PROVOSERT: Tillitsvalgt for radiografene ved angiolaboratoriet på Ullevål, Thomas Marinius Dahl, er provosert og kjenner seg ikke igjen i forklaringene som administrerende OUS-direktør Bjørn Erikstein gir i PCI-saken. Foto: Vidar Sandnes

PCI-saken: Overrasket over Erikstein

Tillitsvalgte reagerer kraftig på OUS-direktørens uttalelser om PCI-laben på Ullevål som ble stengt for å øke inntektene på Rikshospitalet og Hjerte-, lunge og karklinikken.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Mandag 15. oktober 2018 stengte Oslo universitetssykehus (OUS) et av de tre PCI-laboratoriene ved Ullevål på kort varsel. Noen av legene og radiografene som til daglig har sitt virke på Ullevål, ble flyttet til tilsvarende arbeid ved Rikshospitalet. Bare få dager før endringen trådte i kraft, ble ansatte som ble berørt, informert. Heller ikke de tillitsvalgte var kjent med endringene som klinikkleder Otto Smiseth ved Hjerte-, lunge- og karklinikken ved OUS hadde planlagt.

Dagens Medisin omtalte fredag i forrige uke saken på sin nettside. Konsekvensene av stengningen ble lengre ventetid for stadig flere pasienter og det gikk mot 50 fristbrudd i romjulen. En pasient fikk hjerteinfarkt i behandlingskøen som oppsto. Da stoppet direktør Bjørn Erikstein ved Oslo universitetssykehus tiltaket, som var iverksatt av klinikksjef Otto Smiseth. En rekke ansatte og tillitsvalgte ved sykehuset opplyste uavhengig av hverandre til Dagens Medisin at hovedgrunnen til stengningen var økonomiske motiv. Det ble blankt avvist at klinikkleder Otto A. Smiseth. Også Erikstein avviser at økonomiske hensyn var det sentrale. De tillitsvalgte reagerer kraftig på direktørens omtale av saken.

«En provokasjon»
– Vi oppfatter uttalelsene fra administrerende direktør som en provokasjon, og vi reagerer på hans uvitenhet om radiografens rolle ved hjerteangiolab. Han bagatelliser radiografenes rolle og han kommer med en forklaring til Dagens Medisin som vi ikke kjenner oss igjen i. Dette reagerer vi på. Vi vil trenge den samme opplæringen på Rikshospitalet som legene dersom vi skal kunne drifte labene forsvarlig der, sier Thomas Marinius Dahl, tillitsvalgt for radiografene på Ullevål.

Han legger til at radiografgruppen på Ullevål også reagerer på klinikkledelsen – i etterkant av det han kaller «dette stuntet» – ikke har vært på Ullevål for å informere de ansatte der.

– Verken avdelingsleder eller klinikksjefen har vært her for å forklare hva som egentlig har foregått, eller stilt seg disponibel for spørsmål fra de ansatte, sier Dahl.

Han forteller at både radiografene og legene fra Ullevål som ble sendt til Rikshospitalet, ofte opplevde at de følte seg overflødig, og at det egentlig ikke var behov for dem der.

– I tillegg vil jeg også bekrefte at informasjonen vi fikk i forkant, i hovedsak bar preg av et økonomisk motiv, sier Dahl.

– Jeg vet at radiografene er svært viktige for å drifte intervensjonslaboratoriene på en god måte og har aldri ment å bagatellisere deres rolle, sier administrerende direktør Bjørn Erikstein i et tilsvar på kritikken fra de tillitsvalgte.

Og han legger til:

– Ingen økonomi reddes av å flytte deler av en virksomhet noen dager i uken i en begrenset periode. Men her, som ellers, fremstår helheten i en kombinasjon av inntekter og utgifter.

Økonomi foran pasientsikkerhet
Endringene ble primært begrunnet med at PCI-virksomheten ved Rikshospitalet gikk under budsjett, mens legene på Ullevål hadde høy aktivitet på PCI-laben der, og lå foran budsjett. Dette opplyser en rekke kilder – uavhengige av hverandre – til Dagens Medisin. De forteller at endringene ga høy pasientrisiko og at de ansatte, via tillitsvalgte for legene ved PCI-laben på Ullevål, varslet Smiseth om bekymringen for pasientsikkerheten.

I et internt notat Dagens Medisin har fått tilgang til, fremkommer det at endringene foretas ene og alene av budsjettekniske årsaker, og at involverte i pasientkjeden ikke var adekvat informert. Videre heter det i notatet at det ikke foreligger skriftlig informasjon eller mandat, og at legene på Ullevål ikke har fått nødvendig innkjøring og opplæring på laben ved Rikshospitalet. Notatet er sendt Smiseth fra tillitsvalgt for PCI-operatørene ved Ullevål, overlege Eigil Fossum.

Ingen av de involverte på Ullevål ønsker i utgangspunktet å kommentere saken overfor Dagens Medisin. På direkte spørsmål om det er riktig at endringene ble begrunnet med økonomi, svarer Eigil Fossum slik:

– Jeg kan bekrefte at klinikkledelsen begrunnet endringene med budsjettekniske hensyn, og at jeg på vegne av legene på Ullevål meddelte Otto Smiseth om vår bekymring for pasientsikkerheten og at vi var kritiske til manglende involvering og informasjon.

