Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

«Jeg er ikke bare misfornøyd. Jeg er skikkelig sur»

Sykehuslederne fikser ikke satsingen på psykisk helse de er blitt pålagt. Det er helseministeren sur for.

Publisert: 2018-08-16 — 12.34

ARENDAL (Dagens Medisin): – Det føles litt sånn konfirmasjon dette her.

Det sa Bent Høie (H) da han torsdag morgen stilte til «høring» i 59 minutter  - ett minutt for hver måned han har vært helseminister - hos Dagens Medisin på Thon hotell i Arendal.

Begrepet «pasientens helsetjeneste» er Høies mantra og merkevare.

Klekket Høie dette ut under sine fire år i opposisjon – eller kom han plutselig på det, da han ble helseminister? lurte redaktør i Dagens Medisin, Markus Moe, på.

– Det var ikke et begrep før i 2014 nei. Og jeg har sjekket med statistikk over hvor mye ordet er brukt, og det er ikke brukt før 2014 noe særlig. Da fikk det et oppsving. I arbeidet med regjeringsplattformen satte vi oss ned og diskuterte hva som kjennetegner det vi skulle i gang med. Det var i den diskusjonen at «pasientens helsetjeneste» kom opp, fortalte Høie.

– Må endre diskusjonen
Pasienten i sentrum handler om å mestre hverdagslivet, mener Høie. 

– Gjør man det da har man god helse, selv om man har en funksjonsnedsettelse for eksempel, sa han.

På spørsmål om han mener han har lykkes med å skape pasientens helsetjeneste, var svaret:

– Jeg mener jeg har lykkes i å skape en ganske radikal endring, om man ser på ulike møter og foredrag her rundt helse, så er det vanskelig å finne et arrangement som ikke er knyttet opp mot pasientenes helsetjeneste.

– Det handler også om kulturendring og å endre hele visjonen i det vi holder på med. Man endrer ikke bare kultur gjennom systemendring, lovendring og bevilginger, men også gjennom å endre diskusjonen.

Psykisk helse
Høie har slitt, lenge, med å få oppfylt Den gylne regel i psykisk helsevern: Den skal legge til rette for at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn vanlig sykehusbehandling. Regelen ble utformet av daværende helseminister Ansgar Gabrielsen (H) i 2006.

– Et sårt punkt for deg, dette? spurte Dagens Medisins Anne Hafstad. Det svarte Høie bekreftende på, og sa:

– Regelen er viktig, fordi reglene i spesialisthelsetjenesten er innrettet slik at somatikk automatisk prioriteres, sa han.

– Jeg gir meg ikke på dette
Høie har gjentatte ganger bedt foretaksdirektørene om å skjerpe seg, men resultatene har uteblitt.

– Hører de ikke på deg, du er jo sjefen? spurte Hafstad.

– Regelen er innfridd når det gjelder rus, men ikke i psykisk helse.

– Jeg er ikke bare misfornøyd. Jeg er skikkelig sur. Jeg tror ikke noen av styrelederne eller direktørene ikke har fått med seg at jeg er sur. Jeg gir meg ikke på dette.

Høie peker på at det er flere årsaker til at man ikke får dette til:

– De opplever at de har behov for å gjøre endringer i psykisk helse, og jeg sier de får til endringer ved å oppfylle denne regelen. Hvis de ikke får oppfylt den når det gjelder penger, men får til reduksjon i ventetid og økt aktivitet, så hadde jeg ikke vært fullt så sur.

Han vedgår at de som sitter nederst ved bordet sviktes.

– Lykkes vi ikke med dette så vil vi ikke lykkes med å utjevne de sosiale forskjellene i Norge. Psykisk helse er en under-ledet del i den norske helsetjenesten. De har litt sånn berøringsangst for å lede dette området.

