Uten de erfarne fastlegene løser vi ikke krisen

Rekruttering og stabilisering må ses i sammenheng. Får vi ikke flere leger inn i ordningen, orker ikke erfarne leger å stå i jobben. Og uten å forbedre situasjonen for de erfarne, klarer vi ikke å rekruttere nye fastleger.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Tom Ole Øren

Kronikk: Tom Ole Øren, leder i Allmennlegeforeningen

I STATSBUDSJETTET for 2019 er det bevilget penger for å øke rekrutteringen av unge leger. Økt rekruttering er viktig, men hvis vi ikke samtidig innfører tiltak som bidrar til å bedre situasjonen for de erfarne fastlegene, har vi snart ikke noen fastlegeordning å rekruttere nye leger til.

I arbeidet med å berge fastlegeordningen må vi må klare å ha to tanker i hodet på en gang: Rekruttere nye, og beholde de erfarne.

ARBEIDSPRESSET. Vi vet at fastleger er glad i jobben sin og stolt over hjelpen de kan gi til sine pasienter. Vi fastleger har givende og varierte arbeidsoppgaver, og vi skal forvalte samfunnets helseressurser til dem som trenger det mest. Vi ønsker å utføre arbeidet vårt med høy kvalitet. Det krever tilstrekkelig tid til hver pasient. Vi vet at arbeidet tilknyttet hver pasient har økt betraktelig i de senere år. Dette kan ikke løses ved at fastlegene stadig utvider arbeidsdagen sin.

Vi vet at dagens fastleger opplever et enormt arbeidspress. Vi jobber i gjennomsnitt nesten 60 timer i uken. Dette gjør at erfarne fastleger ikke makter mer, og har begynt å se seg om etter noe annet å gjøre. Vi risikerer å miste verdifulle legeressurser i kommunehelsetjenesten.

SAMMENHENGEN. For å klare å bevare den suksessfulle ordningen vi har hatt i 17 år, må vi se rekruttering og stabilisering i sammenheng.

Hvis vi ikke får flere leger inn i ordningen, vil ikke erfarne leger orke å stå i jobben. Men hvis vi ikke forbedrer situasjonen for de erfarne legene, vil vi ikke klare å rekruttere nye fastleger. De unge fastlegene trenger nemlig erfarne fastleger som kan veilede og gi råd på fastlegekontoret. Vi vet at god tilgang på veiledning og supervisjon er viktig for at unge leger skal ønske å bli fastleger.

TRYGGHETEN. Hva risikerer vi å miste? Kontinuiteten, det langvarige forholdet mellom fastlege og pasient, beskrives som gullet i fastlegeordningen. En fastlege som kjenner pasienten og vedkommendes historie, vil ha bedre forutsetninger for å vurdere pasientens helsesituasjon og avdekke alvorlig sykdom i en tidlig fase.

For pasientene er det enklere å fortelle om sine plager til noen de kjenner og føler seg trygge på. For kronikere og andre alvorlig syke pasienter som trenger hyppig oppfølging av fastlegen, er det ikke minst fint å slippe å gjenfortelle sykehistorien sin hver gang du møter helsetjenesten.

Verdifull informasjon kan også forsvinne på veien. Frafall av erfarne fastleger truer denne viktige kvaliteten.

Vi må gi fastlegene en fremtidstro – en grunn til å holde ut inntil en bedre arbeidssituasjon er på plass

FORVERRINGEN. Legeforeningen har i høst gjennomført en kartlegging av fastlegesituasjonen i norske kommuner, etter modell fra VGs kartlegging sommeren 2017.

Resultatene viser at situasjonen i mange kommuner er forverret. Tilbakemeldingene fra landets ti største kommuner viser at de sliter med rekruttering, men de sliter også med frafall av erfarne leger. Fastlegeordningen lekker med andre ord i begge ender, og den har i økende grad utfordringer med å dekke befolkningens behov for legetjenester.

RAMMEVILKÅRENE. Så hva skal til for at fastlegene vil bli værende? Trønderopprørets undersøkelse viste at 90 prosent av fastlegene er helt eller delvis enige i at de fortsatt vil være fastleger om fem år hvis rammevilkårene forbedres. Det viser at fastlegene liker jobben sin, og ønsker å fortsette i arbeidet. Samtidig viser det at dagens rammevilkår er for dårlige. Det er nødvendig å bedre rammevilkårene for å sikre rekruttering og stabilisering.

Så hva mener vi egentlig med stabiliseringstiltak? Behovet for stabilisering – å beholde erfarne fastleger – har blitt en større utfordring i fastlegeordningen. Fastleger har som hovedregel blitt stående lenge i arbeid. I dag opplever vi derimot at fastleger i 40- og 50-årene ønsker å bytte jobb.

TILTAKENE. Allmennlegeforeningen mener blant annet at følgende må på plass:

• Fastlegene må få en mer levelig arbeidsdag. Dette forutsetter rimelige arbeidstider og en overkommelig vaktbelastning.
• Da trenger fastlegene kortere lister, med mer tid til hver pasient og til de pasientrelaterte oppgavene. For å lykkes med dette, må vi i tillegg ha nye fastleger inn i ordningen. Dette henger uløselig sammen.
• Inn med tryggere økonomiske rammer. Det er kostbart å drive legekontor i Norge. Med gode økonomiske rammevilkår vil fastlegene få mulighet til å modernisere fastlegekontorene med velfungerende lokaler, godt teknisk utstyr, elektroniske kommunikasjonsmuligheter og tilstrekkelig bemanning til å møte pasientenes forventninger om tilgjengelighet.

FREMTIDSTROEN. Trygge økonomiske rammer vil gjøre fastlegene mindre sårbare for fravær som følge av egen eller barns sykdom, behov for vikar under permisjon, eller kurs og faglig oppdatering.

Vi må gi fastlegene en fremtidstro – en grunn til å holde ut inntil en bedre arbeidssituasjon er på plass. Dette forutsetter at helsemyndighetene nå viser vilje til å satse, med strakstiltak som også treffer dem som venter på en bedre legehverdag.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2018

Powered by Labrador CMS