Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Den gylne retorikk

Har psykisk helsevern i for stor grad basert seg på somatikkens metoder?

Annons:

DET er hakk i plata å høre helseministeren snakke om satsingen på psykisk helsevern som uteblir. De siste årene har det blitt en årlig foreteelse at Bent Høie kommuniserer hvor «misfornøyd» han er over at Den gylne regel ikke innfris. Den tilsier at veksten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) skal være større enn i somatikken.

Det er ikke bare Høie som har bidratt til betydelig politisk skryt av Den gylne regel. Statsminister Erna Solberg og representanter fra det øvrige regjeringsapparatet har en rekke ganger påpekt at det var deres regjering som gjeninnførte ordningen – og derav løftet dem «nederst ved bordet».

SIDEN 2014 er Den gylne regel blitt nevnt over 120 ganger i debatter i Stortinget. Men det er langt mellom den politiske retorikken og virkeligheten i klinikkene: Veksten i somatikken er fem ganger høyere enn i psykisk helsevern og rusbehandling. Presidenten i psykologforeningen, Tor Levin Hofgaard, har fulgt utviklingen over tid. Nå kaller han Den gylne regel for en «politisk bløff».

Det vil likevel være urimelig å hevde at Høie og regjeringen ikke vil satse på psykisk helsevern og rusbehandling. Oppriktigheten i engasjementet synes høyst reell. Så hvorfor mislykkes norsk helsetjeneste gang på gang i bestrebelsene på å løfte dem med de største helseplagene – dem som taper flest leveår på grunn av sin sykdom?

EN del av virkeligheten – som dessverre ofte underkommuniseres – er hvor utrolig mye mer krevende det er å hjelpe personer med psykiske lidelser og russykdom enn de med somatiske helseplager. Det handler om at psykiske lidelser og rus stort sett er mer sammensatt enn mange somatiske helseplager – og grunnleggende annerledes enn somatisk sykdom.

En del pasienter i psykisk helsevern vil dessuten være motvillige, eller ikke makte, å etterleve den behandlingen man faktisk får. Andre avviser igjen at man trenger noen form for bistand fra helsetjenesten. Dersom psykiske plager og rusavhengighet har bygget seg opp over år, er det uansett noe som krever langvarig innsats.

HENVISNING fra primærhelsetjenesten og én eller to konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten er en vanlig og velfungerende fremgangsmåte i somatikken. Den er neppe optimal for psykisk helsevern. Kanskje har helsetjenesten i for mange år forsøkt å overføre velfungerende virkemidler og metoder fra somatisk til psykisk helsevern?

De norske psykologene Gerd Kvale og Bjarne Hansen ved Haukeland universitetssjukehus har utviklet et intensivt behandlingsopplegg mot angst og psykiske lidelser. I løpet av fire sammenhengende dager skal pasientene gjennom et intensivt behandlingsopplegg for å blitt kvitt sine tvangslidelser. Opplegget har fått global annerkjennelse, og nylig ble Kvale og Hansen plukket ut blant de 50 mest innflytelsesrike personene i helsesektoren i USA i 2018 av Time Magazine.

UANSETT hva man måtte mene om denne behandlingsmetoden: Som metode skiller den seg vesentlig fra tradisjonelle behandlingsopplegg i somatikken. Trolig er god tid med pasientene enda viktigere i psykisk helsevern enn i somatikken. Muligens må også resultatene av behandlingen vurderes annerledes i psykisk helsevern enn i somatikken. Det er forskjell på å «bli frisk» fra en ruslidelse, og på en brukket arm eller et ben.

Helt sikkert er det at makten i spesialisthelsetjenesten må vektes annerledes enn i dag dersom vi skal ha en reell mulighet til å innfri Den gylne regel. Dersom ledergruppene består av personer med ansvar for somatikken, vil de nødvendigvis «levere» på de parameterne man blir målt på.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!