På tide med digitalt taktskifte

Kronikk: Terje Gårdsmoen, seniorkonsulent i Devoteam og tidligere teknologidirektør ved Sykehuset Østfold

ER VI PÅ ville veier når digitale giganter som Amazon, Google og Apple vet mer om våre vitale parametere enn fastlegen og spesialisthelsetjenesten? Egentlig ikke. Vi må bare ta hintet fra sluttbrukerne og utnytte mulighetene teknologiutviklingen skaper når det gjelder preventiv og behandlende ledelse.

Paradoksalt nok er det sluttbrukerne som peker i riktig retning inn i fremtiden og i prinsippet forteller oss at helsesektoren kan bli vår nye olje. Disse unike mulighetene – tuftet på en rivende digitaliseringsutvikling – bør ikke skusles bort i håpløse maktkamper med fokus på prestisje, som egentlig bunner i mangel på evne og vilje til å handle og skjønne hva som egentlig foregår.

MAKTSKIFTE? Vi ser stadig eksempler på vellykket forskning og gode pilotprosjekter som ikke innlemmes i den daglige driften i helsetjenestene. Vi trenger et hjemmemarked som fungerer for innovative løsninger, ikke som utløser en kamp om hver eneste helsekrone.

Vi kan i det minste håpe at presset om et radikalt taktskifte fra pasientenes side vil føre til et maktskifte, der innbyggerne i større grad selv kan delta mer interaktivt i dialogen med helsevesenet. Måten helsepersonell jobber på rundt pasientene, er i sterk endring, og pasientene kommer i langt større grad til å få kontroll over egen helse- og sykdomstilstand.

Egentlig har denne kompetanseoverføringen og kontrollen allerede skjedd.

DE TRE V-ENE. Alle er tjent med at dem som avgjør vår skjebne, foretar de rette beslutningene. Da må vi ikke frykte Big Data og maskinlæring. Big Data er egentlig datasett som er så store og komplekse at de er vanskelige å analysere med vanlige dataprosesseringsverktøy.

Typiske egenskaper er:
• Volum, som setter strenge krav til både behandling, lagring og overføring
• Velositet; som registreres i sanntid, med krav til kjappe analyser av store volum og
• Variasjon; som er store mengder av strukturerte, semistrukturerte og ustrukturerte data satt sammen fra mange ulike kilder.

De blir kalt de tre V-ene.

TROVERDIGHET. Til grunnlag for dataene ligger troverdighet, med krav til oversikt over hvor pålitelige, nøyaktige og korrekte slik data er. De bør ha en personlig, kommersiell, ideell eller samfunnsmessig verdi.

Maskinlæring er på sin side en gren av kunstig intelligens, med utvikling av algoritmer som gjør datamaskiner i stand å lære fra og utvikle atferd basert på empiriske data.

BEDRE BESLUTNINGER. Enklere tilgjengelig informasjon og deling av kunnskap vil garantert gi helsepersonell bedre og raskere beslutningsstøtte. Det forutsettes at man aksepterer informasjonen som prosesseres og utnytter resultatene til pasientenes fordel.

For legene og sykepleierne kan dette på kort sikt muligens virke utfordrende. De bør imidlertid omfavne mulighetene som ny teknologi gir, forutsatt at den reelt bidrar til å effektivisere en hektisk hverdag. Da må imidlertid teknologien fungere uten for mye heft og plunder. Ulike dataprogrammer som ikke snakker sammen, er én utfordring.

Problemene med elektronisk pasientjournal, som ble innført på 1990-tallet, gjør at mange helseansatte naturlig nok er skeptiske til ytterligere teknologiske nyvinninger.

TRYGGERE PASIENTER. Det overskyggende ved digitaliseringen og den rivende utviklingen er likevel pasientenes ve og vel. Nøkler til dette er forebygging og forutsigbarhet.

Blir sluttbrukerne/pasientene virkelig satt øverst på prioriteringslisten? Det spørs hvem du spør. Mange aktører begynner nå å bli lei av pilotsyken, det vil si offentlige institusjoner som setter i gang prøveprosjekter som aldri kommer noen vei etter endt prøveperiode.

Når man har fulgt prosjekter i Oslo og Østfold rundt «avstandsoppfølging» av pasienter, lurer man på hva som egentlig skal til for å overbevise de bevilgende myndigheter. Vi må i hvert fall slutte å belønne fysiske legebesøk og sykehusinnleggelser på «gamlemåten».

POLITISK UVILJE? Hvis tidsbruken hjemme hos brukerne kan reduseres med over 50 prosent og hjemmesykepleien kan redusere besøk per bruker med én tredel, er det vinn-vinn for alle parter. Sluttbrukerne med erfaring fra pilotene vil definitivt ha disse løsningene. Helsepersonell er også overveiende positive. De som bevilger økonomiske midler, synes prosjektene ser lovende ut.

Så hvor blir det av den politiske viljen? Helseminister Bent Høie har flere ganger adressert pilotproblematikken og uttalt: «Teknologi gjør livet hjemme enklere og tryggere. Vi vet det virker, og vi har teknologien. E-helse og omsorgsteknologi må ikke lenger være noe spesielt, det må være den nye normalen. Jeg begynner å bli lei av prosjekter og forsøk».

Det er på tide at det tas noen livsviktige beslutninger på vegne av pasientene. Nå!

Interessekonflikt/disclaimer: Devoteam Fornebu Consulting er et av Norges ledende konsulentselskaper innenfor ledelse og forretningsrådgivning – med utviklings- og endringsprosesser med IKT som virkemiddel.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2018