Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

UTREDNING? – Dette er spill for galleriet, sier konserntillitsvalgt Christian Grimsgaard i Helse Sør-Øst, om hvordan man har utredet å ta i bruk tomten på Ullevål for nye OUS.

UTREDNING? – Dette er spill for galleriet, sier konserntillitsvalgt Christian Grimsgaard i Helse Sør-Øst, om hvordan man har utredet å ta i bruk tomten på Ullevål for nye OUS. Foto: Vidar Sandnes

Tillitsvalgt slakter styreforslaget om nye OUS

– Av de planene vi har sett komme i OUS-prosessen, så er nok denne den dårligste, sier Christian Grimsgaard, konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst for Akademikerne.

Annons:

Torsdag skal styret i Helse Sør-Øst behandle administrasjonens forslag til ny sykehusstruktur i Oslo. Forslaget baserer seg på regionssykehus på Gaustad og lokalsykehus på Aker. Ullevål sykehus blir nedlagt.

Dagens Medisin har – i forkant av møtet – snakket med de ansattes representanter i HSØ-styret; fra Akademikerne (Legeforeningen), Sykepleierforbundet og LO (Fagforbundet).

Vi har spurt hvordan de ser på status av nye OUS, før torsdagens møte.

Sykepleiernes konserntillitsvalgte i Helse Sør-Øst, Kirsten Brubakk, ønsker ikke å kommentere saken før det foreligger et vedtak i styret.

Lasse Bent Sølvberg, konserntillitsvalgt for LO, opplyser til Dagens Medisin at han ikke ønsker å kommentere saken før styremøtet torsdag. Han viser til de konserntillitsvalgtes drøftingsprotokoll til styresaken i januar i år, hvor de ytrer bekymring om flere aspekter ved byggeprosjektet og til de ansatte-representantenes alternative vedtaksforslag fra møtet i januar.

Akademikernes Christian Grimsgaard som er konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst er derimot lite imponert over planene og kommenterer gjerne saken.

«Minst ønskelig»
– Av de planene jeg har sett så er dette den minst ønskede planen, sier han til Dagens Medisin.

Grimsgaard likte bedre planen til tidligere administrerende direktør ved OUS, Siri Hatlen. 

– Hun fastslo at det kun var tomta på Ullevål som var stor nok til å romme et samlet sykehus, og anbefalte at det ble utsatt til bygningsmassen på Gaustad nærmet seg slutten av teknisk levetid etter 2040.

– Den planen så for seg en samlokalisering noe lenger frem i tid. Deler av bygningsmassen vi driver sykehuset ved i dag er veldig gamle. Vi ønsker veldig sterkt nye bygg, og å samle virksomheten der det er hensiktsmessig. Men det er ikke nødvendig å samle så store deler av virksomheten i regionsykehuset nå. 

Grimsgaard viser til at mange av de planlagte forløpene skjer i skjermede enheter og mener en slik drift er mest effektiv og krever minst personell. 

– Å blande denne delen av pasientbehandlingen sammen med akuttsløyfene er ikke fornuftig. 

Han viser også til at det har vært gjort styrevedtak tidligere om at man skulle se på alternative lokasjoner dersom prosjektet ble vurdert for å ha stor risiko.

– Det ble aldri gjennomført. Styrevedtaket om å utrede delt løsning ble avvist av OUS-ledelsen, fordi de mente et befolkningsunderlag på 6 bydeler ikke var nok til en slik løsning. Rett etter at rapporten ble fremlagt ble det klart at OUS skulle ha ansvar for i alt 9 bydeler. 

«Spill for galleriet»
Cathrine Lofthus sier til Dagens Medisin at det nye styreforslaget har tatt hensyn til Ullevål som ble lansert som et alternativ, blant annet av Oslo legeforening som «Parksykehuset Ullevål», men at det ble for dyrt å lokalisere sykehuset der. Styreforslaget setter derfor stø kurs mot et storsykehus på Gaustad.

Grimsgaard mener det aldri var noen reell interesse fra ledelsen i Helse Sør-Øst å utrede om man kunne få til en bedre løsning ved bruk av Ullevål, fremfor å bygge på Gaustad.

– I utredningen har man valgt å kopiere Gaustad-/ Aker-konseptet til Ullevål. Og det konseptet blir ikke bedre ved å velge andre tomter. Det er selve konseptet som er dyrt og dårlig.

– Det ligger en passus i styrevedtaket at det er den samme virksomhetsinnretning som skal gjelde også i en løsning med bruk av Ullevål. Ansatterepresentantene i styret gikk i mot dette styrevedtaket, fordi det ikke gir et beslutningsgrunnlag. Dette er spill for galleriet.

