Trekker frem RSV, kols og tuberkulose som neste vaksinegjennombrudd

WAVRE: I den belgiske småbyen Wavre ligger verdens største vaksinefabrikk - GlaxoSmithKlines (GSK) produksjonsanlegg som daglig produserer rundt 1,6 millioner vaksinedoser.

Yannick Vanloubbeeck leder GSKs prekliniske forsknings- og utviklingsvirksomhet ved selskapets globale forskningssenter i Belgia. På spørsmål om hvor han forventer neste store vaksinegjennombrudd, trekker han frem en vaksine mot respiratorisk syncytialvirus (RSV).

– Her er det stor sykdomsbyrde blant spedbarn og eldre. Det var et forsøk på å utvikle en vaksine på 1960-tallet av et annet selskap, men den vaksinen ga sykdomsforverring. Siden da har det vært stor motstand mot å utvikle en ny vaksine mot RSV, på tross av den enorme sykdomsbyrden i befolkningen. Vi gjør gode fremskritt på vår vaksinekandidat, men det er konkurranse om denne vaksinen – nettopp fordi sykdomsbyrden er så stor, sier Vanloubbeeck til Dagens Medisin.

Han har i tillegg forventninger om en vaksine som beskytter mot kols-forverringer og en effektiv vaksine mot tuberkulose.

– Tuberkulose utgjør også fortsatt en stor byrde på verdensbasis, så en effektiv vaksine ville ha vært ekstremt fordelaktig for verdens befolkning. Det samme gjelder kols, hvor det er mer enn 300 millioner tilfeller på verdensbasis, og en effektiv vaksine ville ha vært et gjennombrudd. Vi bør heller ikke glemme terapeutiske vaksiner – vaksiner du gir til personer som allerede er infisert. Der mener jeg det finnes et potensial.

Gjemt for immunforsvaret
– Sammenlignet med tidligere vaksiner – hvor stor er den vitenskapelige utfordringen ved å forske frem de vaksinene man jobber med nå?

– Den vitenskapelige utfordringen er mye mer kompleks. Vi snakker om virus og bakterier som er ekstremt smarte. De endrer egenskaper idet de sirkulerer rundt i kroppen, eller gjemmer seg i deler av kroppen hvor de er mindre tilgjengelige for immunforsvaret. For kols handler det for eksempel om en mangedimensjonert sykdom, som ser ut til å være forbundet med ulike virus og bakterier. Når man da omsider skal komponere en vaksine, må den inneholde riktig komponent av hver bakterie eller hvert virus. Hvis du ser på malaria, endrer parasitten form gjennom sitt livsløp i menneskekroppen og unnviker dermed immunforsvaret. Hvis du ser på tuberkulose, gjemmer bakteriene seg i granulomer, hvor immunforsvaret har vanskelig for å komme til. Det betyr at de vitenskapelige utfordringene er veldig store.

«Aldri si aldri»
– Finnes det i teorien smittsomme sykdommer som det anses umulig å utvikle vaksiner mot?

– Som forsker vil jeg aldri si aldri. Vitenskapen utvikler seg, og vi forstår virusene og bakteriene bedre. Vi gjør også fremskritt innen vaksineteknologi, som fører til at vi bedre og mer effektivt kan fremkalle en god immunrespons. For ti, femten år siden trodde man det var umulig å utvikle en malariavaksine. Nå finnes det bevis for at man hos enkelte individer faktisk kan fremkalle en immunrespons og bekjempe sykdommen. Jeg tror de andre angrepsmålene vil følge etter. Kanskje ikke i min levetid, men jeg er sikker på at vi kommer dit.