Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

BØR SJEKKE: Det er mye å vinne på å sjekke pasientenes kjernejournal for å se hvilke resepter de har fått de siste tre årene og når de hentet medisiner sist, mener lege Steinar Madsen.

BØR SJEKKE: Det er mye å vinne på å sjekke pasientenes kjernejournal for å se hvilke resepter de har fått de siste tre årene og når de hentet medisiner sist, mener lege Steinar Madsen. Foto: Marius Sunde Tvinnereim

– Flere leger bør benytte seg av kjernejournal

Lege Steinar Madsen tror mange leger ikke er klare over at de kan få tilgang til kjernejournal uten å be om samtykke fra pasienten i forkant. Det har han heller ikke selv vært klar over.

Annons:
FINNER FEIL: – Jeg ser så pass mange feil når jeg går inn i kjernejournalene til pasientene mine at det ikke virker som om fastlegene og andre spesialister har sjekket dem før meg, sier Steinar Madsen.
Foto: Per Corneliussen

Nylig skrev Dagens Medisin at alle leger nå kan gå inn i Reseptformidleren, en oversikt som viser alle gyldige resepter for hver enkelt pasient, uten å innhente samtykke fra pasienten i forkant.

Mange har gledet seg over endringen som senker terskelen for å sjekke pasientenes resepter. Lege Steinar Madsen er også positiv, men han vil gjerne oppfordre leger til å også bruke benytte seg av sin tilgang til kjernejournal.

– Jeg synes flere leger bør utnytte kjernejournalen og vil slå et slag for mer bruk av kjernejournal når det gjelder legemiddelbruk, sier Madsen.

Får et overblikk
– Vi vet at dårlige etterlevelse av behandling er et av de største kvalitetsproblemene vi har i dag. En undersøkelse gjort av Oslo Economics viste for eksempel at 30 prosent av pasientene som begynte på kolesterol-senkende medisiner sluttet i løpet av et år, til tross for at dette i utgangspunktet er medisiner man skal bruke livet ut, sier Madsen.

Madsen uttaler seg vanligvis som medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk, men er også privatpraktiserende hjertespesialist.

– I Reseptformidleren ser du bare gjeldende resepter.  Reseptene som er brukt opp forsvinner etter en måned. Kjernejournalen gir deg et overblikk over hva som har skjedd med pasienten de siste tre årene – hele historien, inkludert resepter. Kjernejournalen er helt uvurderlig i mitt arbeid som spesialist.

Følger pasientenes legemiddelbruk
Madsen har selv opplevd at han har kunnet følge opp pasienter bedre ved bruk av kjernejournal.

– For ikke lenge siden hadde jeg inne en pasient. Han hadde ingen gyldige resepter i Reseptformidleren, men da jeg sjekket i kjernejournalen, så jeg at pasienten hadde fått foreskrevet medisiner for hjertesvikt. Han hadde ikke hentet ut medisiner på ett år og hadde avsluttet behandlingen helt på egenhånd, sier Madsen.

Bred tilgang
Direktoratet for e-helse oppgir at følgende helsepersonellgrupper har i dag tilgang til kjernejournal uten å måtte be om samtykke fra pasienten på forhånd:

  • Fastlege
  • Lege og sykepleier i spesialisthelsetjenesten
  • Helsepersonell med legemiddelansvar på sykehjem og i hjemmesykepleien
  • Helsepersonell som står for akutthjelp

Alle oppslag i kjernejournal må skje under forutsetning om at oppslaget er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp til pasienten.

– Ser mange feil
Madsen har brukt kjernejournal for å følge opp pasientene sine, men har selv trodd at det var krav om å innhente samtykke på forhånd. Det stemmer ikke, ettersom han har avtale med Helse Sør-Øst.

– Når jeg nå har blitt klar over det at det er bred tilgang, tenker jeg det er viktig å spre informasjon om at kjernejournalen er tilgjengelig for de aller fleste leger, sier Madsen.

Han tror det er behov for å få flere leger til å sjekke kjernejournal for sine pasienter.

– Jeg kan si det sånn: jeg ser så pass mange feil når jeg går inn i kjernejournalene til pasientene mine at det ikke virker som om fastlegene og andre spesialister har sjekket dem før meg. Problemer med manglende etterlevelse blir ofte ikke oppdaget, sier Madsen.

