Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Vi trenger helsepersonell som formidler kostrådene

Norske gravide og ammende får i seg for lite jod. Helsepersonell i svangerskapsomsorgen bør ha et like stort fokus på jod som på folat.

Annons:

Innlegg: Thea Myklebust-Hansen, ernæringsrådgiver, Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no)
Mona Bjelland, fagsjef ernæring, Opplysningskontoret for Meieriprodukter

I EN KRONIKK i Dagens Medisin 9. september skriver Øygunn Leite Kallevik i Bergen at leger bør ha klare retningslinjer for å sikre jod-status hos gravide og kvinner i fertil alder.

Vi er enige med Kallevik i at helsepersonell bør snakke mer om jod. Melk og meieriprodukter er, sammen med hvit saltvannsfisk, de største kildene til jod. Endringer i folks spisevaner har imidlertid ført til at vi spiser mindre av disse matvarene, noe som er antatt å være hovedårsaken bak jodmangelen vi ser i enkelte grupper i befolkningen. En jodmangel som er så alvorlig at flere forskere nå slår alarm.

TILTAKENE. Det er satt inn flere tiltak for å øke jodinntaket, blant annet når det kommer til kostrådet på melk og meieriprodukter. I fjor ble dette rådet konkretisert til tre porsjoner hver dag, hvorav to av porsjonene anbefales å være melk, syrnet melk eller yoghurt, ettersom disse produktene inneholder mye jod. Helsemyndighetenes kostråd er enkle, tydelige og godt dokumentert. Det vil være gevinst på folkehelsenivå langt utover effektene av god jod-status at flere kommuniserer disse oftere og tydeligere.

Videre er en utredning av økt tilsetning av jod i salt satt i gang, som forventes ferdig i september 2019. Uansett utfallet av dette er det viktig at helsepersonell oftere snakker om kostrådene.

INFO EN SELVFØLGE. Det er nødvendig med mer fokus på jod i svangerskapsomsorgen. Å opplyse kvinner i fertil alder om jod på lik linje med folat, bør være en selvfølge, da jod er viktig både for mor og barn. Jodmangel er særlig alvorlig for gravide og ammende ettersom barnet også vil få i seg for lite jod, noe som blant annet kan påvirke utvikling av sentralnervesystemet. Forskning har vist at selv mild og moderat jodmangel kan ha negativ effekt på barnets utvikling.

I retningslinjene for svangerskapsomsorgen er det en sterk anbefaling om at den gravide bør få informasjon og tidlig samtale om et sunt og variert kosthold. Det vil være naturlig å øke fokuset på jod i denne samtalen. Kvinner i fertil alder bør også opplyses om viktigheten av å få i seg nok jod før de blir gravide og hvilke matvarer som er gode kilder til jod.

SNAKK OM JOD! Et næringsrikt kosthold er det beste for mor og barn. Kvinner som spiser lite melk og fisk kan ha behov for jodtilskudd. Helsedirektoratet anbefaler et daglig tilskudd på 150 mikrogram dersom den gravide eller ammende har et lavt inntak eller utelater disse matvaregruppene fra kostholdet sitt.

Det er likevel viktig å opplyse om at melk og fisk er gode kilder til både jod og en rekke andre næringsstoffer som er viktige for både mor og barn. Disse matvaregruppene bør derfor ikke ekskluderes ukritisk fra kostholdet. Å få næringsstoffer fra mat er bedre enn tilskudd.

Vår oppfordring til leger, jordmødre og andre som arbeider med gravide og ammende, er derfor: Snakk om jod og snakk om kostrådene!

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Tanja Kalchenko 19.09.2018 21.08.42

    Det er risikosport å satse på kostråd - nå er dte jod-tilskudd som gjelder. Kostråd har nordmenn hørt i 80 år - resultatet er trist, over halvparten norske kvinner får i seg helsefarlig lite jod. Norge har, i motsetning til Sverige, Danmark, Tyskland, Ukraina og mange andre land, ikke fulgt WHOs universelle jod-strategi, og ikke beriket matvarer og salt med tilstrekkelige mengder jod. Det er derfor over 50 % norske garvide har helsefarlig lavt jodinntak. Hvis det er slik at mesteparten norske kvinner får i seg "lite" meieriprodukter, så bør man velge en annen strategi, som er mer robust enn kostrådene. Kostråd bør være jordnære, som folk flest klarer å følge. https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/09/13/direktoratet-ma-fa-frem-budskapet/

  • tk 17.09.2018 18.11.04

    For mange som lider av autoimmune betennelses sykdommer opplever de bedre helse ved å unngå raske karbohydrater og melkeprodukter. Når man også vet at jod i melk kommer fra kraft for, er det jo vanskelig da om man spiser kun organisk/økologisk. I de tilfeller er jo fisk kanskje den aller beste kilde til jod. Eventuelt tilskudd.

Nyheter fra startsiden

Behandling med blodfortynnende legemidler

Tre spørsmål kan forutsi blødningsfaren

VIL ENDRE OPPTAKSKRITERIENE TIL MEDISINSTUDIET

UiO vil teste medisinstudenter for «egnethet»16

NORSK STUDIE BLANT HJEMMEHJELP-MOTTAKERE

Dette er hovedgrunnene til innleggelse av eldre

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!