Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

KRITISK: – Det mangler ikke på eksempler på at forventet «gevinstrealisering» i teknologi og IKT-prosjekter uteblir, minner Marit Hermansen og Legeforeningen om.

KRITISK: – Det mangler ikke på eksempler på at forventet «gevinstrealisering» i teknologi og IKT-prosjekter uteblir, minner Marit Hermansen og Legeforeningen om. Foto: Vidar Sandnes

Mener helseregionene utviser «urealistisk teknologioptimisme»

– Det er påfallende at mulige negative effekter av teknologi i så liten grad omtales i utviklingsplanene, mener Legeforeningen.

Annons:

Utviklingsplanene for alle de fire helseregionene har nå vært igjennom høringsrundene. Helse Sør-Øst, Helse Midt, Helse Vest og Helse Nord har alle vedtatt sine planer. Planene tegner utviklingen i regionene frem til 2035, og de legger grunnlaget for oppfølgingen av Nasjonal helse- og sykehusplan.

«Ikke konkrete nok»
Legeforeningen, som understreker at den ønsker helse- og sykehusplanen velkommen, mener utviklingsplanene som regionene har lagt frem, er for ulike – og at de i liten grad innfrir målene:

– Planene gir i noen grad detaljert fremstilling av underliggende virksomhet og aktivitet, og framskriving av aktivtetsnivå. Men i planenes beskrivelse av nødvendige endringer og framtidige tiltak er planene ikke tilstrekkelig konkrete, og preges av generelle målsetninger som har begrenset verdi, skriver Legeforeningen i sitt høringssvar.

Urealistisk optimisme
Særlig har Legeforeningen bitt seg merke i regionenes store tro på hva teknologi kan bidra med i årene fremover.

– Alle utkastene har svært positive beskrivelser av hva teknologi kan bidra med. Denne teknologioptimismen kan for Legeforeningen virke noe urealistisk, og det er påfallende at mulige negative effekter av teknologi i så liten grad omtales. Det mangler ikke på eksempler på at forventet «gevinstrealisering» i teknologi og IKT-prosjekter uteblir, heter det fra Legeforeningen.

Den trekker frem Helseplattformen i Helse Midt, som bygges av samme leverandør som har levert den danske Sundhedsplattformen. I Danmark har denne IKT-satsingen være preget av store problemer og fått sterk kritikk.

«Manglende tallfesting»
– Her har kostnadene vært i milliardklassen og gitt betydelig redusert produktivitet. I Helse Midt-Norges utkast til utviklingsplanen finner Legeforeningen verken konkrete beskrivelser av tiltak, teknologier eller verktøy i satsingen Helseplattformen. En følge av dette er at utkastet heller ikke angir måltall eller forventede effekter. Mangelen på tallfesting og konkretisering står i påfallende kontrast til det svært høye ambisjonsnivået for pasientsikkerhet, kvalitet og effektivitet Helse Midt-Norge på andre måter tilskriver Helseplattformen, skriver foreningen.

President Marit Hermansen i Legeforeningen sier til Dagens Medisin at de mener utviklingsplanene underkommuniserer usikkerheten ved innføring av ny teknologi i sykehus.

– Det er problematisk at man allerede nå baserer seg på positive effekter av teknologi som ikke er klar eller tatt i bruk fullt ut. Her er det betydelig usikkerhet, men likevel baserer man sykehusdrift på antatte effekter.

– Her er det veldig mange fallgruver, og en av fallgruvene er å underkommunisere usikkerheten ved innføring av ny teknologi i sykehus. Det er problematisk at man allerede nå baserer seg på positive effekter av teknologi som ikke er klar eller tatt i bruk fullt ut.

Samhandling
Særlig kritisk er Hermansen til planenes omtale av samhandling. Her er det gjort en dårlig jobb, mener hun:

– I utgangspunktet er vi glade for denne prosessen. Å starte prosessen ute i sykehusene, er veldig bra – og et godt innspill til helse- og sykehusplanen. Men måten samhandling er behandlet på, kommer helt feil ut fra hoppkanten: Det er en ensidig prosess fra foretakene, og de nærmest salderer sine budsjetter med samhandling.

Legeforeningen har bestilt sine egne fremskrivinger, som skal være klare i januar.

– Fremskrivinger er krevende å gjøre, men vi synes usikkerheten underkommuniseres. Fremskrivingene i utviklingsplanene gir sykehusene svært stramme marginer, og svært liten fleksibilitet dersom effektene som er lagt inn, ikke slår til. Ambisjonene er store, men det er ingen tydelig plan B om det ikke går som planlagt.

– Hvordan vet du at Legeforeningens fremskrivinger blir mer riktig?

– Fremskrivinger er alltid usikre. I utviklingsplanene legges det inn en rekke faktorer, som politikk og ønsker fra RHF-ene, som endrer på resultatet i fremskrivingene. Vi etterlyser en kunnskapsbasert debatt om utviklingen, og mener det er nødvendig med et alternativ, svarer Hermansen.

«Mange lederlag»
Stortinget vedtok i 2016 at landets sykehus skal ha stedlig ledelse.

Legeforeningen mener også at de i høringsutkastene ser eksempler på at prinsippet om stedlig ledelse forringes, og viser til Helse Midt-Norges planer om tverrgående klinikker i alle foretak:

«Helse Midt skal også ha avdelingssjef og seksjonsledernivåer, og i Helse Møre og Romsdal er det i tillegg opprettet stilling som sykehuskoordinatorer for hvert sykehus. Dette gir unødig mange lederlag, og stor avstand mellom dem som sitter med økonomiske og strategiske avgjørelser – og dem som jobber med pasientene. Det fremkommer ikke hvor i ledelseshierarkiet sykehuskoordinatorene vil befinne seg. Legeforeningen vil bemerke at dette er en uheldig utvikling og forringelse av prinsippet om stedlig ledelse».

Dialog
Marit Hermansen er imidlertid mer fornøyd med Helse Sør-Østs sykehusplan, som hun sier utmerker seg ved å være mye mer konkret, der de andre regionenes planer er «veldig overordnet».

– Overfor Helse Sør-Øst kan vi faktisk ha en dialog om hva vi er enige og uenige om. I de andre RHF-ene er tiltakene ofte så uklare at grunnlaget for debatt ikke er til stede på samme måte, sier Hermansen til Dagens Medisin.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!