Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Forbruket av NSAIDs i idretten må begrenses

Studier viser at idrettsutøvere presterer bedre på trening etter inntak av betennelsesdempende og smertestillende legemidler, men risikoen for langsiktige effekter av hyppig og/eller langvarig NSAIDs-bruk er ikke kartlagt.

Annons:
Åse Bratberg

Kronikk: Åse Bratberg, lege ved RELIS Sør-Øst
Morten Berner, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Idrettens helsesenter/Norges fotballforbund
Thor Einar Andersen, medisinsk leder, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, lege ved Idrettens helsesenter/Norges fotballforbund og professor dr.med. ved Norges Idrettshøgskole
Hilde Erdal, master i farmasi ved RELIS Vest

I ET INTERVJU i Aftenposten (2/4-2019) forteller den tidligere landslagsspilleren i håndball, Anja Hammerseng-Edin, at hun møter unge idrettsutøvere som jevnlig må innta betennelsesdempende og smertestillende legemidler for å henge med. Denne utviklingen finner hun bekymringsverdig.

Vi deler Hammerseng-Edins bekymring for unødvendig bruk av betennelsesdempende legemidler.

Morten Berner

HYPPIG BRUK I TOPPIDRETTEN. Idrettens Helsesenter, som eies av Norges fotballforbund og gjennom Idrettens skadetelefon, tilbyr medisinske tjenester til 22 særforbund og omtrent 800.000 idrettsutøvere, har gjennom sitt medisinske råd satt søkelyset på bruk av NSAIDs blant idrettsutøvere. I denne forbindelsen ble Regionale legemiddelinformasjonssentre (Relis) bedt om å utrede kunnskapsgrunnlaget for effekter og bivirkninger av NSAIDs i behandling av idrettsskader. Relis består av fire regionale legemiddelinformasjonssentre og skal bidra til faglig forsvarlig og riktig legemiddelbruk.

Undersøkelser viser at bruk av NSAIDs er svært vanlig både i toppidretten, i ungdomsidretten og hos aktive idrettsutøvere for øvrig (2–8). Opptil 30-50 prosent av alle eliteutøvere og aktive idrettsutøvere bruker NSAIDs hyppig i konkurranse og trening (8, 9). I VM-turneringer i fotball mellom 20022014 brukte over 50 prosent av spillerne NSAIDs minst en gang i løpet av turneringene, og rundt syv spillere per lag brukte NSAIDs før hver eneste kamp (8). Mellom ¼ og 1/3 av utøverne i OL rapporterte bruk av NSAIDs (10).

FORTRINN I KONKURRANSER. Idrettsutøvere har i studier oppgitt at de bruker NSAIDs for å redusere smerte og muskelsårhet assosiert med trening og konkurranse eller til å behandle bløtdelsskader, men også for å oppnå et konkurransefortrinn (2–4).

“Idrettsutøvere bruker NSAIDs for å redusere smerte og muskelsårhet, til å behandle bløtdelsskader og oppnå konkurransefortrinn”

Den smertestillende og inflammasjonsdempende effekten av hemmet prostaglandinsyntese som oppnås etter bruk av NSAIDs, er velkjent. Samtidig kan en idrettsutøvers evne til å tolerere smerte ha betydning for hvordan han eller hun presterer i idretten sin.

Det har blitt publisert studier som viser at idrettsutøvere presterer bedre på trening etter inntak av smertestillende (6).

EFFEKT VED SKADER? Det foreligger ikke dokumentasjon for at NSAIDs har bedre klinisk effekt enn paracetamol ved akutte bløtdelsskader, verken for smertelindring, redusert hevelse eller gjenvunnet funksjonsnivå (11).

Selv om NSAIDs har en smertestillende effekt, er det usikkert hvordan tilheling etter skader påvirkes ved bruk av NSAIDs. De studiene som har blitt gjennomført for å undersøke dette, har vist motstridende resultater (12, 13). Det kan ikke utelukkes at NSAIDs kan medføre nedsatt eller forsinket tilheling av bløtvev etter skade eller økt risiko for nye skader.

Bakgrunnen for denne bekymringen er blant annet at det er sett påvirkning på tenocytter og myogene stamceller. Myogene stamceller antas å være viktige bidragsytere til reparasjon og remodellering av eksisterende muskelfibre (6, 12). Både dyrestudier og studier på mennesker har videre vist at inntak av NSAIDs kort tid etter skade kan påvirke tilheling av benvev negativt (9, 13).

