Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Legeforeningen ber nasjonale e-helsemyndigheter gjøre en del tiltak for å sikre suksess når man skal innføre nasjonale IKT-prosjekter i helsesektoren.

Legeforeningen ber nasjonale e-helsemyndigheter gjøre en del tiltak for å sikre suksess når man skal innføre nasjonale IKT-prosjekter i helsesektoren. Foto: Colourbox

Ber om tiltak for e-helse

– Det er en godt dokumentert suksessfaktor at fagmiljøene deltar og spørres om råd når nye nasjonale e-helseløsninger planlegges.

Annons:

Det skriver Legeforeningen, som i en rapport gir sine innspill til hvordan de mener man skal jobbe videre med nasjonale e-helseløsninger.

Det er nær sju år siden stortingsmeldingen «Én innbygger - én journal»-meldingen kom.

Nylig kunngjorde regjeringen at de går inn for en felles journalløsning i kommunene. 

Samtidig jobber Helse Midt-Norge med å etablere sin egen journalløsning som skal omfatte alle sykehusene, kommunene og legekontorene, men bare i helseregion midt-Norge, nemlig Helseplattformen.

Les mer: Disse legene jakter unødvendige klikk i Helseplattformen

Og i Helse Nord, Helse Sør-Øst og Helse Vest jobber regionene med å videreutvikle løsningene de allerede har.

Legeforeningen har åpent kritisert Direktoratet for e-helses valg av konsept for hvordan den kommunale løsningen blir, men uttaler at de støtter visjonen om samhandling digitalt - der helsepersonell får «tilgang til riktig informasjon til riktig tid i en felles styrt samhandlingsmodell» slik den er beskrevet i stortingsmeldingen.

Christine Bergland, direktør for Direktoratet for e-helse, er småbekymret for økte driftskostnader og lavere investeringsnivå i helse-IKT. Men hun tror ikke det er en trend.
Foto: Anne Grete Storvik

I sin rapport kommer Legeforeningen med flere tiltak de mener det er nødvendig at nasjonale e-helsemyndigheter gjør, blant annet å utrede alternative styringsmodeller «der de ulike effektene av sterk regulerende styring, koordinering og fritt marked vurderes».

Videre må en nasjonale e-helseløsninger gi målbar klinisk nytte, og at de må utvikles som støtte til helsepersonell og pasientforløp, peker de på.

Legeforeningen understreker også at klinikerinvolvering er avgjørende.

– Medisinen, ikke IKT, må være i førersetet, skriver Legeforeningen i rapporten,

– Vi mener myndighetene må sørge for riktig involvering av personell fra klinisk virksomhet og fagmiljøene, med mandat og myndighet til å påvirke utvikling og design av de tekniske løsningene.

 

– Helse Sør-Øst og Helseplattformen trekker opp investeringsnivået

VIKA KINO (Dagens Medisin): Torsdag arrangerte Legeforeningen, Norsk sykepleieforbund, OUS, NorHIT og Den norske dataforening konferansen eHelse 2019, i Oslo.

Christine Bergland, direktør for Direktoratet for e-helse, ønsker seg mer samarbeid og fellesprosjekter regionene imellom.

– Direktoratet har forståelse for at det har vært mye opprydding i regionene, men vi håper å se flere fellesprosjekter mellom regionene, og ikke minst mellom regionene og direktoratet fremover.

Utgiftene til IKT i helse er på rundt 11 milliarder kroner i Norge.

Spesialisthelsetjenesten står for om lag sju milliarder av dette.

Nasjonale aktører, altså Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett, bruker én milliard.

– Kommunen bruker 2,5 milliarder. Det er for lite, sa Bergland – som også la til at kommunene i tillegg bruker pengene på feil måte.

Samlet sett tyder tallene på at Norge er på et internasjonalt gjennomsnittsnivå når det kommer til pengebruk på IKT i helse, ifølge Bergland.

Andelen IKT-utgifter av totale driftskostnader i helseregionene er på 4,9 prosent.

– Det har vært et løft i helseregionene og det er ryddet plass til digitalisering og utgifter.

Bergland uttrykte likevel en viss bekymring for at driftsutgiftene øker mens investeringstakten går ned.

Hvis dette fortsetter så vil driftsutgiftene øke enda mer, og vi vil få lite igjen for pengene, bemerket hun.

– Men Helseplattformen betyr mye for investeringsnivået, og nå har jo også Helse Sør-Øst kommet i gang igjen etter en liten «pustepause», begge disse prosjektene betyr veldig mye for investeringsnivået.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!