– Eser ut
Grimsgaard mener at utredningsforløpet har endt ut i et prosjekt med større risiko – med hensyn til kapasitet og pasientforløp, økonomi og fremtidige utbyggingsmuligheter.

– Prosjektet har est ut. Fra en planleggingsrammen for første etappe på 10 milliarder, som var satt i idéfasen. Nå er summen 37.5 milliarder, inklusive byggelånsrenter. I tillegg har de ikke beregnet med flytte av høyrisikoisolat og trykktank. Det kommer i tillegg.

Liten tro på samlokalisering
Grimsgaard mener heller ikke det er empiri for å si at det blir bedre helsetilbud av en fullskala samlokalisering av regionfunksjoner, eller at det er mer effektivt. 

– Vi har ønsket en plan om utbygning og samling i etapper. 

– Kan du gå litt mer konkret inn i hvordan disse trinnene burde har vært?

– Forslagene som er fremsatt av ekspertgruppen ledet av Holthe og Kåresen har vist mulighetene ved en mer pragmatisk tilnærming. I første omgang bør Aker bygges ut for Groruddalen, og klinkbygget på Ullevål fornyes. I neste runde kan det settes opp bygg på Ullevål som tillater samling av de fagområdene hvor gevinstene både av faglig og økonomisk art er størst. Endelig samling på Ullevål kan skje etter 2040, altså 5 år senere enn i OUS-ledelsens valgte konsept, sier han.

En slik plan mener Grimsgård gir lavere investeringskostnader, og muliggjør at HSØ også kan avvikle andre påkrevede investeringsprosjekter i perioden.

– Det vil være investeringsbehov i alle sykehusområdene i denne tidsperioden. Nå ser det ut til at alt skal gå til Oslo universitetssykehus. I tillegg gir en slik plan bedre muligheter for justering underveis, og ikke minst mulighet for å utvide sykehusene også i framtiden. Manglende utvidelsesmulighet er en vesentlig mangel ved OUS-ledelsen sine planer. 

 

– Vil ramme andre investeringer
– Risikoen er helt uvanlig stor, og fordi selve prosjektet har et så betydelig omfang vil dette kunne true det økonomiske fundamentet i regionen. Etter mitt syn er det overveiende sannsynlig at andre viktige investeringer i HSØ i planperioden vil måtte utsettes eller sløyfes. Og dette kommer i en periode hvor eldrebølgen vil slå inn for fullt i helsetjenesten. Alle sykehusområdene i regionen vil måtte investere betydelig hvis tjenestetilbudet skal opprettholdes på dagens nivå. Grunnen til at de mener prosjektet har bærekraft, er at de mener sykehuset skal kunne driftes veldig mye billigere i de nye byggene. Dette er dårlig underbygget, og lite sannsynlig.

Grimsgaard viser til at det forutsettes i prosjektet at driften fra 2038 skal effektiviseres med 2,2 mrd kroner i innsparinger per år.

– Dette har ikke vært tilfelle i tidligere prosjekter. Ved andre sykehus har man effektivisert først, og så spart opp egenkapital. Her skal man bare sette i gang. De sier at de skal spare de kommende årene, og men dette har OUS varslet om i årrekke, men ikke klart å gjennomføre, påpeker han. 

– HSØ endret finansieringen til fordel for OUS. Derfor fremstår det som om sykehuset har hatt en bedre utvikling. Men realiteten er at OUS ikke har klart å effektivisere og rasjonalisere. 

Frykter ikke tap av arbeidsplasser
– Har dere i Legeforeningen en frykt for at det vil forsvinne arbeidsplasser for legene med den foreslåtte samlokaliseringen på et regionssykehus i Oslo?

– Det er ingenting som tyder på at arbeidsplasser vil forsvinne. Det er bare vas at man sparer penger på stordrift av sykehus. Argumenter om at det blir flere fagfolk til hele landet er feil. All empiri tyder på at det er det omvendte som vil skje.

Grimsgaard viser til at det ikke er noe dårlig nytt for legeforeningens medlemmer med et storsykehus og tror ikke man vil spare noen stillinger på samlokaliseringen.

– Dette sykehuset vil trekke inn mer arbeidsplasser fra distriktene. Hvis noen kan vise at ett så stort sykehus er mer effektivt, så vil jeg se det. Storskalafordelen slutter typisk ved 6-800 senger. Dette sykehuset vil nærme seg flere tusen, sier Grimsgaard. 

Viser til oppgavevekst
Han viser også til at det vil komme mange flere oppgaver for sykehusene i årene som kommer og peker på at den demografisk betingede oppgaveveksten i helseregionen er beregnet til mer enn 40 prosent, med en kommende eldrebølge og tilflytning til sentrale strøk.

