Kan bidra til sikrere helsetjenester

Kronikk: Ida Rashida Khan Bukholm, fagsjef for pasientsikkerhet i Norsk pasientskadeerstatning (NPE)

ARBEIDET MED pasientsikkerhet er vanskelig, og å få til en sikker helsetjeneste, er enda vanskeligere. Helsetjenesten er svært sammensatt og kompleks. Mange problemstillinger og behandlingsmuligheter må hele tiden vurderes.

Man kan si at det å forstå og skape sikre tjenester, er like vanskelig som å forstå de biologiske systemene bak sykdommene som tjenesten skal behandle.

Les også: Vi har ikke råd til pasientskader

STRATEGISKE VISJONER. The National Patient Safety Foundation (NPSF) etablerte i 2007 The Lucian Leape Institute (LLI), som skulle komme med strategiske visjoner for å forbedre pasientsikkerhet. I LLI deltok ledere på nasjonalt plan som hadde kompetanse og felles interesse for sikkerhet. De kom frem til at de største utfordringene innen pasientsikkerhetsarbeidet ikke var av teknisk art, men av kulturell og menneskelig art.

Fagfolkene pekte på fem punkter man bør jobbe med for å bedre pasientsikkerheten:
• Endring av medisinsk utdanning med mer vekt på pasientsikkerhet.
• Tjenesten bør være tverrfaglig – og nivåene i tjenesten bør være integrert.
• Helsearbeidere må ha et trygt og meningsfylt arbeidsmiljø.
• Pasienter og pårørende må være med å påvirke både ytelsen og tryggheten i tjenesten.
• Det må være åpenhet i alle prosesser.

INTEGRERT TJENESTE. I juni 2018 ble det publisert en progresjonsrapport om dette arbeidet (Gandhi et BMJ Qual Saf 2018). Der peker man på at de største utfordringene ligger i arbeidet med integrert tjeneste og pasientpåvirkning. Forfatterne av rapporten mener at arbeidet med integrert helsetjeneste bør få høy prioritet.

Rapporten beskriver utfordringer i den amerikanske helsetjenesten, men problemstillingene er tilvarende her i Norge. Kommunikasjon mellom ulike tjenestenivåer er en stor utfordring og har betydning for pasientsikkerheten.

TOTALBILDET. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mottar erstatningskrav fra pasienter som mener at de har fått en skade i kontakt med helsetjenesten. De fleste sakene blir vurdert av medisinsk sakkyndige. NPE henter inn og vurderer all relevant dokumentasjon. I NPE-sakene finner vi informasjon helt fra skaden skjedde, til konsekvensene, videre håndtering og endelig resultat for pasienten.

Hvordan kan og bør dette viktige materialet brukes i forbedringsarbeid? Siden pasientskadesakene blir behandlet retrospektivt, har man muligheter for å kunne innhente tilgjengelig informasjon, og slik finne ut hvor i systemet det eventuelt har oppstått svikt.

KOMMUNIKASJONSPROBLEMER. Spesielt viktig er dette materialet når det gjelder pasientskader forbundet med kommunikasjonsproblemer mellom forskjellige nivåer. Uønskede hendelser og skader som oppstår på grunn av kommunikasjonsproblemer, overføringer og oppfølging av prøvesvar, og medisinering, kan være vanskelige å oppdage. Da kan det også være vanskelig eventuelt å melde det inn i meldesystemene.

Dette kan vi illustrere med at en vevsprøve blir tatt for å se etter celleforandringer som kan føre til kreft. Hvis denne prøven enten feiltolkes eller ikke følges opp videre, kan det være at pasienten utvikler kreft. Feilen fører til en mer alvorlig diagnose og en dårlig prognose enn hvis feilen ikke hadde skjedd. I en slik situasjon er det ikke lett å vite hvor en slik svikt skal meldes.

Det er viktig å finne ut om det skjer systematiske feil i hele behandlingsløpet. En analyse av saker fra NPE kan være med på å gi denne typen kunnskap.

TIL Å LÆRE AV. De fleste som arbeider med pasientsikkerhet, er enige om at det viktigeste er å forebygge pasientskader. Medholdssaker hos NPE representerer pasientskader som har hatt betydning for pasientene og deres pårørende. Oversikt for disse skadene og forebygging av dem bør være en viktig oppgave når det gjelder pasientsikkerhetsarbeidet.

Mange pasienter som sender erstatningskrav til NPE, ønsker at saken deres blir benyttet i forbedringsarbeid – for at andre pasienter ikke skal oppleve det samme.

Aktiv bruk av sakene i forbedringsarbeid vil være med på å indirekte involvere pasienter i forbedringsarbeidet. Det vil også innebære en anerkjennelse av at opplevelsene deres tas alvorlig.

UTDANNINGSMATERIALE. LLI-rapporten anbefalte også at det legges mer vekt på pasientsikkerhet i den medisinske utdanningen. Viktigheten av dette er også tatt opp i Norge, hvor NPE-materialet kan være en bidragsyter både innen utdanning av helsepersonell og spesielt innen spesialistutdanning.

Vi vet at historier gjør sterkere inntrykk enn tall. NPE materialet består av pasienthistorier fortalt av pasientene selv. Bruk av disse historiene i utdanning og videreutdanning kan bli vesentlige i fremtiden.

Aktiv bruk av NPE-materialet i forbedringsarbeid og innen utdanning av helsepersonell er viktig – og bør brukes i tillegg til andre data om pasientskader og uønskede hendelser.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2018