På høy tid å prioritere hovedservice for fastlegeordningen

Til tross for stadige advarsler og blinkende varsellys har nødvendig service og vedlikehold av fastlegeordningen blitt utsatt. Nå er det opp til helseministeren å vise at regjeringen tar utfordringene alvorlig og prioriterer ordningen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Nils Kristian Klev

Kronikk: Nils Kristian Klev, spesialist i allmennmedisin og leder for Allmennlegeforeningen

ALLE TRENGER fastlegen. Uten en fungerende fastlegeordning vet vi at belastningene på de øvrige delene av helsetjenesten vil øke kraftig. Vi kan si at én av oppgavene til fastlegene er å fungere som oljen i det store helsemaskineriet. Så lenge det er god tilgang på olje, fungerer det meste som det skal, og motoren tar ingen skade. Men de siste årene har oljen blitt stadig varmere – og det lekker. Vi vet at går det for langt, risikerer vi et motorhavari. Som kjent en svært kostbar affære.

Jevnlige vedlikehold og stadig etterfylling av olje er derfor til sammenligning svært kostnadseffektivt. Men til tross for stadige advarsler og blinkende varsellys har en frem til nå valgt å utsette nødvendig service og vedlikehold.

FORVERRINGEN. Vi vet at fastlegesituasjonen i mange kommuner har blir vanskeligere og at flere fastlegelister nå står uten lege. Muligheten for å velge fastlege, er mange steder kraftig redusert da de fleste listene er fulle. Mange kommuner har som konsekvens måttet sette i verk ekstra tiltak. Dette har vært helt nødvendig for å beholde eksisterende fastleger og sikre kommunen nye leger.

Hos sentrale myndigheter har det dessverre tatt lang tid å få aksept for den situasjonen fastlegene har varslet om i mange år. Tilstrekkelige tiltak lar vente på seg. Ministeren peker på prosessene i trepartssamarbeidet og evalueringen av fastlegeordningen.

Evalueringsrapporten er nå klar. Den går langt i å beskrive innføringen av fastlegeordningen som en suksess, og pasientene er stort sett fornøyd med ordningen. Men rapporten slår også tydelig fast at ordningen er betydelig underfinansiert, og at det nå må tilføres flere leger.

MOT HAVARI. Konsekvensene av samhandlingsreformen er tydelige. Overføring av oppgaver fra sykehusene til kommunehelsetjenesten, kombinert med nye pålegg uten samtidig tilførsel av ressurser, har gitt for stor arbeidsmengde til fastlegene. I tillegg har utviklingen i demografi, med flere eldre og økte forventninger til tjenesten, forsterket utviklingen. Legene har til nå bufret oppgaveøkningen ved å jobbe stadig mer.

Situasjonen er nå for svært mange fastleger uhåndterbar. Rapporten påpeker at nesten halvparten av fastlegene melder at arbeidssituasjonen går ut over livskvaliteten og ti prosent har meldt fra til kommunen at de vil slutte. Det er bekymringsfullt. Vi må hindre at eksisterende fastleger går ut av ordningen. De kan bli vanskelig å erstatte så lenge kun ni prosent av dagens medisinstudenter er tydelige på at de ønsker å bli fastleger. Riktig nok oppgir 34 prosent av studentene at de er interessert– hvis arbeidsforholdene bedrer seg. Uten tilstrekkelige tiltak nærmer vi oss nå faretruende et motorhavari.

DET HASTER! Det er god samfunnsøkonomi at flere av helsetjenestene ytes i kommunene fra fastlegekontorene, men da må også ressursene kanaliseres dit. Fastlegene må gis en håndterbar arbeidshverdag med muligheten til kortere lister uten at det skal ødelegge driftsgrunnlaget. Det vil bedre tilgjengeligheten og gi mer tid pasientene, men også tid til innovasjon og deltakelse i nødvendig kvalitets- og systemarbeid i kommunen.

Statsråden sier det allerede er gjort mye forut for kommende handlingsplan, men samlet sett er disse tiltakene langt unna å kunne løse utfordringene. For å komme oss ut av uføret og klare å øke kapasiteten i ordningen, trengs det et løft i milliardklassen - og det raskt. For allerede nå forlater for mange fastleger ordningen og vi klarer ikke med dagens tempo å rekruttere tilstrekkelig nye inn.

Tiden er knapp, og det haster derfor med stabiliserende tiltak. Vi etterlyser derfor en forpliktende opptrappingsplan som kan trygge eksisterende og fremtidige fastleger samt sikre ordningens fremtid. Det er nå opp til helseministeren å vise at regjeringen tar utfordringene på alvor og virkelig vil prioritere fastlegeordningen.

Det vil kreve store investeringer å snu utviklingen med 500 nye fastleger per år fremover, men alternativet er dyrere

RISIKOSPORT. Rekrutteringsutfordringene vi ser i dag, skyldes ikke selve faget. Det er mange som ønsker å jobbe som fastleger – for det er et fantastisk fag. Likevel taper vi nok ofte konkurransen mot øvrige spesialiteter. Det skyldes mange år med sviktende utvikling av rammebetingelsene. Skal vi snu utviklingen, trenger vi en opptrappingsplan som legger opp til en kraftig styrking av ordningen og 500 nye fastleger per år fremover. Dette vil kreve store investeringer, men alternativet er dyrere.

Å gamble på hvor lenge en kan kjøre med lavt oljenivå og varm motor, er en risikosport som absolutt ikke hører hjemme i pasientens helsetjeneste. Ta derfor igjen vedlikeholdsetterslepet og prioriter oljeservicene! Da sikrer vi kontinuitet. Det pasientene kan spare i reduserte bompenger, rekker neppe langt om motoren skulle skjære seg.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2019

Powered by Labrador CMS