DAGREHABILITERING: Ifølge Helsedirektoratet er reduksjonen i rehab-pasienter knyttet til lettere former for rehabilitering, som primær enkel døgnrehabilitering og dag- og poliklinisk rehabilitering. Illustrasjonsfoto: Colourbox Foto:
Færre får rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
Samtidig er det ingen økning i kommunale plasser. - Denne utviklingen er ikke i tråd med føringene i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, sier Helsedirektoratet.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
De siste årene har stadig færre pasienter mottatt rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. I fjor var det i underkant av 54.000 rehabiliteringspasienter i sykehusene og de private institusjonene, omtrent likt fordelt.
Nedgangen fra 2016 til 2017 var på 972 pasienter, som utgjorde en reduksjon på 1,8 prosent, ifølge Helsedirektoratet.
Mens antallet pasienter som har mottatt rehabilitering i de private rehabiliteringsinstitusjonene har vært relativt stabilt de siste årene, har nedgangen på sykehusene vært større. Her var det en reduksjon på 3,4 prosent i fjor.
Det viser analyser i notatet Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, som er en del av Helsedirektoratets prosjekt SAMDATA Spesialisthelsetjenetesten 2017.
Les også blogginnlegget til Fred Hatlebrekke: Rehabiliteringsvarsko fra fysioterapeutene
Flere med kompleks rehabilitering
Ifølge Helsedirektoratet er reduksjonen knyttet til lettere formene for rehabilitering som går ned, altså primær enkel døgnrehabilitering og dag- og poliklinisk rehabilitering.
Antall pasienter som mottok primær kompleks døgnrehabilitering og sekundær døgnrehabilitering økte i fjor.
Nasjonale føringer
Divisjonsdirektør Geir Stene-Larsen i Helsedirektoratet viser til at det er i tråd med nasjonale føringer at en del av de lettere rehabiliteringsformene gradvis skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten.
- Samtidig er det ut i fra tilgjengelige tall vanskelig å spore noen tydelig oppbygging av tilbudet i kommunene. Tall fra SSB viser at antall mottakere av rehabilitering i institusjon i kommunene har vært tilnærmet stabilt siste år, mens mottakere av rehabilitering utenfor institusjon har gått ned, etter tidligere å ha økt. Det er derfor viktig å følge med på at rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten ikke bygges ned før tilbudet er forsvarlig oppbygget i kommunene, uttaler Stene-Larsen på helsedirektoratet.no.
Bryter med opptrappingsplan
Kristin Mehre, avdelingsdirektør Velferdsteknologi og rehabilitering i Helsedirektoratet viser til de nasjonale anbefalingen, hvor kommunene skal ta en større del av ansvaret for rehabilitering.
- Imidlertid ser vi det siste året ikke en tilsvarende opptrapping av aktivitet i kommunene, snarere en nedgang. Denne utviklingen er sånn sett ikke i tråd med føringene i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, sier Mehre til Dagens Medisin.
Hun bemerker at det må tas forbehold om mangelfull statistikk fra kommunene.
- Det er sannsynlig at noe av rehabiliteringen som gis utenfor institusjon i kommunene ikke vises i vår statistikk. I tillegg kan nevnes at vi ser en økning av aktivitet hos de de avtalebaserte private fysioterapeutene – en aktivitet som i mange tilfeller vil være en del av et rehabiliteringsopplegg i kommunene.
Tilskuddsordning
Mehre forteller at Helse- og omsorgsdepartementet i fjor iverksatte en tilskuddsordning knyttet til opptrappingsplanen. Ordningen administreres av fylkesmennene.
- Tilskuddsordningen vil kunne føre til en stimulering av rehabiliteringsaktivitet og rehabiliteringskompetanse i kommunene. I tillegg er det igangsatt en rekke tiltak som vil kunne øke fokus og kvalitet på rehabiliteringsfeltet på begge tjenestenivåer, for eksempel ParkinsonNet, pakkeforløp hjerneslag og nasjonal hjernehelsestrategi, påpeker Mehre.
- Hva vil Helsedirektoratet gjøre for å endre utviklingen?
- Vi vil følge med på den videre aktivitetsutviklingen innen kommunal rehabilitering. Det vil også iverksettes tiltak for å bedre nasjonal oversikt og statistikk knyttet til aktivitet og kvalitet innen rehabilitering på begge tjenestenivåer. Dersom våre oversikter framover kommer til å vise fortsatt nedgang innen rehabilitering totalt sett, vil vi foreslå nye nasjonale tiltak for å snu trenden, svarer Mehre.
Store variasjoner
Det er store geografiske forskjeller i antallet pasienter som mottar rehabilitering. Mens antallet er 8 per 1000 innbyggere i Helse Vest, er tilsvarende tall 13 per tusen innbyggere i Helse Nord.
Forskjellene er ifølge direktoratet enda større mellom bostedsområdene, og størst for dag- og poliklinisk rehabilitering og sekundær rehabilitering i sykehus, samt for døgnrehabilitering i private institusjoner.