UVISST OM LANGTIDSEFFEKTER. Det mangler imidlertid gode studier på mennesker, og spesielt på langtidseffekter. Vi vet derfor ikke foreløpig sikkert om NSAIDs gir en klinisk relevant redusert og/eller forsinket tilheling av akutte skader.

Vi har ikke funnet relevante kliniske studier på langsiktige effekter av NSAIDs ved idrettsskader. Det gjenstår derfor å se hvilke konsekvenser hyppig/kronisk bruk av NSAIDs kan gi hos idrettsutøvere både når det gjelder idrettsprestasjoner, tilheling etter skade og senere skadefrekvens, og bivirkninger på øvrige organer som mage-/tarmkanalen, nyrer og hjerte, spesielt ved bruk fra unge år.

BIVIRKNINGER. Unødvendig bruk av medisiner bør minimeres både hos idrettsutøvere og andre. Hemming av prostaglandinsyntesen ved bruk av NSAIDs har en rekke uønskede effekter, i tillegg til den ønskede effekten på smerter og inflammasjon. Slike effekter er blant annet gastrointestinale, kardiovaskulære og renale bivirkninger, som i noen tilfeller har vært fatale.

Når det gjelder yngre, friske idrettsutøvere, er det særlig viktig å være oppmerksom på de gastrointestinale bivirkningene; magesår og blødning i mage-/tarmkanalen, som kan oppstå etter kort tids bruk. Vi er derfor særlig bekymret for bruken blant barn og ungdom, og ber voksne være varsomme i sin iver etter å behandle barns skader med NSAIDs. Risikoen for langsiktige effekter av hyppig og/eller langvarig bruk er ikke kartlagt.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:
1) Alaranta A, Alaranta H et al. Use of prescription drugs in athletes. Sports Med. 2008;38(6):449-63.
2) Warner DC, Schnepf G et al. Prevalence, attitudes and behaviors related to the use of non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) in student athletes. J Adolesc Helath. 2002;30(3):115-20.50-53.
3) Martinez S, Aguilo A et al. Use of non-steroidal anti-inflammatory drugs among participants in a mountain ultramarathon event. Sports. 2017, 5, 11; doi:10.3390/sports5010011.
4) Berglund B, Sundgot-Borgen J. Sports medicine uptade. Scand J Med Sci Sports. 2001;11:369-71.
5) Lundberg TR, Howatson G. Analgesic and anti-inflammatory drugs in sports: implications for exercise performance and training adaptations. Scand J Med Sci Sports. 2018;28:2252-62.
6) Corrigan B, Kazlauskas R. Medication use in athletes selected for doping control at the Sydney Olympics (2000). Clin J Sports Med 2003;13:33-40.
7) Tcholl PM, Vaso M et al. High prevalence of medication use in progessional football tournaments including the World Cups between 2002 og 2014: a narrative review with a focus om NSAIDs. Br J Sports Med. 2015;49(9):580-82.
8) Tscholl PM, Gard S et al. A sensible approach to the use of NSAIDs in sports medicine. Swiss Sports & Exercise Medicine. 2016:65(2):15-20.
9) Warden SJ. Prophylactic use of NSAIDs by athletes: a risk/benefit assessment. Phys Sportsmed. 2010 Apr;38(1):132-8.
10) Jones P, Dalziel SR et al. Oral non-steroidal anti-inflammatory drugs versus other oral analgesic agents for acute soft tissue injury. Cochrane Database Syst Rev 2015;7 CD007789.
11) Morelli KM, Brown LB et al.  Effect of NSAIDs on Recovery From Acute Skeletal Muscle Injury: A Systematic Review and Meta-analysis. Am J Sports Med. 2018 Jan;46(1):224-233. doi: 10.1177/0363546517697957.
12) Fowler C. Do nonsteroidal anti-inflammatory drugs impair tissue healing? JAAPA. 2018;31(8):1-5. doi: 10.1097/01.
13) Solomon DH. Nonselective NSAIDs: Overview of adverse effects. In: UpToDate. www.helsebiblioteket.no (Sist oppdatert: 19. Juni 2018).

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 13/14-2019

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!