Nye bygg gir bedre og billigere drift i Oslo

Innlegg: Hanne Gaaserød, økonomidirektør, Helse Sør-Øst RHF
Jan Frich, viseadministrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF

I DAGENS MEDISIN på nett 13. september skriver Christian Grimsgaard i et svar på vårt innlegg på DM-nett 26. august at «Helse Sør-Øst RHF har oppgitt at Oslo universitetssykehus (OUS) har et kostnadsnivå som er 20 prosent høyere enn det burde være». Dette er ikke korrekt.

Helse Sør-Øst RHF har påpekt at kostnadsnivået ved OUS er høyt sammenlignet med andre regionsykehus hvor funksjoner er samlet. Ulikheter i kostnadsnivå til pasientbehandling sannsynliggjør at det vil være mulig å utløse stordriftsfordeler ved å samle funksjoner i Oslo. Dette står vi fast ved.

FØLGER PLANEN. Vi er selvsagt klar over at OUS ivaretar oppgaver som ikke gir uttelling i form av DRG – og som må tas i betraktning. Det er da også tatt høyde for dette i økonomisk langtidsplan, som Grimsgaard viser til. Ingen har tatt til orde for at OUS skal, eller bør ha, et identisk kostnadsnivå med Helse Bergen. Helse Sør-Øst RHF forholder seg til de planer som OUS har presentert for å effektivisere driften i nye bygg. Planene tilsier at OUS, med referanse til SAMDATA-tall fra 2017, vil hente inn omtrent halvparten av forskjellen i kostnadsnivå innen somatikk mellom de to helseforetakene.

Det er verd å merke seg at Rikshospitalet hadde en høyere produktivitet enn Ullevål universitetssykehus og Aker universitetssykehus da sykehusene ble fusjonert i 2009, noe som indikerer at det ikke nødvendigvis er landsfunksjonene som påvirker produktiviteten ved OUS. Andre sykehus i Norge har over flere år hatt en vekst i produktiviteten.

Vi ser ikke en tilsvarende utvikling ved OUS. Dette mener vi blant annet har sammenheng med gamle og uhensiktsmessige bygg, at virksomheten er spredt på flere lokalisasjoner og med doble vaktlag for flere funksjoner innen en rekke fagområder.

PRODUKTIVITET. Vi omtalte rapporten Produktivitet i spesialisthelsetjenesten fra 2016. Grimsgaard kritiserer oss for å skrive følgende: «Forfatternes hovedanliggende er at man har gode data, men at bedringer i helse bør inngå i fremtidige vurderinger av produktivitet i spesialisthelsetjenesten».

Dette er det belegg for å skrive. I rapportens konklusjon står det: «Det er et tilstrekkelig datagrunnlag til stede for fortsatt å gjøre gode analyser av produktivitet i somatisk sektor. Det er en utfordring at analysene begrenses til å se på forholdet mellom ressursbruk og aktivitet i form av leverte tjenester, og ikke kan fange opp produktivitetseffekter i form av bedret helse». Forfatterne argumenterer for å ta hensyn til resultater av behandlingen i vurderinger av produktivitet.

For øvrig gjør rapporten ingen forsøk på å forklare, ei heller begrunne, forskjeller i kostnadsnivå på tvers av sykehus.

DOKUMENTASJON? Grimsgaard hevder at en løsning med et nytt akuttsykehus på Aker og samling av regionsfunksjoner på Gaustad vil bidra til svekket effektivitet og øke behovet for fagpersonell. Han viser til resultatene i en studie fra Storbritannia som er formidlet i et manuskript som er lagt ut på nett, men som ikke er publisert i noe vitenskapelig tidsskrift. Dette er en studie av kostnader ved elektiv virksomhet (dag og døgn) og akutte innleggelser i Storbritannia. Grimsgaard skriver: «Det kan være verdt å merke seg at begrepet elektive tjenester i denne sammenheng også omfatter triagert øyeblikkelig hjelp. Begrepet dekker hoveddelen av Rikshospitalets aktivitet».

Forfatterne av manuskriptet har basert seg på virksomhetsdata som legger til grunn definisjonen av elektive innleggelser som brukes i NHS: «An elective admission is one that has been arranged in advance. It is not an emergency admission, a maternity admission or a transfer from a hospital bed in another healthcare provider». Hvor har Grimsgaard dekning for å si at triagerte øyeblikkelig hjelp-innleggelser i NHS klassifiseres som elektive opphold?

STORDRIFTSFORDELER. Forfatterne av manuskriptet presenterer fire hovedfunn:

• Det er økonomiske stordriftsfordeler ved å samle og øke volumet av elektiv virksomhet innen et fagområde.
• Det er økonomiske stordriftsfordeler ved å samle akutt virksomhet innen et fagområde.
• Et økt volum av elektiv virksomhet innen ett fagområde fører ikke til et høyere kostnadsnivå for elektiv virksomhet innen andre fagområder.
• Et økt volum av akutt virksomhet gir ikke økte kostnader for elektive virksomhet, men en økning i elektiv virksomhet gir en økning i kostnadene ved eksisterende akuttvirksomhet. Effektestimatene er listet i manuskriptets tabell 3 (side 26).

Funnene som presenteres i manuskriptet, er i tråd med nyere forskning fra Norden som indikerer at det utløses stordriftsfordeler i større sykehus. Erfaringer fra andre land tilsier at det er mulig å oppnå stordriftsfordeler der man ikke bare nøyer seg med å slå sammen virksomheter administrativt, men også omstrukturerer virksomheten og samler fagområder og spesialiteter på en hensiktsmessig måte.

GUNSTIG UTGANGSPUNKT. Ved Oslo universitetssykehus er det mulig å oppnå driftsmessige gevinster ved å samle fagområder, og helseforetaket har derfor et mer gunstig utgangspunkt enn andre helseforetak.

I den grad resultatene fra studien Grimsgaard viser til, er overførbare til situasjonen i Oslo, ville man forvente at å samle fagområder innen akutt og elektiv virksomhet, isolert sett skulle utløse stordriftsfordeler.

Videre er det å forvente at en økning av akuttvirksomheten på Gaustad ikke vil ha negative effekter for den eksisterende akutte og elektive virksomheten ved Rikshospitalet. Dernest vil hensynet til stordriftsfordeler tilsi at det ikke bør driftes flere akuttsykehus enn nødvendig i tillegg til regionsykehuset på Gaustad.

Ingen oppgitte interessekonflikter