Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Vi trenger både mindre kø og effektiv hjelp i psykisk helsevern, Bent Høie

Du må kreve at helseforetakene sørger for behandlingstilbud som hjelper, Bent Høie! Det burde lønne seg å hjelpe folk friske, ikke å gi behandling som ikke virker – eller å avslutte behandling for tidlig.

Annons:
Siri Næs

Innlegg: Siri Næs, foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening ved Helse Møre og Romsdal HF

AT FLERE kommer raskt til behandling, er bra. Å få ned ventetider i psykisk helsevern og rusbehandling, har vært et fokus med gode intensjoner. Men når kortere ventetider, kombinert med færre avslag, kommer på samme tid som pasientene skal få tettere oppfølging i pakkeforløpene, tynes allerede knappe ressurser.

De fleste har håp om at de skal få hjelp etter at de har kommet til spesialisthelsetjenesten. Dette kan innebære riktig diagnose, hjelp til å bli frisk, eller mestre sin sykdom bedre. Problemet i dag er at vi ikke har råd til alt dette. Hvis flere skal inn fortere, må flere ut av behandling. Prisen for alle gode intensjoner og politiske føringer kan gå på bekostning av selve behandlingen, det som er viktigst for de aller fleste.

HVA ER LØSNINGEN? Du må kreve at helseforetakene sørger for behandlingstilbud som hjelper, statsråd Bent Høie! Det burde lønne seg å hjelpe folk friske, ikke å gi behandling som ikke virker – eller å avslutte behandling for tidlig.

Kortere ventetider, aktivitet eller å starte flere pakkeforløp, sier ingenting om hva som er god helsehjelp. Flott at våre pasienter skal komme raskere til behandling, men kan du kreve av helseforetakene at de også skal få fullført behandling, Bent Høie? Det ville ha gjort jobben min mer meningsfull.

I SKVIS. Det er nemlig jeg som står i skvis, mellom faglig kvalitet og dine kvalitetskrav. Nå har jeg hatt noen utredningssamtaler med «Lars». Han har depresjon. Faglige retningslinjer tilsier at han bør ha terapi rettet mot depresjon. Vi har flere evidensbaserte metoder som har kjent effekt. «Lars» bør få velge en av disse. Han bør få samtaler minst ukentlig. Det er god evidens for at behandling mot depresjon, gitt på riktig måte, virker.

Dessverre er det ikke dette vi måles på. Vi måles på å starte opp flere saker raskere. Etter pakkeforløpene måles vi også på å gjennomføre utredning raskere, på flere. Det er ingen som sier at jeg må avslutte «Lars», men skal jeg møte dine kvalitetskrav, helseminister Høie, så har jeg ikke tid til å behandle «Lars» en gang i uken i noen uker til – og det er det han trenger hvis behandlingen skal ha effekt.

KREV EFFEKTIV BEHANDLING! Du har lovet pasientene at jeg skal gi dem behandling uten å gi ressurser som gjør det mulig. Det vil koste penger dersom du krever at flere pasienter skal ha raskere behandling – som også skal hjelpe.

“Den gylne regel har blitt et rykte. Det lønner seg for foretakene å kutte litt ekstra i psykisk helsevern for å spytte i felleskassen”

Du har kanskje bevilget litt ekstra penger til psykisk helsevern og rus i statsbudsjettet – jeg har hørt det. Vi ser dessverre ikke disse pengene ute i helseforetakene. Det jeg ser, er reduserte driftsrammer for å investere i bygg og utstyr – også i psykisk helsevern og rus. Helse Møre og Romsdal er et eksempel på dette. Er det greit? Ja, sier du. Eller det var i alle fall det du sa til NRK 10. oktober, da du støttet store nedskjæringer i psykiatrien i Møre og Romsdal.

ET RYKTE. Den gylne regel har blitt et rykte. Det lønner seg for foretakene å kutte litt ekstra i psykisk helsevern for å spytte i felleskassen. Psykisk helsevern er ikke lønnsom butikk, men er lønnsom samfunnspolitikk – og det burde telle.

Slik de økonomiske insentivene i foretakene er i dag, lønner det seg ikke å behandle «Lars». Han må konkurrere med snorke- og hofteoperasjoner, og nytt sykehus. Dersom vi ser på kostnadene som psykiske lidelser har for dem som er rammet, og for samfunnet, lønner det seg å behandle «Lars». Slik at han kan være en far igjen, jobbe igjen, være en bidragsyter i samfunnet igjen.

En tredel av uføretrygdede har en psykisk lidelse. Med riktig behandling kan «Lars» slippe å bli én av dem. Jeg ønsker meg en reell prioritering av psykisk helse – det er et samfunnsmessig lønnsomt prosjekt, både for befolkningens livskvalitet og økonomisk.

Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!