Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

LITEN ELLER INGEN VEKST: For pasienter i psykisk helsevern for voksne har det vært liten eller ingen vekst i ressursinnsatsen. Siste femårsperiode viser at offentlige sykehus har hatt én prosent vekst i kostnader til behandling for denne pasientgruppen. Illustrasjonsfoto: Lisbeth Nilsen

LITEN ELLER INGEN VEKST: For pasienter i psykisk helsevern for voksne har det vært liten eller ingen vekst i ressursinnsatsen. Siste femårsperiode viser at offentlige sykehus har hatt én prosent vekst i kostnader til behandling for denne pasientgruppen. Illustrasjonsfoto: Lisbeth Nilsen

Fem ganger høyere vekst i somatikken enn i psykisk helsevern

I perioden 2013-2017 har kostnadsveksten i somatikken vært på 10 prosent, men på bare to prosent i psykisk helsevern.

Annons:

Både kostnader og aktivitet, antallet pasienter og opphold, har økt i somatikken, og økningen i antallet pasienter har vært høyere enn befolkningsveksten. Det har bare vært en liten vekst i psykisk helsevern, og i rusbehandling har den tidligere store veksten nå stagnert.

Slik oppsummerer Helsedirektoratet Samdata-rapporten for spesialisthelsetjenesten 2017.  

Den samlede kostnadsveksten i aktivitet og ressursbruk i somatikken har økt med om lag 10 prosent i perioden 2013-2017, mens det i samme periode har vært en vekst på 2 prosent for psykisk helsevern.

Flere mulige forklaringer
Divisjonsdirektør Geir Stene-Larsen i Helsedirektoratet sier det er flere mulige forklaringer på hvorfor veksten i somatikken er fem ganger høyere enn i psykisk helsevern.

“Når vi ser på vekst i kostnader korrigert for prisstigning, samt også korrigert for befolkningsvekst, vil noe av den sterkere veksten for somatikk skyldes den sterke veksten i eldre innbyggere.”

- Geir Stene-Larsen, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet

– Den særlig sterke veksten i antall eldre innbyggere i alderen 67-79 år de siste årene slår mer ut for somatikk enn psykisk helsevern. Innen somatikk er det de eldre som bruker tjenestene mest, mens i psykisk helsevern er bruken for de over 60 år veldig lav. Når vi ser på vekst i kostnader korrigert for prisstigning, samt også korrigert for befolkningsvekst, vil noe av den sterkere veksten for somatikk skyldes den sterke veksten i eldre innbyggere, sier Geir Stene-Larsen til Dagens Medisin.

Legemiddelkostnader
Stene-Larsen viser også til økende legemiddelkostnader for helseforetakene og at legemiddelkostnadene gir større utslag for somatikken enn for psykisk helsevern.

– Overgangen fra døgn til poliklinisk behandling i psykisk helsevern kan også ha bidratt gjennom omfordeling av ressurser fra døgn til poliklinikk. Det er også noen som mener at et større omfang av aktivitetsbasert finansiering i somatikken bidrar til et sterkere fokus på aktivitetsvekst med tilhørende kostnadsvekst der, sier divisjonsdirektøren.

Den gylne regel
Siden 2014 har helseminister Bent Høie hvert år gjort det klart i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene (RHF-ene) at det på regionsnivå skal være en høyere vekst innen psykisk helsevern og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn i somatikken. Dette er den såkalte gylne regel.

Les saken: Sykehusene sviktet Høies løfte til psykisk syke

Helsedirektoratet understreker at det i rapporten ikke er gjort en helhetlig vurdering av den gylne regel.

Tallene i Samdata-rapporten er basert på kostnads- og aktivitetsdata og omfatter ikke data for ventetid og årsverk.

Samdata-rapporten har sett på veksten i kostnader i somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling siste fem år, både kostnader totalt og når legemidler, pensjon, avskrivninger ekskluderes.

Ifølge Helsedirektorater er veksten høyere i somatikken enn i psykisk helsevern også når legemiddelkostnader, pensjonskostnader og avskrivninger tas ut.

Følger med på utviklingen
– Høie har vært klar på at oppfyllelsen av den gylne regel er RHF-enes ansvar. Hvordan kan Helsedirektoratet bidra til at veksten blir høyere i psykisk helsevern?

– Styringslinjen går via departementet. Vi kan følge med på utviklingen og levere data som viser om de er på rett vei. Vi har lansert retningslinjer og pakkeforløp for rus og psykisk helse. Dette skal også bidra til høyere prioritering av disse pasientgruppene, svarer Stene-Larsen.

Hør hva Høie sier sykehusene satsing på psykisk helse: «Jeg er ikke bare misfornøyd. Jeg er skikkelig sur»

Regionale forskjeller
Det er regionale forskjeller i kostnader og vekst i de ulike sektorene. For eksempel har Helse Nord i perioden 2016-2017 hatt høyere vekst i psykisk helsevern og rusbehandling enn i somatikken, med en vekst på henholdsvis drøyt 7 prosent og nær 5 prosent.

I Helse Midt-Norge og i Helse Vest var veksten i somatikken høyere enn i psykisk helsevern, mens det i Helse Sør-Øst var en nær tilnærmet like stor vekst.

