Hva er en godt egnet søker?

Innlegg: Håvard Ulsaker, grunnutdanningsansvarlig i Norsk medisinstudentforening (Nmf)
Rannei Hosar, leder av Norsk medisinstudentforening

UNIVERSITETET I OSLO (UiO) ønsker å innføre en egnethetstest som et opptakskriterium for en andel av sine medisinstudenter. De får støtte av Anne Hafstad i Dagens Medisin, som trekker frem egenskaper rundt kommunikasjon og profesjonalitet som viktige argumenter.

Norsk medisinstudentforening (Nmf) anerkjenner utfordringene som presenteres, men vi stiller oss kritisk til endrede opptakskriterier som løsning.

KONKRETISERING. Vi etterlyser en konkretisering av hvilken kompetanse UiO savner hos sine nyutdannede leger. Når det ikke finnes noen gullstandard for hva som er en god lege, er det fånyttes å omdefinere opptakskriteriene. UiO har et seks år langt medisinstudium de kan bruke til å forme sine studenter til å bli de legene som de mener samfunnet trenger. Når de fokuserer på opptakskriterier fremfor å se på eget studium, underslår de sin egen makt til å forme fremtidens leger.

Derfor er det passende å etterlyse en konkretisering av hvilken kompetanse UiO savner hos legene de utdanner.

EGNETHET? UiO beskriver en egnethetstest som tester generiske ferdigheter som mellommenneskelig forståelse, språklig og kulturell kompetanse og evne til kritisk tenking.

Vi mener karakterer fra videregående skole gir den samme informasjonen med høyere reliabilitet og validitet.

Karaktergjennomsnittet er i tillegg et godt mål på studentenes arbeidskapasitet, en viktig egenskap for å gjennomføre et krevende studium.

MANGFOLD. Legestanden kan alltids speile befolkningen bedre. Å sikre en mangfoldig studentpopulasjon er imidlertid en kompleks utfordring, som referansene til UiO tydelig fremhever. UiO definerer derimot ikke hvilken ubalanse de ønsker å endre. Det er uklart om de snakker om kjønn, sosioøkonomisk status, etnisitet eller by-/distriktaksen.

Det er lite trolig at en egnethetstest kan gjøre medisinstudentpopulasjonen mer heterogen. Andre tiltak kan løse spesifikke utfordringer mer målrettet. Eksempelvis har Nmf tatt til orde for kvotering på kjønn for å gjøre noe med den nåværende kjønnsbalansen.

KOMMUNIKASJON. Anne Hafstad adresserer det mellommenneskelige. Kommunikasjon og samvalg trekkes frem som mulige mangler blant dagens nyutdannede leger. Kommunikasjon, profesjonalitet og empati er sentral kompetanse i en moderne legerolle.

Nyutdannede må være i stand til å møte en lege-/pasientrelasjon i endring. Dette opplever vi at utdanningene tar på alvor. Disse egenskapene kan trenes, og langsgående og integrert kommunikasjonsundervisning er en nøkkelfaktor for å lykkes. Ingen har egenskapene ved studiets oppstart; dette er noe alle fremtidige leger må lære.

KVALITET. Seleksjon av medisinstudenter på basis av iboende kommunikasjons- og empatiforståelse er ikke uproblematisk. Gode kommunikasjonsevner, og et tykt lag av empati, impliserer ikke høy faglig dyktighet.

Grunnutdanningen – ikke opptaket til medisinstudiet – skal sørge for at nyutdannede leger kan utøve legeyrket på en god, ansvarlig, reflektert og omsorgsfull måte.

Ingen oppgitte interessekonflikter