PCI-dramaet i nord

OM LARS VORLAND går av nå, senere i høst eller i starten av 2019 er av mindre betydning.

PCI-BRÅKET i Nord-Norge tok en ny og oppsiktsvekkende vending i forrige uke. Da la konsulentselskapet PwC frem sine konklusjoner etter den såkalte «trusselsaken» i helseregionen.

PwC påpekte flere brudd på helseforetaksloven og brudd på god lederpraksis, ga kritikk for svak «forventningsavklaring» mellom Helse Nord RHF og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og anbefalte å styrke «samarbeidet» mellom de to nivåene.

RAPPORTEN er en kraftig ripe i lakken til Helse Nords administrasjon og det daværende styret i RHF-et.

Ettersom daværende styreleder Marianne Telle gikk av etter ambulansesaken tidligere i år, rettes nå søkelyset mot direktør Lars Vorlands håndtering av saken.

LEDERSTILEN til Vorland har vært kjennetegnet av «uformell kommunikasjon og dialog», som han selv kaller det i sitt fredagsbrev til egne ansatte. I rapporten fra PwC vises det til en «godværsmodell» som mantraet for styringen i Helse Nord. Den har sin styrke i sol og medvind, men er dårligere når det blåser opp, snør og regner. Det siste skulle man tro at man var bedre forberedt på i Nord-Norge.

TRUSSELSAKEN i Helse Nord må vurderes i lys av en lengre maktkamp mellom Helse Nord og UNN, som ble aktualisert av forslaget om etablering av nytt hjertesenter (PCI) i Bodø. PCI-striden kulminerte med at Marianne Telle, daværende styreleder i Helse Nord, redegjorde for grove trusler fra en ikke-navngitt person på et styremøte 13. desember i fjor.

Da Dagens Medisin og Avisa Nordland kunne avsløre at det var UNN-direktør Tor Ingebrigtsen som sto bak truslene, var det ingen annen utgang på konflikten enn at Ingebrigtsen måtte gå med umiddelbar virkning.

LEDELSE etter godværsmodellen har særlig sin begrensing når konfliktnivået blir høyt, mye står på spill og konsekvensene av ulike utfall av en sak kan bli store. Alle faktorene kom i spill i PCI-saken i Helse Nord.

Av rapporten går det frem at Helse Nord og UNN, både på administrasjons- og styrenivå, i perioder ikke har hatt dialog eller kommunisert. Det er både overraskende og kritikkverdig.

Det sier seg selv at man ikke får løst konflikter hvis man ikke snakker sammen. Dette illustrerer enten hvor betent forholdene var mellom Helse Nords administrasjon i Bodø, og UNN-ledelsen i Tromsø, eller som en alternativ forklaring: At man stakk hodene i sanden heller enn å få problemene på bordet.

MANGELEN på tydelighet, formelle beslutninger, skriftliggjøring av faktiske hendelser – og trolig også en reell mulighet for kontradiksjon – er den tidligere UNN-direktøren Tor Ingebrigtsens beste kort på hånden når historien om PCI-saken skal skrives. Ingebrigtsen hadde selv bestemt at han skulle tre tilbake før sommeren 2018, og Lars Vorland mente det var en god vurdering – forutsatt at truslene mot Marianne Telle aldri kom for dagen. Da dette ble kjent, sprakk fasaden.

I Bent Høies periode som helseminister er makt og ansvar flyttet til RHF-ene og de underliggende helseforetakene. De fire RHF-direktørene tar de store prioriteringsavgjørelsene i Beslutningsforum, og de avholder sine AD-møter bak lukkede dører. Systemet er blitt mer lukket.

Der makten sitter, blir det både bråk og dramatikk når noen opplever tap av innflytelse.

UNDERTEGNENDE vet at Lars Vorland har ønsket å lande tre krevende saker – konflikten rundt legemiddelet Spinraza, PCI-bråket og finansiering av nytt sykehus i Hammerfest – før han ville sette strek som Helse Nords toppsjef. To av tre er nå i havn, selv om enkelte vil mene at han snarere har havarert enn trygt parkert de to førstnevnte stridighetene.

Den 8.oktober kommer statsbudsjettet, som gir svar på om pengene til Hammerfest bevilges.

Fire dager før, 4. oktober, fyller Vorland 69 år, noe som uansett ikke ville være noen unaturlig pensjonsdato for en sjef som har sittet på posten siden 2004.

DERFOR vil spesialisten i medisinsk mikrobiologi – uavhengig av PwC-rapporten – uansett snart gå av som toppsjef i helseregionen. Om det skjer på styremøtet onsdag 26. september, om noen måneder eller i starten av 2019 er av underordnet betydning.

Det som taler for at det skjer om litt tid, er at styreleder sitter midlertidig i stillingen. En arvtaker i direktørstillingen etter Lars Vorland heller ikke er opplagt, i alle fall ikke på kort sikt dersom et av kriteriene er at vedkommende ikke skal ha tatt befatning med PCI-saken.

Behovet for å roe gemyttene hos enkelte ved UNN, tilsier imidlertid at Vorland må gå «nå», nærmest for å gjenopprette stillingen: Da blir det i så fall, for å følge en sportsmetafor, 1-1 i avganger mellom UNN og Helse Nord.

 LIKEVEL – og det viktigste: En Vorland-avgang betyr likevel ikke at vi nødvendigvis har sett siste akt av PCI-dramaet i Nord-Norge, eller at det blir slutt på konfliktene mellom Helse Nord og UNN.