Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

INGEN UNNSKYLDNING: – Kravet om samtykke fra pasientene før man kan sjekke gyldige resepter har vært en potensiell sovepute for sykehuslegene, mener overlege Morten Finckenhagen i Statens legemiddelverk.

INGEN UNNSKYLDNING: – Kravet om samtykke fra pasientene før man kan sjekke gyldige resepter har vært en potensiell sovepute for sykehuslegene, mener overlege Morten Finckenhagen i Statens legemiddelverk. Foto: Vidar Sandnes

Trenger ikke lenger samtykke for å se pasientenes resepter

Fra 1. januar har leger lov til å sjekke pasientens gyldige resepter uten å måtte få en godkjenning på forhånd.

Annons:
LAGER NY LEGEMIDDELLISTE: – Direktoratet for e-helse jobber med å utvikle «pasientens legemiddelliste» i samarbeid med helsesektoren og EPJ-leverandørene, oppgir avdelingsdirektør Hilde Lyngstad.
Foto: Foto: Rebecca Ravneberg/Direktoratet for e-helse

Tidligere fikk hver pasient en papirresept fra legen som man tok med til apoteket. I dag overføres alle resepter elektronisk i Reseptformidleren, en oversikt hvor hver pasient har en egen «konto» som viser alle gyldige resepter som fastlegen og andre leger har forskrevet. Reseptformidleren er tilgjengelig på alle apotek, men for leger har det vært krav om å ha innhentet og dokumentert samtykke fra pasienten for å få se pasientens gyldige resepter.

– Mange har nok stusset
– Mange pasienter har nok stusset over at leger har måttet be dem om samtykke for å få tilgang til opplysningene i Reseptformilderen, sier overlege Morten Finckenhagen, som jobber i Enhet for riktig bruk av legemidler i Statens legemiddelverk. Han beskriver forskriftsendringen som en «gladsak» som kan være spesielt viktig for eldre personer.

– Gamle, skjøre pasienter med flere kroniske sykdommer kan treffe mange leger på et år. Nå kan alle legene som har bruk for det, gå rett inn og sjekke legemiddelopplysningene.

Les også: – Flere leger bør benytte seg av kjernejournal

– Kan ikke unnskylde seg lenger
Systemet har frem til nå vært slik at det i hovedsak er fastlegen som har hatt den fulle oversikten.

– Krav om samtykke har vært en potensiell sovepute for sykehuslegene. En sykehuslege har kunnet unnskylde seg med at legen ikke traff pasienten og derfor ikke kunne innhente samtykke for å slå opp i Reseptformidleren. Nå går ikke det lenger, sier overlegen.

– Mange leger har nok ofte funnet det nødvendig å åpne Reseptformidleren uten samtykke for å sikre at pasienten får korrekt behandling. Nå slipper de å føle at de bryter loven.

Dette betyr likevel ikke at det er fritt frem for enhver nysgjerrigper:

– Legen må så klart kunne dokumentere et reelt behov for å slå opp. Det er strengt forbudt å snoke, og i dagens systemer blir alle oppslag loggført og sporet, sier Finckenhagen.

«Siste mann på ballen»
En fare med manglende opprydding er at pasienten kan ha «doble» resepter.

– E-helsedirektoratet har påvist at rundt 400.000 pasienter har såkalte doble resepter, altså samme dosering av identisk virkestoff. Dette er et tegn på at mange leger unndrar seg plikten til å rydde opp i Reseptformidleren og tilbakekalle uaktuelle resepter, sier Finckenhagen.

Dette oppdages imidlertid ofte av farmasøytene, mener overlegen. Han er mest bekymret for resepter som ikke har blitt tilbakekalt.

– Det kan for eksempel være at sykehuslegen har skrevet i epikrisen at noen av pasientens medisiner er seponert, men ikke har sørget for å tilbakekalle uaktuelle resepter. Når pasienten går på apoteket og ber om å få medisinene sine, kan pasienten da få utlevert medisiner vedkommende ikke skulle ha hatt, sier Finckenhagen.

