La oss snakke om ulempene med stordrift, Bent Høie

Utbyggingen av Oslo universitetssykehus (OUS) har til felles med sammenslåingen av Finnmarkssykehuset og UNN at dette er prosjekter hvor fagfolk ser stordriftsulemper der politikerne ser stjerner.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Paul Olav Røsbø

Innlegg: Paul Olav Røsbø, leder av Finnmark legeforening
Kristin Hovland, leder av Oslo Legeforening

OUS OG Finnmarkssykehuset/UNN blir nå definitivt landets to største helseforetak, hvis man ser på geografi i nord, og befolkning i sør-øst. Disse prosessene er ikke unike, dette er et nasjonalt problem og andre regioner vil kjenne seg igjen i vår beskrivelse.

Oslo og Finnmark legeforening ser med bekymring på utviklingen av stadig større sykehusenheter, der tidligere selvstendige sykehus og helseforetak slås sammen til færre enheter. I Oslo er flere foretak, i utgangspunktet store sykehus, slått sammen til mastodonten Oslo universitetssykehus. Tross sin store størrelse har det nye sykehuset ikke samme kapasitet som summen av de mindre sykehusene som slås sammen. 

Kristin Hovland

INTERN HESTEHANDEL. For Troms og Finnmarks del har regjeringen Solbergs nye regjeringsplattform presentert planer om å innlemme Finnmarkssykehuset inn under Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN). UNN vil få ansvar for både å drifte lokalsykehus og samtidig være universitetssykehus over et enormt geografisk område.

Forslaget fremstår som at dette er en intern hestehandel mellom ulike regjeringspartnere frikoblet fra all form for faglig forankring.

BEKYMRINGSFULLT. Vi vil her påpeke forhold tilknyttet denne utviklingen som vi mener er bekymringsfulle:

På tross av at Norge bare har drøye fem millioner innbyggere, har vi allerede noen av de største sykehusenhetene i Europa. Dette gjør sykehusene krevende å drive, med lange og dyre lederlinjer, og omfattende administrasjon. Stadig større sykehusenheter reduserer nærheten til helsetilbudet for befolkningen fordi lokalsykehusfunksjoner i stedet må ivaretas av sykehus med region- og universitetssykehusfunksjoner – tredjelinjenivå.

BELASTNING. Denne utviklingen rammer dobbelt: Pasientgrunnlaget for driften av lokalsykehus forsvinner. Samtidig blir region- og universitetssykehus så belastet av det økende pasienttilfanget at det blir stadig mer krevende å ivareta nødvendig spisskompetanse som tredjelinjesykehus, når de også skal fungere som lokalsykehus for en økende andel av befolkningen.

Forslaget fremstår som en intern hestehandel mellom ulike regjeringspartnere – frikoblet fra all form for faglig forankring

Lokalfunksjonskapasiteten blir for liten. I tillegg ser vi at nye sykehusbygg viser seg å være for små allerede fra første dag.

OVERKJØRING. Innenfor stadig større sykehusenheter blir det også mer krevende å ivareta ansattes rettigheter – fordi avstanden til beslutningstakerne øker. Vi har sett dette ved OUS, der ansatte opplever at de fagmiljøene de representerer, overkjøres i beslutningsprosesser som skjer i fora der ansatte knapt selv har noen medbestemmelse.

Oslo og Finnmark legeforening vil påpeke at det er en sammenheng mellom nærhet og kvalitet, idet en forutsetning for at helsetjenester bidrar til et bedret tilbud til befolkningen, er at tjenestene faktisk er tilgjengelige. Denne tilgjengeligheten reduseres gradvis med større enheter fordi enheter som blir for store, også skaper distanse til de som trenger hjelpen sykehuset skal gi.

VARSKU. Oslo og Finnmark legeforening vil advare besluttende myndigheter mot den utviklingen som her er beskrevet.

Vi understreker betydningen av mindre, autonome helseforetak og sykehusenheter innenfor hver helseregion. Dette for å unngå ulempene som for store enheter skaper, og for å sikre medvirkning i beslutningsprosessen både for lokalbefolkningen og de ansatte.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS