SKAL SPLEISE: På spørsmål til Direktoratets for e-helses direktør Christine Bergland om hvem som skal finansiere felles kommunal journal, sier hun at det vil bli et spleiselag. Prosjektet er så langt beregnet til å koste 11 milliarder kroner. Foto: Vidar Sandnes

– Jeg «stusser» over uttalelsene fra Helse Sør-Øst

Direktør Christine Bergland i Direktoratet for e-helse forsvarer – og forklarer – i dette intervjuet hvordan direktoratet jobber med felles kommunal journal.  

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Bergland avviser at kommunal journal-prosjektet de nå jobber med er gigantisk – og sier blant annet at hun «stusser» over uttalelsene til IT-direktør Rune Simensen i Helse Sør-Øst.

Simensen uttalte nylig til Dagens Medisin at han er skeptisk til kjempeprosjekter som det direktoratet planlegger.

Også Legeforeningen, IKT Norge og e-helseselskapet DIPS kritiserer Direktoratet for e-helses valg av konsept i arbeidet med å lage en felles kommunal journalløsning, Akson. Foreløpig er kostnadene anslått til 11 milliarder kroner.
Les mer: Refser gigantisk IT-prosjekt

Dette skal være frivillig for alle kommuner Christine Bergland

«Ikke den overskriften vi vil bruke»
Kritikken handler om at prosjektet slik det er tenkt, blir for stort. Kort sagt mener aktørene at Direktoratet for e-helse tenker gammeldags, og at de store IT-prosjekters tid er over.  De mener man må bygge e-helseløsningene i kommunen trinnvis, og at man da vil få gevinster av dette raskere enn et stort prosjekt vil. Samtidig er alle aktørene enige i at det er et stort behov for nye løsninger i kommunene.

Christine Bergland avviser kritikken blankt:  

– Dette er en kompleks og stor sak, og vi er opptatt av å få fram flere nyanser enn det som er kommet frem i media. Det er omtalt som et gigantisk IT-prosjekt. Det er ikke den overskriften vi vil bruke. Når kommunal sektor trenger å bytte ut journalene så er det en stor ting, og hele kommunal sektor trenger dette.
–  Vi har gjort en utredning på om dette lønner seg å gjøre hver for seg eller i fellesskap. Det siste er åpenbart det som lønner seg:
– Vi snakker om såkalt tung IKT, og det er en stor jobb å få på plass en god journal, og det er ingen grunn til å gjøre det flere ganger. Så er det en ganske dyr løsning å drifte og forvalte, og det er heller ingen grunn til å gjøre dette flere ganger. Det blir en gradvis og kontrollert innføring av dette i kommunene.

– Stusser på Simensens uttalelser
–  Dette er ikke «big bang»; og vi skal ikke dytte et gigantisk prosjekt ut i kommunene. Men det er faktisk dette spesialisthelsetjenesten gjør når de innfører DIPS-løsningene. Vi skal gjøre dette kontrollert og gradvis over flere år, sier Bergland.

–  Både Helse Sør-Øst og Legeforeningen fremfører kritikk mot svære løsninger?

– For det første har Helse Sør-Øst ganske store prosjekter selv, så jeg stusser på hans (Rune Simensen, journ.anm) uttalelser, sier Bergland.

–  Ved OUS innførte man DIPS og det kostet en milliard. Flere aktører er tilhenger av måten vi skal gjøre dette på, både Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Kreftforeningen blant annet.

–  Ikke gammeldags
–  Viktige aktører og spesialisthelsetjenesten har sittet med oss disse årene, og sett hvor vanskelig det er å fortsette slik som i dag. Vi må ha veldig gode planer på hvordan dette skal gjennomføres, og vi er kommet ganske langt. Det er det et forprosjekt handler om. Denne måten som vi gjør dette på, er den absolutte måten å gjøre det på.

– Dere får kritikk for å tenke gammeldags?

– Dette er ikke gammeldags, dette pågår globalt: Trenden er en større plattform i bunn og mye lettvekts-IKT på toppen. Om du skal få til innovasjon og et godt leverandørmarked, så må man lage en tyngre infrastruktur i bunn.

–  Særlig Legeforeningen innvender at det vil ta for lang tid å få på plass felles kommunal journal slik dere planlegger det, og mener ting kan komme på plass raskere og trinnvis?

–  Vi bruker en vesentlig del av budsjettet vårt på andre løsninger. For eksempel åpnet vi for en måned siden helsenorges løsning som gjør at alle i Helse Sør-Øst kan se sin egen journal, og dette gjelder nå 85 prosent av innbyggerne.
– Det kommer mange innbyggerløsninger fortløpende, og det er jo en trinnvis innføring. Så har vi også Kjernejournal der helsepersonell kan se journaldokumenter på tvers, og en sentral forskrivingsmodul på legemiddelfeltet er også på vei. Det er ikke slik at vi går og venter på Akson.