– Nå blir det alltid «siste mann på ballen»-prinsippet som gjelder. Alle leger har plikt til å rydde i reseptformidleren slik at innholdet er alltid er oppdatert og 100 prosent korrekt.

Fortsatt mulig å reservere seg
Det er fortsatt en åpning for at pasienter kan begrense innsynet i Reseptformidleren ved å blokkere tilgang for alt helsepersonell unntatt fastlegen. Pasienter kan selv reservere seg på helsenorge.no, eller de kan få hjelp til det ved å ringe 800HELSE.

– Dette vil det fremgå for legen i Reseptformidleren. Men jeg gjetter på at et mindretall av pasientene vil gjøre dette, sier Finckenhagen, som selv er tidligere fastlege.

– Hadde jeg fått inn en pasient som ikke ønsket å gi meg innsyn, ville jeg nok ha sagt at «om jeg ikke ser hvilke medisiner du bruker, kan jeg ikke kan ta ansvar for å behandle deg». Det er legen har ansvaret og det er viktig å vite hvilke legemidler pasienten står på når man skriver ut nye medisiner.

Kan ta tid
Dersom legen bruker et journalsystem som fortsatt ber om å oppgi at samtykke er innhentet, er det heretter ok å svare ja uten å ha fått samtykke.

– Det kan være forsinkelser og at det tar litt tid før man får skrudd av denne funksjonen, men legene vil ha sitt på det tørre om de trykker «ja» til å ha innhentet samtykke, selv om de ikke har gjort det, sier Finckenhagen.

Endringen i Reseptformidlerforskriften ble gjort som en følge av innspill fra helsepersonell, ifølge Direktoratet for e-helse.

– Mange leger har gitt tilbakemelding om at innhentingen av samtykke har gjort det vanskelig å rydde i uaktuelle resepter, altså resepter som pasienten ikke skal benytte og som skulle ha vært tilbakekalt. Nå er denne hindringen borte, sier avdelingsdirektør Hilde Lyngstad.

Første steg
Dette er også et første steg på veien mot å etablere «pasientens legemiddelliste», en felles plattform hvor både helsepersonell og pasienter kan få oversikt over legemidler i bruk.

– I dag er det krevende for helsepersonell å få oversikt over pasientens legemiddelbehandling. Dette fordi opplysningene ligger i mange ulike pasientjournalsystem som ikke deles på tvers av helsetjenesten. Dette medfører ofte usikkerhet om pasientens korrekte legemidler og feil legemiddelbruk som kan medføre pasientskader og i verste fall dødsfall. Pasientens legemiddelliste er igangsatt for å sikre kvalitet og at behandlende helsepersonell og pasienten selv skal ha samme og oppdatert informasjon. Den utvikles av Direktoratet for e-helse i samarbeid med helsesektoren og EPJ-leverandørene, sier Lyngstad, som leder Produkt og plan-avdelingen.

Det er også innført regelverksendringer knyttet til lagringstid og hvilken informasjon Reseptformidleren kan inneholde, for å tilrettelegge for pasientens legemiddelliste.

– Et omfattende arbeid
De kommende årene vil det bli gjort flere tilpassinger i ulike systemer for å legge til rette for bedre deling av informasjon om legemidler.

– Pasientens legemiddelliste vil innføres gradvis og det samlede innføringsløpet er forventet å ta flere år. Innføringen vil skje geografisk, og krever høy grad av samtidighet mellom ulike helseinstitusjoner, sier Lyngstad.

– I tillegg til sektorens jobb med å rydde uaktuelle resepter, jobbes det nå med «byggeklossene» som er nødvendige for at pasientens legemiddelliste kan innføres. Dette er særlig e-resept og kjernejournal, spesielt i kommunale pleie- og omsorgstjeneste som ikke har innført disse løsningene ennå.

– Dette er et omfattende arbeid som er i en tidlig startfase. Det må også gjennomføres nødvendig tilpasning i journalsystemene.

Før pasientens legemiddelliste innføres nasjonalt, er det planlagt en utprøving i Bergen. Den skal etter planen foregå i 2020.

