Først fjernet de barnepleierne. Nå kaller de det jordmormangel
I over 30 år har norske sykehus bygget ned den yrkesgruppen som er spesialutdannet i barselomsorg, nyfødtomsorg og ammeveiledning. Nå brukes store ressurser på å bygge opp den samme kompetansen hos andre yrkesgrupper. Er det rart barselomsorgen er i krise?
Vi får stadig høre at barselomsorgen er i krise fordi Norge mangler jordmødre. Det er sant. Men det er ikke hele sannheten. Kompetansen finnes allerede, problemet er at den ikke tas i bruk. For lenge før vi begynte å snakke om jordmormangel på barsel, ble det tatt et organisatorisk valg som skulle få store konsekvenser: barnepleierfaget ble gradvis bygget ned i sykehusene, og oppgavene ble flyttet til andre yrkesgrupper.
Da barselomsorgen fungerte
Tidligere var føde- og barselavdelingene bygget opp rundt et komplett team. Jordmødrene hadde ansvar for svangerskap, fødsel og den medisinske oppfølgingen av mor. Barnepleierne hadde ansvar for barselomsorg, nyfødtomsorg, ammeveiledning og støtte til den nye familien. Det var denne oppgavedelingen som gjorde at hver profesjon kunne bruke sin kompetanse der den ga størst verdi.
Så begynte vi å demontere systemet
Etter Loen-vedtaket i 1989 ble helsefagarbeidere gradvis faset ut av sykehusene. Barnepleierutdanningen ble en periode lagt ned, og stadig færre barnepleiere fikk plass i barselomsorgen. Oppgavene forsvant ikke, de ble bare flyttet til jordmødrene. Da jordmormangelen ble en realitet, sto sykehusene igjen med for få hender på barsel. I stedet for å satse på økt rekruttering av barnepleiere og bedre bruk av den kompetansen som allerede fantes, valgte helsevesenet andre løsninger.
Vi bruker mer ressurser på feil løsning
Når de samme oppgavene løses av yrkesgrupper med lengre utdanning og høyere lønnskostnader, betaler vi rett og slett mer - uten å få bedre barselomsorg. Og mens helsevesenet mangler hender på barsel, brukes barnepleiere mange steder til oppgaver langt under kompetansen sin, mens jordmødre utfører barnepleierfaglige oppgaver de er overkvalifisert for. Det er dårlig ressursbruk i begge ender: barnepleieren brukes under kompetansen sin, og jordmoren brukes bort fra den. Svaret på barselkrisen er ikke at vi mangler kompetanse. Det er at vi ikke bruker den vi har.
Jordmødrene trenger avlastning – ikke flere oppgaver
Dette handler ikke om å sette profesjoner opp mot hverandre. Vi trenger flere jordmødre - og flere barnepleiere. Når jordmødre bruker tid på oppgaver barnepleiere er utdannet til, mister de tid til jordmoroppgavene. Reduksjonen av barnepleiere har ikke bare svekket barselomsorgen, den har også forverret jordmødrenes arbeidsvilkår og bidratt til å drive dem ut av avdelingene. Resultatet kjenner vi igjen: nybakte mødre sendes hjem etter få timer og henvises til videoer på nett. Men ingen video kan erstatte en erfaren barnepleier som ser mor og barn sammen og oppdager utfordringer tidlig.
Helsepersonellkommisjonen har allerede gitt svaret
NOU 2023:4 er tydelig: vi må bruke kompetansen der den gir størst verdi, på lavest forsvarlig nivå: LEON-prinsippet. Det er nettopp her barselomsorgen svikter. Vi utdanner nye yrkesgrupper til barselomsorg, samtidig som vi lar den eneste yrkesgruppen som har barselomsorg som spesialfelt, forsvinne fra avdelingene.
Den usynlige mangelen
Media, politikere og sykehusledere snakker om jordmormangel. Nesten ingen snakker om barnepleiermangelen. Ingen spør hvorfor barnepleierstillingene forsvant - eller hvorfor de ikke gjenopprettes. Det er på tide å stille de spørsmålene.
Vi trenger ikke finne opp barselomsorgen på nytt. Vi trenger å bygge opp igjen det vi selv har revet ned.
For sannheten er at Norge ikke bare har en jordmormangel. Vi har også en barnepleiermangel.
Så lenge den fortsetter å være usynlig, vil barselomsorgen aldri bli den trygge starten alle familier fortjener.