Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Kunstig intelligens inn i psykisk helsevern

Såkalte nettprat-roboter kan gi oss ny kunnskap. Tanken bak prosjektet Social Health Bots er å bruke kunstig intelligens som tilgjengeliggjør kvalitetssikrede svar på tusenvis av spørsmål på nett om unge menneskers psykiske helse.

Annons:
Alexandra Bech Gjørv

Kronikk: Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i Sintef, Trondheim

I MITT «tidligere liv» som advokat hadde jeg en interessant Høyesterettssak for Kirkens Bymisjon. Jussen dreide seg om ansattes rettigheter når kommunen overtar et tiltak, men det som virkelig fascinerte meg, var å lære om det som var stridens eple; et innovativt bo-/oppfølgingstilbud for pasienter med dobbeltdiagnosen tungt rusmisbruk og psykiske problemer: Personer som levde så utsvevende at de nærmest var «dømt til et liv som uteliggere», fikk ny tilrettelegging som gjorde at de for første gang i livet kunne holde på en bopel. Liggedøgnene på sykehus ble halvert.

For å forberede saken, leste jeg om mange tilfeller der stiftelser, som Bymisjonen og Frelsesarmeen, hadde utviklet eksperimenter med sosial innovasjon som utfordret konvensjonell tenking. Ofte først møtt med skepsis, men så anerkjennelse for gode resultater gjennom at myndighetene selv valgte å satse tungt på det nye, som en del av et offentlig sosialvesen.

UTFORDRINGEN. Dette inspirerer meg som leder i en stiftelse med «Teknologi for et bedre samfunn» som visjon. Vi må ha to roller: Vi må både være en god kunnskapsleverandør, men også en kreativ utfordrer til det bestående.

Og apropos samfunnet: Hvert fjerde år legger Finansdepartementet frem en perspektivmelding for Stortinget. Her tenker man gjerne femti år fremover i tid. I den siste, fra 2017, heter det: «En hjørnestein i det norske samfunnet er høy sysselsetting. For den enkelte betyr det å ha en jobb, både stabil inntekt, personlig utvikling og deltakelse på en sosial arena. Samtidig er gode fellesfinansierte velferdsordninger avhengig av balanse mellom hvor mange som bidrar til inntektene og hvor mange som mottar. At mange står utenfor arbeidslivet, er derfor en utfordring både for den enkelte og for samfunnet».

PSYKEFRAVÆR. Meldingen fastslår at sykefraværet i Norge er betydelig høyere enn i sammenlignbare land. Psykisk helse er nå en av de viktigste årsakene til sykefravær, og en økende andel blir uføretrygdet på grunn av psykisk lidelse.

Særlig er det bekymringsfullt at psykiske lidelser, som sosial isolasjon, angst, spiseforstyrrelser, seksuelle problemer, depresjon, selvskading og selvmordstanker, er den viktigste årsaken til at unge blir uføre.

CHATBOT-HJELP. Alvorlige utfordringer kaller på eksperimentering. Prosjektet Social Health Bots er spennende. Her samarbeider Sintef, Universitetet i Agder, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo om å etablere ny kunnskap for bedre informasjon for ungdom om psykisk helse gjennom «online chatbots» – såkalte nettprat-roboter. Tanken er å bruke kunstig intelligens som tilgjengeliggjør kvalitetssikrede svar på flere tusen spørsmål tilknyttet psykisk helse på nettstedene ung.no og Klara Klok.

“Det er svært spennende at personer med reell brukererfaring skal evaluere pakkeforløp i tett samarbeid med forskere ”

Unge som har prøvd en tidlig prototyp, bekrefter at dialog med en slik «bot» oppleves som mer tilgjengelig og mindre pinlig enn det å snakke med et menneske. Én av hensiktene er selvsagt å få ungdommene til raskere behandling i helsetjenestene der det trengs.

MEDVIRKNING. Undersøkelser vi har gjennomført, viser at personer med psykisk sykdom – i vesentlig mindre grad enn andre sykdomsgrupper – opplever at de har mulighet til å påvirke behandlingsopplegget. Mer brukermedvirkning er derfor ett av fem hovedmål i pakkeforløp for psykisk helse og rus som Helsedirektoratet nå forbereder, og som skal sikre et helhetlig og forutsigbart behandlingsforløp med rett behandling til rett tid. Dette er krevende i en gruppe der mange har behov for hjelp og bistand over lang tid, og fra ulike tjenester samtidig. Innføring av pakkeforløp for disse gruppene er heller ikke uten diskusjoner i fagfeltet, der noen frykter for at økt standardisering vil stå i veien for individuell tilpasning.

En av begrunnelsene for å se disse gruppene samlet, er at pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har vesentlig lavere levealder enn resten av befolkningen. Personer som har vært sykehusinnlagt med en psykiatrisk diagnose, har inntil 20 års kortere levealder enn resten av befolkningen – et gap som gjør inntrykk, og som ikke har blitt vesentlig mindre de siste 20 år.

KREATIVT SAMARBEID. De neste tre årene skal kolleger i Sintef og fire andre miljøer innen forskning og utvikling (FoU), evaluere pakkeforløp både for kreft og for psykisk helse og rus. De fire evalueringspartnerne er Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling, KBT Midt-Norge og FoU-avdelingen Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital.

Vi opplever det som svært spennende at personer med reell brukererfaring skal samarbeide tett med forskerne i evalueringen. Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT) Midt-Norge skal foreta en undersøkelse etter såkalt «Bruker spør bruker-metodikk». Her nøyer man seg altså ikke med å forske på, men også sammen med.

KBT Midt-Norge representerer et sosialt entreprenørskap innen psykisk helse, og er i seg selv et godt eksempel på en kreativ utfordrer til det bestående. Svært nyttig for videreutvikling av psykisk helsesystemer og en inspirerende utfordring for forskningen og forskerne på feltet.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2018

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!