VIL HJELPE: - Ambulansearbeiderne beskrev ofte fødsel som noe fint som de gjerne ville hjelpe til med, men de kjente samtidig at de ikke strakk til, sier forsker Eline Skirnisdottir Vik. Foto: Colourbox/illustrasjonsfoto

– Ambulansearbeidere opplever at de ikke strekker til

Ved fødsler på vei til sykehus må ambulansearbeiderne bistå den fødende. – De ønsker å gjøre en god jobb, men det er vanskelig innen dagens rammer, sier forsker Eline Skirnisdottir Vik.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

I en ny artikkel i tidsskriftet Nursing Open har forskerne Hanne Vagle, Gunn Therese Haukeland, Bente Dahl, Vigdis Aasheim og Eline Skirnisdottir Vik intervjuet norske ambulansearbeidere om deres erfaringer med uplanlagte fødsler utenfor institusjon.

– Det begynte med at vi i en tidligere studie intervjuet kvinner som ikke rakk frem til planlagt fødested. De beskrev ambulansearbeiderne som stressede og usikre. Vi ville derfor se på ambulansearbeidere sitt perspektiv på samme fenomen, sier Eline Skirnisdottir Vik, som er jordmor og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet.

I en kronikk i Dagens Medisin fredag omtaler hun studien og hvilke tiltak hun mener bør innføres for bedre tilbudet til de fødende kvinnene og barna.

– Det er viktig å huske at den norske fødselsomsorgen er god. De fleste fødsler utenfor institusjon går bra, men i de tilfellene hvor fødselen ikke lenger var normal, syntes ambulansearbeiderne det var vanskelig ettersom fødselshjelp ikke er en stor del av utdanningen deres.

Ønsker å gjøre en god jobb

Forskerne intervjuet ambulansearbeidere fra seks ulike ambulansestasjoner i Norge.

– Ambulansearbeiderne ønsker å gjøre en god jobb, men det er vanskelig å gi god hjelp innen de rammene de har, på grunn av dårlig tilgang til følgetjeneste med jordmor.

Når ambulansen må rykke ut uten jordmor, gir det utfordringer, oppgir Vik.

– Ambulansearbeiderne er for eksempel verken opplært i, eller har utstyr til, å lytte til fosterlyd. Da vet de heller ikke hvor mye det haster og hvor fort de må kjøre. Ambulansearbeiderne beskrev ofte fødsel som noe fint som de gjerne ville hjelpe til med, men de kjente samtidig at de ikke strakk til, og at det var mest opp til naturen om det gikk bra.

– Kanskje aldri sett en fødsel før

Vik trekker frem at det også er en utfordring at det vanligvis er to ambulansearbeidere i bilen, og at ambulansearbeideren med lengst erfaring gjerne er sjåfør.

– Den med mest erfaring må ofte kjøre ambulansen. Det vil si at den med minst erfaring ofte sitter sammen med den fødende kvinnen. Vedkommende har kanskje aldri sett en fødsel før engang, sier Vik.

– Det er stort press på fødeavdelingene siden det er mange som trenger praksis der, som lege- og sykepleierstudenter. Derfor blir nok ikke ambulansearbeidere prioritert.

Ett av forskernes forslag til tiltak er derfor at ambulansearbeidere bør få se fødsel under opplæringen.

– Bør inkluderes

Forskerne mener at jordmortjenesten i kommunene og sykehusene bør styrkes, og at samarbeid mellom ambulansearbeidere og annet helsepersonell bør bedres. 

– Det pleier å være en debrifing på sykehuset etter uheldige hendelser, som at et barn dør. Ambulansearbeiderne opplevde at de sjelden ble inkludert i debrifen.

– Det har vært mye debatt om tilbudet til fødende. Hvilke tanker gjør du deg som forsker om diskusjonen?

– De fleste får den hjelpen de skal ha, men det er alltid rom for å bedre omsorgen. Jeg har fulgt med på, og engasjert meg, i debatten, og jeg mener det er viktig å holde seg til nøkterne fakta. Hvis man bagatelliserer problemet, eller trekker funn fra studier lenger enn det som er dekkende, blir man ikke tatt på alvor, og da bedrer man ikke praksis.

Powered by Labrador CMS