– Det er ingen grunn til å tro at den framskrevne innsparingen vil inntreffe. De som har dårligst kapasitet – Ahus og Østfold – venter femti prosent oppgave-vekst. Det kommer ikke de til å håndtere. Så de må investere der også.

– Da kan man begynne å lure på hva man skal gjøre om man går i gang med denne byggeprosessen om fem år? For dette toget går.

– Det andre som er et dilemma her, er for bevilgende myndigheter. Gjennom Stortingsbehandlingen har politikerne erkjent at det er stor risiko. Så mye av ansvaret havner i Stortinget – fordi nå har de blitt informert, påpeker Grimsgaard.

– Å legge ned Norges største sykehus mens man har historisk høy oppgavevekst, er ikke lurt.

Grimsgaard viser til at det i planen også forutsettes at Rikshospitalet må klare seg med de byggene som står og har den kapasiteten de har frem til 2040.

– Man har ikke regnet inn oppgaveveksten her heller. Det VG driver og avslører nå med hjemkjøring av pasienter om natten er «peanuts» fremfor det som vil presse seg frem om noen år.

– Svak støtte
Akademikernes tillitsvalgte viser til at planen har svak støtte over hele OUS.

– Det er knapt noen andre enn toppledelsen som ønsker dette. De har bestemt seg for hvor sykehuset skal ligge, og deretter hva som er mulig innenfor disse tomtene, sier Grimsgaard og viser til at det burde ha vært planlagt i den andre rekkefølgen. 

– Man må jo definere behovet først og så se hvilke tomter man har. Her har man gjort det i feil rekkefølge. Det er to ting som formelle krav i en beslutningsprosess. Først se på behov og så hvordan man løser det. Dette har Lofthus medgitt at de ikke har gjort ved OUS. Det er ingen utviklingsplan som belyser virksomheten. Dernest skal man ha et styringsdokument som definerer rammene for prosjektet. Det har jeg aldri sett noe til, sier Grimsgaard.  

– Klondyke-stemning
Han mener også at byggingen på Gaustad er et resultat av lokalpolitisk karakter i Oslo – og mener det er flere som vil dra god nytte av om det blir bygging av nye boliger på Ullevål og et storsykehus på Gaustad.

– Boligprosjektet på Ullevål som kommer i etterkant og bygging av nytt sykehus er jo godt nytt for næringslivet i Oslo. Så jeg skjønner hvorfor de sterke krefter er interessert i det. Det blir «Klondyke» for næringslivet med sykehusutbygging for 37 milliarder og mellom tre og femtusen boenheter på Ullevål. 

Grimsgaard avviser også at tomtene på Ullevål er for dyre til å drive pasientbehandling.

– Boligsituasjonen i Oslo skal er etter mitt syn ikke vårt anliggende. Vi skal sørge for at sykehusene skal kunne tilby gode helsetjenester til byen, regionen og landet nå, og i de kommende ti-årene. 

Kommentarer

  • Reidar Schwebs 20.06.2019 16.02.45

    Lege

    Etter styremøtet i HSØ 20.06.2019 der Ullevål ble vedtatt nedlagt, har jeg mistet tilliten til det regionale helseforetaket. Det har åpenbart en helt annen agenda enn den som er gjengitt som oppgave på foretakets egne nettsider: «å sikre alle innbyggere tilstrekkelig og god tilgang til tjenester som er trygge og faglig forsvarlige.»

  • Rolf Kåresen 19.06.2019 08.41.28

    Lege

    Dette innlegget er en utvetydig påvisning at Aker-Gaustadprosjektet ikke holder mål og at Aker-Ullevålsalternativet må utredes. Viktig i denne forbindelse er det at alle fagorganisasjonen 18.juni sendte brev til adm. dir. og styreleder ved OUS hvor de uttrykker «Manglende tillit til direktøren i Oslo universitetssykehus». Begrunnelsen er: «Organisasjonenes innspill har i liten grad blitt hensyntatt i prosessen de siste årene. Dette har svekket organisasjonene tillit til sykehusledelsens håndtering av sakskomplekset» Konklusjonen er: «Organisasjonene kan ikke stille seg bak ledelsens løsningsforslag for utviklingen av sykehuset, og har bedt om at prosessen stanses, og at det utarbeides et bedre beslutningsgrunnlag som har støtte blant ansatte i sykehuset og de berørte fagmiljøene». Tiden er opplagt inne til at Stortinget griper inn og krever et bedre beslutningsunderlag før de gir det statslånet på 27,5 milliarder kr som OUS /HSØ søker.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!