, på bekostning av økt rettsikkerhet.

Tall fra Helse Stavanger viser at de sykeste pasientene etter siste lovendring i 2017 er kortere innlagt på tvungent psykisk helsevern første gang, men deretter blir de re-innlagt og er innlagt tre ganger så lenge som tidligere.

Vi etterlyser evidens for at økning av undersøkelsesperioden er i pasientens beste interesse – og en redegjørelse for hvorfor noe en faglig sett vet forverrer langtidsprognoser ønskes videreført.

UTEN RISIKVURDERING. Lovforslaget mangler risikovurderinger av konsekvenser for pasienter, pårørende, ansatte i psykisk helsevern og samfunnet generelt, når pasienter med alvorlige funksjonsnedsettende psykotiske symptomer går lenge uten medisiner.

Muligheten for å gi antipsykotika til alvorlig syke pasienter innsnevres ytterligere, og loven vil bidra til at de aller sykeste blir mer skadelidende. Vi oppfordrer alle som jobber innen helse til å gi høringsinnspill

Vi frykter at dette vil føre til økt tvang, herunder; flere medikamentvedtak, økt bruk av tvangsmidler etter utagering, og økt behov for politi på postene for å ivareta sikkerheten. Sengepostene skal være et trygt sted for alle pasienter og ansatte.

Lovforslaget går bort fra diagnosespesifikke lovhjemler og erstatter det i stor grad med begrepet «sterkt behov» for psykisk helsehjelp. Dette går på tvers av de nylig introduserte pakkeforløpene for psykisk helse og rus, som i stor grad baseres på strukturerte, diagnostiske vurderinger.

UTHULING. Vi mener dette er en uthuling av psykiatrien som fag, og frykter det vil føre til økende divergerende praksis i vurderinger fra sted til sted.

Det nye lovforslaget representerer en tilbakegang i utviklingen av behandling av psykisk syke der en ønsker seg vekk fra evidensbasert behandling – og der pasientens rettsikkerhet skal gå på bekostning av pasientens beste. Den nye loven vil bidra til at de aller sykeste blir ytterligere skadelidende, med dertil økt belastning for pårørende. Vi oppfordrer alle som jobber innen helse til å gi høringsinnspill, for å sikre at også de med alvorlige psykiske lidelser fortsatt har mulighet til å få virksom helsehjelp.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatter Melissa Weibell er også tilknyttet Tidlig oppdagelse og behandling av psykoser (TIPS) ved Helse Stavanger HF.

Oppdatert 3.11.2010 - kl. 16:16

Powered by Labrador CMS