Helsedirektoratet viser manglende innsikt i psykologifaget

Helsedirektoratets endringer av psykologtitler vitner om forvirring og manglende innsikt i psykologifaget. Vi oppfatter en klar mangel på faglige og juridisk holdbare argumenter for å opprettholde en utdatert tittelordning i dagens psykologilandskap.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Alexander Hvaring

Kronikk: Alexander Hvaring, nestleder i Psykologiforbundet

HELSEDIREKTORATET HAR overraskende åpnet for bruk av psykologtittelen, og titlene «klimapsykolog» og «arkitektpsykolog» kan nå brukes av personer uten autorisasjon som psykolog. Dette har skapt rabalder, og debatten har rast på Facebook og i ulike medier.

Direktoratets argumentasjon, og den påfølgende debatten, illustrerer behovet for en evaluering av helsepersonelloven. Fagets bredde, utviklingen i utdanningstilbud og Norges internasjonale forpliktelser taler for en endring i lovverket. Vi oppfatter en klar mangel på faglige og juridisk holdbare argumenter for å opprettholde en utdatert tittelordning i dagens psykologilandskap.

BREDT FAG. Psykologi er et bredt fag, og psykologifagets utøvere; psykologer, er en tilsvarende bred gruppe. Gruppen opererer innenfor et bredt spekter av beslektede, men adskilte disipliner, som for eksempel sosialpsykologi, organisasjonspsykologi, kognitiv psykologi og klinisk psykologi. Kliniske psykologer er helsepersonell. De skal diagnostisere og behandle psykiske lidelser. Av naturlige årsaker trenger de en autorisasjon med tilknyttet lovbeskyttet tittel. I dag er det generalist-tittelen psykolog som er lovbeskyttet, og dermed forbeholdt kun én av disiplinene den egentlig omfatter.

Det er forbudt for alle andre psykologer enn kliniske psykologer å titulere seg med noe som inneholder ordet psykolog. Forbudet omfatter også sammensatte titler, som for eksempel organisasjonspsykolog. Direktoratets redegjørelse bør overraske enhver med kjennskap til psykologifaget. Atferdspsykolog er en ulovlig tittel fordi «menneskets handlinger og bakenforliggende årsaker» – nærmest definisjonen på normalpsykologi – ifølge direktoratet nå er «et klart klinisk felt». Likeledes er sosialpsykolog ulovlig fordi det «peker på individers atferd og følelser i en sosial kontekst», som også nå visstnok er et klinisk felt.

Til slutt forteller direktoratet at samfunnspsykolog er ulovlig. Samfunnspsykologi er nemlig skyldig i å være beslektet med det nå kliniske feltet sosialpsykologi.

I FORVIRRET LIVSFARE. Målet, for faget så vel som for norske myndigheter, burde være at de som har høyest kompetanse innenfor sine respektive felt, får jobbe innen disse feltene. Dette krever, etter vår overbevisning, at fagfolkene får de sammensatte titlene de fortjener slik at arbeidsgivere vet hva de kan. Det er naturlig at en utdanning i klinisk psykologi leder til den mer beskrivende tittelen klinisk psykolog, på samme måte som det er naturlig at utdanninger i sosialpsykologi, organisasjonspsykologi eller samfunnspsykologi leder til de beskrivende titlene sosialpsykolog, organisasjonspsykolog eller samfunnspsykolog.

Direktoratets argumentasjon, og den påfølgende debatten, illustrerer behovet for å evaluere helsepersonelloven

Det avgjørende for å nekte sammensatte titler, ifølge Helsedirektoratet, er om yrkesbetegnelsen kan villede noen til å tro at vedkommende har kvalifikasjoner utover det utdanningen og autorisasjonen tilsier. Med dette i mente er argumentasjonen imot en spesifisering i lovverket forutsigbar: Pasientene er i forvirret livsfare. De vil gå seg vill i de ulike titlene, og idrettspsykologer med skumle hensikter kan ta dem i behandling.

INTELLEKTUELL NEDVURDERING. Ikke bare er dette gjennomsiktig, det er en nedvurdering av pasienters intellekt og øvrige psykologers integritet. I et landskap hvor klinisk psykolog er en tittel, vil neppe titler som idrettspsykolog, organisasjonspsykolog eller sosialpsykolog gi inntrykk av at en er utdannet helsepersonell. Man oppsøker ikke dyrlegen for behandling av beinbrudd, og man oppsøker ikke miljøpsykologen for psykisk helsehjelp. Skulle man, i sin villfarelse, gjøre det, vil man naturligvis bli henvist til korrekt instans.

Lovverk og fagetikk vil fremdeles ivareta pasientsikkerheten. Sånn fungerer det stort sett i resten av den utviklede verdenen, og den har vel norsk psykologi ambisjoner om å forbli en del av.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2019

Powered by Labrador CMS