Kommentarer

  • Sykehuslege 07.02.2019 15.38.40

    Det er helt uholdbart at data presenteres med manglende struktur i et utall ulike datasystemer som krever tidkrevende innlogging. Viktige opplysninger ligger blandet sammen med uvesentligheter. Særlig i en stressende vaktsituasjon er det begrenset hvor mye tid man kan bruke på å finkjemme ulike deler av jornalene for opplysninger. Det burde være et uttalt mål å samle og strukturere opplysninger på en god måte for leger og annet helsepersonell. Til dette bør vi ta i bruk AI.

  • Bjarne Hansen 07.02.2019 09.02.49

    Kjernejournal er hyggelig det, men nå har den fra OUS ikke virket på et døgn grunnet utgått sertifikat

  • Målfrid J. Frahm Jensen 06.02.2019 16.39.16

    Det forundrer meg at Madsen ikke kjente til dette da han satt sammen, med bl.a., meg i ekspertgruppen til Kjernejournalen i Norge. Siden Kjernejournal ble etablert er det kun min nye endokrinolog som har vært inne i min, i tillegg til meg. Pasientene bør også oppfordres til å gå inn via HelseNorge bl.a. for å sjekke sine egne pasientdata og evt. få feil rettet.

  • Vidar Rødsjø 07.02.2019 09.57.55

    Jeg er flittig bruker av HelseNorge både på pasientreiser og reseptliste samt legebytte. Når det kommer til kjernejournalen så valgte jeg og blokkere min i 2017. Årsaken var feil som jeg har måtte bruke 1 år på å få rettet via HelseNorge, Direktoratet for E Helse og Helsedirektoratet. Da dette er en tung vei å gå for mange tror jeg flere blokkerer for tillgang. HelseNorge og Kjernejournal har mye å rydde opp i.

  • lege 06.02.2019 15.32.20

    Det mange ikke er klar over, er at det også er en del feil i kjernejournalen. Det har blitt lagt inn feil opplysninger om pasientene i utgangspunktet. Pasientene oppfordres også til å sjekke at opplysningene i kjernejournalen i det hele tatt er riktige. Det har vært eksempler på at sykdomshistorikk har vist at pasienten har vært innlagt ved en eller annen psyk. avd. - og at så ikke har vært tilfelle. Og det er jo slikt som kan skape stor ugreie og mistro overfor pasientene som bedyrer at det ikke er tilfelle. Problemet er at det også er en litt for stor tendens til å tro på alt som er elektronisk og i en eller annen journal - i stedet for å spørre kilden til fasiten, nemlig pasienten selv (under forutsetning av at pasienten er orientert for tid, sted og situasjon osv. - selvsagt.) Min erfaring er at det oftest er pasientene og pårørende som har rett - når det er avvik mellom hva de sier - og hva som er anført i journal.

  • Bent Asgeir Larsen 07.02.2019 07.19.17

    Kjernejournal henter det meste av sin informasjon fra andre registre. Feil i ett register vil derfor kunne gjenfinnes i kjernejournal. Det er selvsagt alvorlig for den enkelte som rammes av slike feil, men vi skal ikke overdrive antallet feil totalt. Over 2 millioner nordmenn har sjekket sin kjernejournal og antall rapporterte feil er noen hundre. Vi snakker altså om en brøkk av promille når man ser alle feil under ett. Som behandlende lege er det derfor statistisk sett lenge mellom hver gang du vil åpne en kjernejournal med feil. I tillegg har vi i kjernejournal automatisert feilmeldingsrutinene slik at når en pasient melder feil blir det med en gang satt et rødt merke i pasientens kjernejournal der pasienten mener det er feil slik at helsepersonell blir varslet om feilen inntil den har blitt undersøkt og rettet. Jeg mener derfor at man som helsepersonell i stor grad kan stole på det man finner av opplysninger i kjernejournal.

  • Fastlege 06.02.2019 13.46.33

    Hvordan få (fast)leger til å benytte seg av kjernejournal: 1) Fjern behovet for test. Har du buypasskort og er lege har du tilgang. 2) Endre takst 2kd for fastleger slik at registrering i forbindelse med konsultasjon honoreres

Nyheter fra startsiden

DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!