Tøff i opposisjon
I opposisjon så vi en annen Høie, pekte Markus Moe deretter på:

– Han fyren som satt i opposisjon langet ut mot «glavalag», «ansiktstløse byråkrater» og ville avskaffe de regionale helseforetakene. Han var tøff i trynet. Hvem var han? spurte Moe.

– Det var meg det, knegget Høie, til latter fra salen.

– Du skulle jo avbyråkratisere, gjøre ting enklere og lage en nasjonal sykehusplan som skulle erstatte RHF-ene og kutte ledd og nivåer. I posisjon er du noe helt annet, hvorfor?

– Jeg er ikke noe helt annet, men det er jo åpenbart for alle at RHF’ene ikke ble lagt ned. Gjennom helse- og sykehusplanen er det blitt mer politisk styring. Det var et politisk flertall for standpunktet om å legge ned helseregionene, selv om partiene hadde sine ulike modeller.

– Helsetjenesten betegnes om en av samfunnets supertankere, det er mye penger, Kvinnslandutvalget konkluderte ikke med noe som skapte veldig begeistring – og i motsatt retning av mine og andres motiver for å legge ned regionene.

Realisme
– Vi måtte ta en realistisk vurdering. Jeg kunne ikke endre styringssystemet av en av samfunnets supertankere bare fordi jeg hadde lovt det i opposisjon, med de dramatiske konsekvensene det får. Men jeg tok en mye mer tydelig politisk styring av RHF-ene enn noen av mine forgjengere.

De fire RHF-direktørene møtes jevnlig i direktørmøter og har mye makt. Denne makten var Høie kritisk til i opposisjon, pekte Moe på:

– Om de allierer seg er det ikke lenger du som bestemmer, Høie?

– Jo. For om de hadde blitt enige om noe jeg er uenig i, så hadde det ikke blitt slik. Da hadde det blitt slik jeg ville, repliserte Høie kjapt.

«OUS-planene er bestemt»
Planene for Oslo universitetssykehus (OUS) har fortsatt utfordringer, erkjente Høie.

Noe av årsaken er at OUS har lidd under diskusjoner og omkamper om hva som skulle være fremtidsbildet, mener han.

– Men vi skal ha Radiumhospitalet som integrert cluster, et stort akuttsykehus på Aker, et stort akuttsykehus på Rikshospitalet Gaustad og om en tid legge ned aktiviteten på Ullevål, Slik blir det. Det er bestemt.

– Men du har ikke alle med deg på dette?

– Jeg hadde ønsket at alle var med. Jeg opplever at det er mye godt arbeid internt i OUS for å forberede og utrede alternativer. Men målet er ikke oppe til diskusjon. Det er bestemt i foretaksmøtet. Og OUS og Helse Sør-Øst eier prosessen.  

– Blir det politisk omkamp så må vi starte på scrath igjen, advarte helseministeren.

Høie kunne ikke svare på hvor mye penger man har brukt på hele OUS-prosessen gjennom årene. Men konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst, Christian Grimsgaard, kunne fra salen konstatere man kunne fått mye god psykisk helse for pengene.

Beslutningsforum og persontilpasset medisin
Tilgang til nye legemidler og Systemer for nye metoder var også oppe som tema i intervjuet med Høie torsdag morgen.

Høie fremhevet det han anser som et «vanntett skott» mellom Beslutningsforum og departementet.  

– Det er en riktig måte å jobbe på, prinsipielt. Det blir vanskeligere og vanskeligere fremover. Jeg mener at Prioriteringsmeldingen er en tydelig demokratisk forankring av metoder og systemet. Neste steg er det nye prioriteringsutvalget for primærhelsetjenesten.

– Men systemet er ikke forberedt på persontilpasset medisin. Nå skal det jobbes med et beslutningssystem som er forberedt på å håndtere persontilpasset medisin. Man vil i større grad stå i situasjoner der det er dokumentert betydelig effekt hos enkelt pasienter og systemet er ikke rigget for dette.

