Fem ganger høyere vekst i somatikken enn i psykisk helsevern

Både kostnader og aktivitet, antallet pasienter og opphold, har økt i somatikken, og økningen i antallet pasienter har vært høyere enn befolkningsveksten. Det har bare vært en liten vekst i psykisk helsevern, og i rusbehandling har den tidligere store veksten nå stagnert.

Slik oppsummerer Helsedirektoratet Samdata-rapporten for spesialisthelsetjenesten 2017.  

Den samlede kostnadsveksten i aktivitet og ressursbruk i somatikken har økt med om lag 10 prosent i perioden 2013-2017, mens det i samme periode har vært en vekst på 2 prosent for psykisk helsevern.

Flere mulige forklaringer
Divisjonsdirektør Geir Stene-Larsen i Helsedirektoratet sier det er flere mulige forklaringer på hvorfor veksten i somatikken er fem ganger høyere enn i psykisk helsevern.

– Den særlig sterke veksten i antall eldre innbyggere i alderen 67-79 år de siste årene slår mer ut for somatikk enn psykisk helsevern. Innen somatikk er det de eldre som bruker tjenestene mest, mens i psykisk helsevern er bruken for de over 60 år veldig lav. Når vi ser på vekst i kostnader korrigert for prisstigning, samt også korrigert for befolkningsvekst, vil noe av den sterkere veksten for somatikk skyldes den sterke veksten i eldre innbyggere, sier Geir Stene-Larsen til Dagens Medisin.

Legemiddelkostnader
Stene-Larsen viser også til økende legemiddelkostnader for helseforetakene og at legemiddelkostnadene gir større utslag for somatikken enn for psykisk helsevern.

– Overgangen fra døgn til poliklinisk behandling i psykisk helsevern kan også ha bidratt gjennom omfordeling av ressurser fra døgn til poliklinikk. Det er også noen som mener at et større omfang av aktivitetsbasert finansiering i somatikken bidrar til et sterkere fokus på aktivitetsvekst med tilhørende kostnadsvekst der, sier divisjonsdirektøren.

Den gylne regel
Siden 2014 har helseminister Bent Høie hvert år gjort det klart i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene (RHF-ene) at det på regionsnivå skal være en høyere vekst innen psykisk helsevern og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn i somatikken. Dette er den såkalte gylne regel.

Les saken: Sykehusene sviktet Høies løfte til psykisk syke

Helsedirektoratet understreker at det i rapporten ikke er gjort en helhetlig vurdering av den gylne regel.

Tallene i Samdata-rapporten er basert på kostnads- og aktivitetsdata og omfatter ikke data for ventetid og årsverk.

Samdata-rapporten har sett på veksten i kostnader i somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling siste fem år, både kostnader totalt og når legemidler, pensjon, avskrivninger ekskluderes.

Ifølge Helsedirektorater er veksten høyere i somatikken enn i psykisk helsevern også når legemiddelkostnader, pensjonskostnader og avskrivninger tas ut.

Følger med på utviklingen
– Høie har vært klar på at oppfyllelsen av den gylne regel er RHF-enes ansvar. Hvordan kan Helsedirektoratet bidra til at veksten blir høyere i psykisk helsevern?

– Styringslinjen går via departementet. Vi kan følge med på utviklingen og levere data som viser om de er på rett vei. Vi har lansert retningslinjer og pakkeforløp for rus og psykisk helse. Dette skal også bidra til høyere prioritering av disse pasientgruppene, svarer Stene-Larsen.

Hør hva Høie sier sykehusene satsing på psykisk helse: «Jeg er ikke bare misfornøyd. Jeg er skikkelig sur»

Regionale forskjeller
Det er regionale forskjeller i kostnader og vekst i de ulike sektorene. For eksempel har Helse Nord i perioden 2016-2017 hatt høyere vekst i psykisk helsevern og rusbehandling enn i somatikken, med en vekst på henholdsvis drøyt 7 prosent og nær 5 prosent.

I Helse Midt-Norge og i Helse Vest var veksten i somatikken høyere enn i psykisk helsevern, mens det i Helse Sør-Øst var en nær tilnærmet like stor vekst.