Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Flere kan falle ut av arbeidslivet

Konsekvensen av at bedriftshelsetjenesten (BHT) ikke lenger skal prioritere forebygging innen rus- og avhengighetsproblematikk, er at færre arbeidsplasser får nødvendig motivasjon, kunnskap og hjelp til å forebygge rus- og avhengighet.

Annons:
En kjerneoppgave

Kronikk: Elisabeth Ege, direktør i Akan kompetansesenter

I JUNI i fjor sendte Arbeids- og sosialdepartementet rapporten «Hva bør skje med BHT? – En fremtidsrettet bedriftshelsetjeneste med fokus på kjerneoppgaver» ut på alminnelig høring. Rapporten var et resultat av arbeidet til en ekspertgruppe regjeringen hadde satt ned. I forslaget skriver ekspertgruppen at bedriftshelsetjenestenes kjerneoppgaver skal spisses og prioriteres, og de konkrete forslag til kjerneoppgaver er formulert på et mer overordnet nivå enn det som gjelder i dag. Forebygging av rus- og avhengighetsproblematikk er imidlertid ikke lenger spesifisert som en kjerneoppgave.

Akan kompetansesenter mener selvsagt at all forebygging er av det gode. Alt arbeid som tar sikte på å utvikle tiltak som kan føre til en reduksjon i sykdommer, skader, sosiale problemer, dødelighet og risikofaktorer, er bra.

MISTER GODE VERKTØY. Det er bedre og billigere å forebygge enn å reparere og behandle skader og sykdom. Derfor støtter vi også behovet for å prioritere opp arbeidet med forebyggende tiltak, slik ekspertutvalget legger opp til. Vi mener imidlertid det gir feil signal ikke å tydeliggjøre at forebygging av rus- og avhengighetsproblematikk er en kjerneoppgave for bedriftshelsetjenestene.

Vår erfaring tilsier at det fremlagte forslaget vil føre til at det individrettede arbeidet tilknyttet rus- og avhengighetsproblematikk blir opprettholdt, men at forebyggingsarbeidet blir nedprioritert.

Samtidig risikerer vi at gode verktøy, som er tilpasset til og godt forankret i norsk arbeidsliv, går til spille. Dette er heller ikke i tråd med Opptrappingsplanen for rusfeltet (Prop. 15 S, 2016-2020), som understreker at «Det er fortsatt viktig å synliggjøre behovet for rusmiddelforebyggende arbeid, utvikle kunnskap og metoder og å oppfordre arbeidslivet til å ta i bruk kunnskapsbasert verktøy og metoder innenfor rammen av arbeidsmiljøloven og IA-avtalen».

SVEKKET ROLLE? Konsekvensen av at bedriftshelsetjenesten ikke lenger skal prioritere forebygging innen rus- og avhengighetsproblematikk, er at færre arbeidsplasser vil få nødvendig motivasjon, kunnskap og hjelp til å forebygge rus- og avhengighet. Gjennom daglig dialog med bedriftshelsetjenester og arbeidsplasser vet vi at forebygging av rus- og avhengighetsproblematikk forutsetter bevissthet og kunnskap. Bedriftshelsetjenester har en viktig rolle i dette arbeidet.

I praksis kan ekspertutvalgets forslag føre til at de sakene som til slutt havner hos bedriftshelsetjenesten, er av en langt mer alvorlig karakter, og dermed mer ressurs- og tidkrevende enn om de hadde blitt håndtert tidligere – eller aller helst aldri hadde oppstått som følge av godt forebyggingsarbeid.

“Vi risikerer at gode verktøy, som er tilpasset til og godt forankret i norsk arbeidsliv, går til spille”

ØKONOMISK TAP. Dette kan bli veldig dyrt for samfunnet. En undersøkelse som Samfunnsøkonomisk analyse har utarbeidet på vegne av Akan kompetansesenter, viser at alkoholrelatert fravær og ineffektivitet koster arbeidslivet minst 1,1 milliard kroner per år. I tillegg kommer kostnader som ikke kan beregnes, som tiden leder bruker på bekymring, merarbeid for andre, arbeidsmiljøbelastning og en eventuell oppsigelse.

Samfunnet taper derimot langt mer enn de beregnede kostnadene for arbeidslivet. Disse kostnadene inkluderer blant annet langtidsfravær, arbeidsledighet, sykdom, ulykker og kriminalitet. Totalt utgjør det alkoholrelaterte korttidsfraværet i overkant av 335 000 arbeidsdager i året.

EKSKLUDERING. Alkohol er fortsatt den største utfordringen for arbeidslivet, men bedriftshelsetjenester og arbeidsplasser henvender seg også til Akan om legemidler, illegale stoffer og data- og pengespillproblematikk. Det er således viktig at bedriftshelsepersonell har kjennskap til arbeidsrelaterte tema knyttet til bredden av rusmidler og spill.

Rus- og avhengighet er kompliserte saker, som ikke er «quick fix». Men dersom ikke bedriftshelsetjenesten må prioritere også disse tilfellene, kan resultatet bli at flere faller ut av arbeidslivet. Altså det motsatte av inkludering. Dette kan umulig være en ønsket konsekvens for en regjering som satser masse tid og prestisje i sin inkluderingsdugnad.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/2019

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!

DM Arena-møter