Spleiselag

– Hvem skal finansiere dette?

–  Vi er i sluttfasen for å lande dette. Det er en del av forprosjektet og skal være ferdig tidlig neste år. Det vi kan si er at det blir et spleiselag.

– Helse- og omsorgsdepartementet har bedt om at dere sørger for at det blir en samfunnsøkonomisk effektiv konkurranse, samt at dere også må legge til rette for innovasjon i leverandørindustrien for e-helseløsninger, har dere gjort det?

–  Absolutt. Det fremstår som én anskaffelse, men dette skal deles opp i flere anskaffelser, som for eksempel sikkerhetsløsninger for journal der det kan inngå flere leverandører. Dette gjelder også i anskaffelsen av en nasjonal løsning for samhandling; der vil det være mange. Dette legger til rette for at alle leverandører kan «innovere» på disse tunge løsningene, sier Bergland, som viser til at helsenorge som plattform er tatt i bruk av Studentsamskipnaden i Oslo.

– Bak den er det inngått kontrakt med en leverandør for videokonsultasjon som da får videreutviklet sitt produkt.

–  Departementet har også bedt dere om å lære av andre prosjekter i inn- og utland, gjør dere det?

– Vi har en veldig tett oppfølging av hva som skjer globalt, og er i Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Storbritannia, og har vært der flere ganger – samt at vi leser rapporter på hva som fungerer og ikke.

– Bruker det norske markedet hele tiden
Helse Midt Norge har som kjent signert en avtale med det amerikanske selskapet Epic, som skal levere Helseplattformen der all kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste skal få felles journalsystem. Aktører Dagens Medisin snakker med, mener det amerikanske selskapet vil ha stor interesse av å levere også Akson.

–  Er Epic en aktuell leverandør?
–  Epic er et teknologivalg de har gjort i Helse Midt. Det vi skal gjøre er å ta et nytt teknologivalg Vi snakker ikke teknologi på dette tidspunktet, det gjør vi når vi skal gjøre en anskaffelse.

–  Hvordan tenker dere at Helse Midts løsning skal snakke med Akson-løsningen?

–  Akson er ett av flere prosjekter. Det er en ganske stor del av målbildet om å lage en felles samhandlingsløsning: Den skal binde DIPS-løsningene i de andre regionene, Helspelattformen og Akson, sammen. Det er en kjempeviktig komponent. Vi har startet et nasjonalt prosjekt om felles terminologi som koster en halv milliard, for å sørge for at vi snakker samme språk i disse systemene.

– Kan det oppfattes som at dere ikke har tro på det norske markedet?

– Nei, vi bruker det norske markedet hele tiden. Men de norske leverandørene må forstå at dette handler om en tyngre løsning, og vi må derfor ha en større løsning.

– Som i «utenlandsk leverandør»?

– Nei, DIPS er jo store. Og jeg forstår ikke hvorfor de mener det er greit at spesialisthelsetjenesten skal ha en tyngre løsning i bunnen mens kommunene skal ha forskjellige løsninger.

– Fått en vekker

– Det hersker mange ulike oppfatninger og sprikende forståelse av hvordan dere faktisk skal løse dette. Kan dette ha noe med hvordan ditt direktorat har kommunisert dette på?

– Ja, vi har fått en vekker ettersom det jo omtales om et gigantisk prosjekt.  

–  Det er jo et av de største IT-prosjektene i Norgeshistorien?

– Ja, og vi må bli bedre på å få frem nyansene, hvor stegvis vi skal gjøre dette, og mulighetene for innovasjon. Vi har ikke fått fram dette godt nok. Men kommunesektoren vet dette veldig godt. Og aktørene stiller seg bak dette. Når vi sier at dette skal være én løsning betyr ikke dette nødvendigvis ett system.

Frivillig for kommunene

– En diskusjon har vært om det blir obligatorisk for kommunene å være med i felles journal-prosjektet, og dermed tvang?

– Dette skal være frivillig for alle kommuner. Utgangspunktet er at det er frivillig og at det skal inngås intensjonsavtaler. Vi får ikke til endring av arbeidsprosesser, hvorav IT-systemer utgjør 30 prosent, med tvang. Det må fines motivasjon og vilje til å løfte kommunene.

I en kommentar til Berglands spørsmål om hvorfor DIPS «mener det er greit at spesialisthelsetjenesten skal ha en tyngre løsning i bunnen mens kommunene skal ha forskjellige løsninger», sier medisinsk direktør Thomas Smedsrud i DIPS: –  Vi har gjennom mange år konkurrert om kontrakt etter kontrakt i et åpent marked. Hvis Direktoratet for e-Helse med dette mener at det ikke eksisterer konkurranse på EPJ-løsninger i spesialisthelsetjenesten, så kjenner vi oss ikke igjen i det, sier Smedsrud.

Powered by Labrador CMS