«Gikk for lang tid»
Om fastlegeordningen og debatten om krisen som utspiller seg i disse dager, sa at Høie at han ikke er fornøyd med hvordan ordningen er forvaltet;  

– Det gikk for lang tid før rekrutteringsutfordringen ble tydelig. I mange år handlet den kun om hvordan det sto til i de mindre kommunene.

– Jeg er også frustrert over å slåss i regjeringen for å få penger, og så blir de ikke brukt – og så må jeg levere dem tilbake til finansministeren på slutten av året.

– Jeg hadde faktisk penger til rekruttering i fastlegeordningen i budsjett, men jeg måtte levere dem tilbake, for et par år siden. De ble ikke brukt.

– Nå er potten økt, og alle pengene blir brukt. Kommunene har også våknet og bruker pengene som blir satt av.

 

 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • ME-pasient 20.08.2018 13.10.27

    Hvorfor ikke gi dem pasienter som sliter psykisk medisiner man fikk før i tida? Sopp, mdma eller litt steroider. Man kan jo gratulere bransjen for å ha utvikla dårligere medisiner i nyere tid.

  • N.N 18.08.2018 10.09.20

    Når en slår sammen to og tre fylker og kommuner hvorfor er det da så vanskelig og slå sammen eller legge ned fire helse regioner. Høie kan du svare på det?

  • Lege 17.08.2018 13.34.58

    Nå har Høies mantra over år vært at han "stoler på helseforetakene". Skal vi nå få gleden over å høre at han er "misfornøyd og sur"? ---------------------------------------- Neppe. ------------------------------------------ Strategien for gjenvalg er nok å jatte med de strukturene (RHF'ene) han gikk til valg på å legge ned.

  • Dynastiet i H.vesenet. 16.08.2018 23.13.00

    Regjeringen siste året fremstår som en blanding av Dynastiet og hotel Cæsar. Svakt lederskap er nå blitt fravær av lederskap. Sur helseminister, blir bare komisk og ytterligere unnvikende. Tror Høie har svært dårlige rådgivere i H.dir og HOD.

  • Bukken og havresekken 16.08.2018 13.26.55

    Høie, som har vært ute mang en vinternatt før, burde jo vite at den beste direktøren, er hun som har arbeidet seg opp, helt nederst, fra "gutta på gølvet", og helt opp, til "pasient topp". Så derfor er den aller beste medisinen, for å hindre mer, sur, Høie, å legge alle direktørene inn, på en psykiatrisk post, en ukes tid, med full placebo medisinering og full, lønn stopp. For da fikser de det, nok. Uten mer og flere, pasient, stopp....

  • Kjell O.Skavdal 16.08.2018 13.12.01

    Skikkelig sur sa du ,Bent Høie, på RHFene og manglende satsing på psykisk helse! Kunne du enda tatt ELTE-psykologene til ditt bryst og gitt dem real behandling og autorisasjon! Ta for deg Helsedirektoratet og rist dem ordentlig! Gjerne RHFene og deres direktører også som stiller seg på tvers av dine retningslinjer og hindrer ELTE psykologene i autorisasjonsprosessen. Nå får du snart ESA på nakken også for å motarbeide ELTE psykologene. Det er ikke lurt.

  • Økonom 16.08.2018 12.44.52

    Helseministerens forhold til prioriteringsmeldingen synes litt underlig. Synes kun å få anvendelse på en liten del av helsebudsjettet. Prioriteringer om og innen Psykisk helse og rus synes unntatt, der kravet til effekt og dokumentasjon fremstår som merkelig lavt.. Nanosentre likeså. Helseministeren var også utrolig fornøyd med innføring av rotavirus vaksine pga virkning på produksjon som iht meldingen ikke skal vektlegges. Vanskelig å se en rød tråd i dette.

Nyheter fra startsiden

DM Arena Digital: Lungekreft & screening

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!