Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

SLO STERKEST UT: – Vi jobbet med flere modeller, men det var kroppsmasseindeks og fysisk form som slo sterkest ut, sier lege og forsker Erik Prestgaard. Foto: Lisbeth Nilsen

SLO STERKEST UT: – Vi jobbet med flere modeller, men det var kroppsmasseindeks og fysisk form som slo sterkest ut, sier lege og forsker Erik Prestgaard. Foto: Lisbeth Nilsen

Bedret risikovurderingen av hjerneslag

Norske forskere har sett på effekten av å legge kroppsmasseindeks og fysisk form til de tradisjonelle risikofaktorene for å få hjerneslag hos menn.

Annons:

Menn med to eller flere risikofaktorer for hjerneslag ved studiestart hadde dobbelt så stor risiko for å få hjerneslag etter noen tiår enn menn uten risikofaktorer. I den nye risikomodellen ble kroppsmasseindeks (KMI) og fysisk form lagt til.

Da økte risikoen for hjerneslag hos menn med fire eller flere risikofaktorer med 3,2 ganger.

ANDRE GANG: I år, som i fjor, la Erik Prestgaard frem resultatene fra forskningen sin på den europeiske kardiologikongressen (ESC). Foto: Lisbeth Nilsen

Dette fant lege og doktorgradsstipendiat Erik Prestgaard ved OUS i sin studie, som han la frem muntlig ved postersesjonen på den europeiske hjertekongressen (ESC).

– Dagens risikomodell, Framingham, med tre til fire risikofaktorer har vært nærmest uforandret siden den ble utviklet på 1950- og 60-tallet. Det er vanskelig å foreta en slik «villscreening» hvor vi anslår risikoen for å få hjerneslag over en tiårsperiode, men det er mulig å få til en mer presis risiko når vi tar inn kroppsmasseindeks og fysisk form, forteller Prestgaard til Dagens Medisin.

Grov risiko-inndeling
Studien omfatter 2014 friske menn som var i alderen 50–59 år mellom 1972 og 1975 og som ble fulgt opp i median 32 år. I løpet av de årene ble 316 menn rammet av første gangs hjerneslag.

Det var store konfidensintervaller, det vil si at den økte risikoen hos deltakerne varierte fra 1,89 ganger til 5,26 ganger.

– Studien vår har begrensninger. Vi har brukt en ganske grov inndeling av risiko og håper å videreutvikle modellen. I skåringsmodellene brukes en gradert måling av for eksempel kolesterolverdi. Vi har kategorisk definert at menn som befinner seg i den øverste kvartilen – fjerdedelen – har økt risiko for hjerneslag.

– Var effekten av å legge til KMI og fysisk form større enn forventet?

– Vi jobbet med flere modeller, men disse to faktorene slo sterkest ut. Denne høyrisikogruppen skilte seg klart ut, og kanskje mer enn jeg hadde trodd.

– Hvordan kan resultatene deres brukes klinisk?

– I prinsippet kan dette brukes med en gang, særlig hvis en pasient ligger i grenseland for økt risiko. Det er lett å måle KMI, men kanskje vanskeligere å måle fysisk form. I studien vår ble fysisk form målt ved arbeids-EKG.

Også i fjor presenterte Prestgaard forskningen sin på ESC. Da viste han at risikoen for hjerneslag for middelaldrende menn som bedret den fysiske formen, var på linje med menn som alltid hadde vært i god fysisk form.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!