Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

De mest sårbare barna får for lite helsehjelp for sent

Når barnevernet griper inn med alvorlige tiltak har de gode grunner til det, og barna har ofte behov for samtidig helsehjelp.

Annons:
Mari Trommald

Innlegg: Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

I ET INNLEGG i Dagens Medisin 14. juni i år hevder cellebiolog Ranveig Røtterud at kun et mindretall av omsorgsovertakelsene er begrunnet i alvorlig omsorgssvikt, mishandling, rus, eller overgrep. Det medfører ikke riktighet.

I 2017 ble det gjort 922 vedtak om omsorgsovertakelser. 1650 barn ble plassert etter akuttparagraf. I samme periode fylte mer enn 55 000 barn kriteriene for hjelp fra barnevernet. All forskning viser at barnevernet og andre hjelpeinstanser sjelden griper inn for tidlig og for kraftig. Helsetilsynets grundige gjennomgang av over 100 saker viste også dette. Utfordringen er dessverre ofte den motsatte, det ytes for lite hjelp, den er ikke tilstrekkelig og den kommer for sent. Det gjelder også helsehjelp til disse barna.

HELSERISIKO. Barnevernets oppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid.  Fra oppfølgingsstudier vet vi at barn som har fylt disse kriteriene for hjelp fra barnevernet, har en økt risiko for sykdom, tidlig død, rusproblemer og utenforskap. Barnevernets oppgave er å vurdere barnas behov, vurdere foreldrenes behov for hjelp og å sette i verk tiltak for at barna skal få bedre omsorg. Men dette er ikke nok. Disse barna trenger hjelp fra andre utenfor barnevernet. Mangel på helsehjelp blir påvist gang på gang i tilsynssaker. 76 prosent av barn og unge på barnevernsinstitusjoner har en eller flere psykiske lidelser, omtrent halvparten av barna i fosterhjem har det samme. Men dette handler også om somatiske tilstander.

De som undersøker barn som barnevernet må ta ut av hjemmet, oppdager at barna har traumer, psykiske lidelser og udiagnostiserte eller ikke-behandlede skader og sykdommer. Oppfølgingen av barnas fysiske helse har ofte har sviktet. Det kan omfatte mangel på mat og fysisk aktivitet, manglende undersøkelser og kontroller på helsestasjonen eller i spesialisthelsetjenesten, eller at barna ikke får nødvendige medisiner og behandlinger. Noen av barna har store traumer etter å ha vært utsatt for alvorlig fysisk mishandling eller seksuelle overgrep.  Undersøkelsene avdekker også skader som følge av alkohol- eller medikamentpåvirkning i svangerskapet, samt alvorlige syns- og hørselstap som ikke er fanget opp tidligere.

KAN IKKE AVSLÅ. Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet har i flere år gitt Helsedirektoratet og Bufdir i oppdrag å bedre situasjonen. Likevel opplever vi fortsatt at alt for mange av barna oversees og ikke prioriteres. Utsagn som: «Barn mangler permanent omsorgsbase og det er ingen hensikt å gi helsehjelp fra helsetjenesten» går igjen. Lovverket gir ikke slike muligheter til å avslå helsehjelp.

Bufdir har sendt brev til alle landets kommuner og fylkesmenn og bedt dem bruke alle muligheter for å sikre barna helsehjelp, om nødvendig klage til Fylkesmannen på manglende tjenester.

BEDRE SAMARBEID. Vi ser at ledelsen i mange kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn setter barn og ungdom høyt på dagsorden. Det er helt nødvendig. Bedre samarbeid er ofte oppskriften for bedring. Samarbeid er bra, men langt fra tilstrekkelig.  Tjenestene må hver for seg også ta sitt eget ansvar for å følge opp barn som lever i stor risiko, og yte den hjelpen som er nødvendig på helsestasjon, i skolehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Ledelsen må etterspørre hvordan det arbeides i den enkelte tjeneste for at disse mest sårbare får hjelp. I 2017 var det 55 000 barn som fylte kriteriene for risiko for bekymringsfull utvikling av deres helse og utvikling. Tallet i 2019 er neppe lavere.

Det skal være en høyt prioritert oppgave for barnevernet og helsevesenet å sørge for at barn som er utsatt for omsorgssvikt får forsvarlig hjelp. Barn som har opplevd alvorlig omsorgssvikt trenger at helsevesenet tar omsorg for helsen deres på en god måte.

Kommentarer

  • Ragnvald Bjørgaas Petersen 06.07.2019 08.19.23

    Lege

    Ingen er imot at barn undet barnevernet får helsehjelp. Alle er for det. Spørsmålet er om vi også skal tenke forebygging. Etter min mening bør Bufdirs ledelse være notorisk fokusert på om barnevernets inngrep i seg selv skader. Adskillelse, samværsrestriksjoner, flytting, institusjonsliv, tvang, fosterhjemstilværelse - hvilken skade kan barna ta av dette? Meg bekjent har vi ingen dokumentasjon eller forskning som bekrefter at barnevernsbarn som gruppe får det bedre etter omsorgsovertakelsen. Vi har imidlertid mange indisier på at det motsatte kan være tilfelle for mange. Statistikken over barnevernsbarnas levevilkår er en av disse. Enkelthistorier som glassjenta og andre tyder på at vi har et system som også traumatiserer barna. Bivirkninger av behandling må alltid være med i medisinske vurderinger. Inntrykket mitt er at skadevirkningene av barnevernets inngrep i familier ikke tas alvorlig nok i dagens barnevernssystem.

  • Steinar Lande 28.06.2019 19.03.49

    Spesifiser tittel:

    Barnevernet griper ofte inn på feil måte. Barn som har det bra heime, blir tatt ut av heimen på gale premisser og på grunnlag av delvis uriktige bekymringsmeldinger full av antakelser og synsinger. Kongsberg barnevern klarte å redusere antall akuttvedtak med 90 prosent, det sier sitt. 268 fagfolk har hittil skrevet under på en bekymringsmelding om det norske barnevernet. De er klare på at uriktige og unødvendige omsorgsovertakelser forekommer i stort omfang.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!