Kommentarer

  • Fastlege Sven Richard Haugvik 01.02.2019 17.39.06

    Fantastisk! Andre fantastiske grep i pasientomsorgen som feks. SAMVALG: På et møte om brukermedvirkning i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i mai 2014 ble begrepet samvalg lansert av brukerrepresentant og sykepleier Simone Kienlin og psykiater Øystein Eiring. Derav def. «-en tilnærming der lege og pasient deler den beste, tilgjengelige kunnskap når beslutninger skal tas, og der pasienten støttes i å vurdere ulike alternativer, for å kunne gjennomføre et informert valg». Motivasjon og god vilje er ikke tilstrekkelig for å gjennomføre samvalg. Det forutsetter både kunnskap og ferdigheter om prosessen. Staten utviklet en tretrinnsmodell for samvalg, og nettbasert beslutningsstøtte som fastlegene alltid bruker i møtet med sine pasienter. I spes.helsetjenesten viser brukererfaringer at dette ikke er mye brukt. Kanskje fordi pas står fritt til å velge ved hvilken virksomhet FLO-henvisningen skal vurd. ihht. § 2-1b - gjeldende siden høsten 2015. Fastlegeordningen (FLO) kom i krise.

  • Sykehuslege 01.02.2019 12.47.46

    Helt enig i denne endringen, men reagerer på utsagnet om at «Krav om samtykke har vært en potensiell sovepute for sykehuslegene.». Jeg kjenner meg ikke igjen i denne påstanden, og tviler på at det stemmer. Behovet for å gjøre noe med reseptene til en pasient jeg aldri har møtt, vurderer jeg som svært lite og i den grad vi ikke er flinke nok til å rydde i resepter, skyldes det nok helt andre ting enn st vi «gjemmer oss» bak manglende samtykke.

  • lege 01.02.2019 11.52.15

    Man bør tenke litt over hvor reelle pasientrettigheter er - når leger, som her, i realiteten, uttaler at hvis du ønsker å benytte din sentrale pasientrettighet til å sperre opplysninger, ønsker jeg ikke å gi deg helsehjelp. I realiteten vil altså ikke leger gi helsehjelp hvis pasienter ønsker rettighetene sine innfridd. Hvor reell er denne retten til å sperre opplysninger, da? så vidt jeg vet, har pasienter rett til å sperre opplysninger - også når det kan bety at helsehjelpen kan bli uforsvarlig. Det er pasientens liv og ansvar når de vil sperre opplysninger. Så bør man spørre seg selv hvorfor vil pasienter sperre opplysninger. Det er nok av pasienter som blir møtt med fordommer fordi de bruker f.eks. antidepressiva og hvor de ikke blir tatt på alvor når de presenterer, f.eks. magesmerter, ryggsmerter, hodepine osv. Så-gjør noe med holdningsproblemene i helsevesenet - så pasientene kan få tilliten tilbake - og ikke få traumer el. miste livet i møte med helsepersonell.

  • Doktern 01.02.2019 12.08.48

    Helsepersonelloven §4

  • Lege 01.02.2019 12.37.32

    Det er opp til pasienten å sperre legemiddelopplysninger. Det kommuniserer at pasienten ikke har tillit til legen lenger. Dette slår iimidlertid begge veier. De pasientene som sperrer dette for meg vil jeg da ikke lenger kunne gi resepter på A og B preparater til. Jeg ville også oppfordret pasienten til å bytte til en lege de har tillit til.

  • Ole Jensen 05.02.2019 18.54.50

    Slik jeg forstår er det bare to alternativ "åpent for alle eller kun fastlegen" når man sperrer. Det vil si at om det finnes en eneste lege pasienten ikke stoler og og du ikke er fastlegen så er det tilstrekkelig grunn til at du er sperret.

  • Annen lege 01.02.2019 19.48.59

    Men med mindre det er helt akutte tilstander hvor det står om liv er det jo helt uforsvarlig å behandle tilstander (ihvertfall med medikamenter) når man ikke kjenner til hva pasientene bruker av medisiner fra før.

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!