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Fastlege Sven Richard Haugvik 23.09.2018 20.02.23

    Noen følger ikke statsråd Bent Høies «gyldne regel» i oppdragsdokumentene til RHF-ene om at det skal være en høyere vekst innen rus&psykisk helsevern enn i somatikken. Den nylig beskrevne henvisningsfadese i FLO er vel dermed også avblåst. Staten har ikke nasjonale data over antall henv. til spes.helsetjenesten fra FLO. Det finnes heller ikke nasjonal statistikk over henv. som kan belyse samlet varians. Høie svarer RR med at Helsedirektoratet (Hdir, som nå slankes) har utarbeidet en egen HENV.veileder til bruk i FLO av nov.2015, og opplyser at han vil forsikre seg om at Hdir som nasjonalt normerende fagorgan følger opp sitt ansvar på dette området. Han opplyser også at kommunene og HF gjennom de lovpålagte samarbeidsavtalene skal klargjøre og avklare - så FLO kan slappe helt av, el. revidere sjøl. Vår erfaring i 15 år er at en mal alene for å redusere henvisningsraten hjelper ikke. Forbedringseffekten av algoritmebaserte løsninger med elektronisk beslutningsstøtte er svært beskjeden.

  • B:T 21.09.2018 18.24.29

    Hadde Høie tatt avd, for avd eller divisjon for divisjon i foretakene så hadde han oppdaget at psykisk helsevern og rus går ofte med store overskudd som går tilbake til somatikken som går med underskudd men dette blir vel slettet av admistrator så det betyr ikke så mye.

  • Sykehuslege 22.09.2018 17.55.14

    Overskudd i psykiatrien og overskudd i somatikken? Innsatsstyrt finansiering er liksom-butikk. Det overskudd og underskudd er meningsløse begreper. Spørsmålet heller om pengene brukes riktig og hvorvidt vi bruker nok penger.

  • Økonom 23.09.2018 15.00.45

    Helt enig! Det er forøvrig ikke åpenbart at ligger masse gode psykiatriprosjekter og intervensjoner på vent som tilfredsstiller kravene i prioriteringsmeldingen. Det å bruke gode på penger på dårlige psykiatriprosjekter lite mening, selv om helseministeren kam forstås i den retning. Å se på veksten i somatikken vs psykiatri er derfor i beste fall ufullstendig.

  • Kvalitativt vs økonomisk profitt 23.09.2018 22.26.49

    Helt enig. Økonomiske målinger og overskudd, tap fokus. Prising av diverse medisinske aktiviteter gir ingen kvalitativ måling på somatisk/psykiatrisk behandling. Dagens system er en skinnprosess regissert av helseminister, HOD og H.dir. Skremmende er at byråkratiet tror blindt på dette systemet.

  • Mett og god 21.09.2018 16.04.49

    I somatikk har de jo i stor grad en økonomisk resultatmodell med Innsatsstyrt finansiering som et viktig økonomisk styringsinstrument for økt aktivitet. Men økt aktivitet i denne finansieringsformen gir ikke bare økte inntekter for helseforetakene, men også økte kostnader. Der økte kostnader må finansieres med økte inntekter. Og staten må punge ut, der målet er å få ned ventelistene. Psykisk helsevern, derimot, har jo som hovedregel, en økonomisk bevilgningsmodell, der økonomisk fokus er på kostnadssiden, dvs å holde vedtatt ramme. Som i praksis setter tak på aktiviteten. Denne modellen fokuserer da ikke i samme grad på tiltak for å fremme økt aktivitet gjennom økte inntekter og samtidig få pasienter raskt gjennom forløpet, for tilsvarende å spare kostnader, Og kanskje det er derfor de da ikke har så mange pasienter? Aktiviteten her er jo ikke avhengig av samme grad av sirkulasjon. For vanskelig er det jo å få plass mens enda vanskeligere kan det jo være å å komme frisk ut igjen....

  • Mett og god 21.09.2018 20.22.48

    ISF finansiering betyr, som nevnt over, rask sirkulasjon av pasienter. På godt og vondt. Og man tvinges da her hele tiden til metoder for å øke denne sirkulasjonen. I psykiatrien derimot. Er det først nå med pakkeforløp at man begynner å tenke tilsvarende. Samt nye metoder for angstbehandling er tilsvarende slik nytenkning. For det å gå i «overskudd» når ventelistene er lange betyr bare at de som endelig får behandling, blir der lenge og vel. Man tenker ikke raske resultat. Slik at sirkulasjonen er på bunn. Mens overskuddet fra en slik bevilgnings styring havner da i stedet, i den resultatorienterte, somatikken.

  • N.N 22.09.2018 14.04.10

    til Met og god: Og gå med overskudd når en har venteliste er vel som at divisjonen sin dir. har utført en meget dårleg jobb på grensen til uansvarlighet og burde få konskvenser, noen på ventelisten har da ikke fått den hjelpen en skulle ha selv om allt er tilrettelagt for det.

Nyheter fra startsiden

Bilde av Joachim Henriksen

Utbetalinger fra legemiddelindustrien

Samarbeider kun med åpne leger

Utbetalinger fra legemiddelindustrien

Søk i utbetalingene fra legemiddelindustrien

Oslo universitetssykehus

Går av som HR-direktør ved OUS

HELSEDIREKTØREN BER SYKEHUSENE TA GREP

Når ikke målet for færre pasientskader2

STATSBUDSJETTET 2019

Dette er helselekkasjene

Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus:

Frykter et eldreombud vil gå utover andre pasientgrupper2

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!