En klinikk – to lokalisasjoner
Bakteppet for det hele er at Hjerte-, lunge- og karklinikken ved OUS tilbyr PCI-behandling ved både Rikshospitalet og Ullevål. Årlig utføres rundt 2000 PCI-inngrep begge steder, til sammen noe over 4000 PCI-inngrep per år. For 2018 viste det seg i september/oktober at aktiviteten på Ullevål lå mellom 50 og 100 inngrep over budsjett, mens aktiviteten på Rikshospitalet lå tilsvarende under den budsjetterte aktiviteten. Ventetiden for planlagte PCI-inngrep var to til tre uker på Ullevål, og betydelig lengre på Rikshospitalet.

DRG-taksten for PCI gir gode inntekter for Hjerte-, lunge- og karklinikken. PCI-laben på Ullevål hører organisatorisk inn under Hjerte-, lunge og karklinikken med ledelsen plassert på Rikshospitalet, men er fysisk plassert i Medisinsk klinikk på Ullevål. Inneliggende pasienter som PCI- behandles på Ullevål tilhører Medisinsk klinikk som får inntektene for pasientene. Konsekvensene blir at PCI-aktivitet over budsjett på Ullevål betyr høyere inntekter for Medisinsk klinikk der. Lavere aktivitet på Rikshospitalet gir lavere inntekter for Hjerte-, lunge og karklinikken, som Smiseth leder.

Det er tett samarbeid mellom kardiologene som utfører PCI på Ullevål og kardiologene ved kardiologisk avdeling samme sted. PCI-operatørene har også øyeblikkelig hjelp beredskap og driver med TAVI-behandling (Transkatetet Aorta Ventil implantasjon).

Økonomiske hensyn?
– Var du informert av Smiseth om stengning av en PCI-lab på Ullevål for å øke aktiviteten og inntektene ved Rikshospitalet?

– Jeg ble informert av Smiseth få dager før stengningen skulle skje, bekrefter professor og avdelingsleder Sigrun Halvorsen ved kardiologisk avdeling på Ullevål.

– Smiseth begrunnet stengningen med økonomiske hensyn?

– Vi opplevde at økonomi var sentralt, svarer Halvorsen på direkte spørsmål fra Dagens Medisin.

Konsekvensene av endringene Smiseth iverksatte, var at ventetiden for planlagte PCI-inngrep på Ullevål økte til mellom 12 og 14 uker på få uker etter stengningen av PCI-laben der. Før jul lå det derfor an til rundt 50 fristbrudd i romjulen. En pasient som ble omdefinert fra høyrisikopasient til lavrisikopasient, som kan vente noe lenger på behandling, fikk hjerteinfarkt i ventetiden.

Ingen ved Ullevål ønsker å kommentere pasienthendelsen, men etter det Dagens Medisin erfarer, fikk vedkommende rask behandling.

Ansatte varslet Fylkeslegen
Fylkeslege Jan Petter Odden i Oslo og Viken er kjent med saken. Han bekrefter at ansatte ved Ullevål sendte en bekymringsmelding knyttet til pasientsikkerhet for pasientene når en PCI-lab på Ullevål ble stengt på så kort varsel.

– Vi tok dette opp med ledelsen på Oslo universitetssykehus i et ordinært kontaktmøte vi har to ganger i året. Direktøren ved OUS, Bjørn Erikstein, ga en redegjørelse som vi vurderte som tilfredsstillendende, sier Jan Petter Odden til Dagens Medisin.

– Er pasienten som fikk hjerteinfarkt, meldt til dere?

– Nei.

– Burde den ha vært meldt?

– Dersom ansatte mener det er en direkte sammenheng mellom hjerteinfarktet og den omorganiseringen som fant sted, burde saken vært meldt til Helsetilsynet som en 3–3A-melding. Hvis en slik sammenheng ikke er sannsynlig, er det ikke meldeplikt. Det vil alltid være en risiko for at denne typen pasienter kan utvikle infarkt mens de venter, sier Odden.

Avviste først økonomiske motiv
Klinikkleder Otto Smiseth avviser først overfor Dagens Medisin at det var økonomiske begrunnelser bak stengningen han gjorde på kort varsel. Han opplyste først i en telefonsamtale med Dagens Medisin at årsaken primært skyldes at Helse Sør-Øst, med svært kort tidsfrist, sa opp en avtale med den private hjerteklinikken LHL slik at han måtte sikre økt aktivitet på Rikshospitalet for å ivareta pasientene den private klinikken skulle ha behandlet. Dagen etter ga han en litt annen og svært detaljert forklaring. Han sa blant annet at dette var en temporær justering av driften for å løse et viktig problem for pasientene.

Les hele svaret fra Smiseth på www.dagensmedisin.no.

Helse Sør-Øst ønsker ikke å kommentere påstandene fra klinikksjef Otto Smiseth, og har bare en kort kommentar.

– Helse Sør-Øst har ikke sagt opp PCI-avtalen med LHL, sier Jan Frich, direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst, til Dagens Medisin.

Powered by Labrador CMS