Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FORDELING: Oversikten viser 2018-statusen for studier eller arbeid blant 70 studenter som begynte et mastergradsstudium ved Senter for internasjonal helse 2010–2015. Kilde: Senter for internasjonal helse, UIB

FORDELING: Oversikten viser 2018-statusen for studier eller arbeid blant 70 studenter som begynte et mastergradsstudium ved Senter for internasjonal helse 2010–2015. Kilde: Senter for internasjonal helse, UIB

Norge svikter studenter fra lavinntektsland

Det er nødvendig med en ny stipendordning for å drive faglig kapasitetsbygging i lavinntektsland.

Annons:

Kronikk: Bente E. Moen, professor ved Senter for internasjonal helse (SIH), Universitetet i Bergen
Hallgeir Kismul, førsteamanuensis ved SIH, Universietet i Bergen

NORGE HAR i en årrekke hatt en «kvoteordning» der vi har tilbudt utenlandske studenter fra lavinntektsland stipend, slik at de kunne komme hit og få høyere utdanning. Tilbudet ble gitt til et avgrenset antall studenter fra utvalgte land årlig, og programmets målsetting var å gjøre det mulig for studenter fra lavinntektsland å studere i Norge – for så å vende tilbake til hjemlandene sine.

En evaluering av ordningen i 2014 beskrev at en høy andel av studentene fra lavinntektsland – 70 prosent – fikk sin utdanning i Norge og reiste tilbake til hjemlandet sitt.

Slik var kvoteordningen god, men den ble likevel stanset i 2015. Siden har det kommet protester fra involverte fagmiljøer. Stortinget har bedt regjeringen evaluere konsekvensene av avviklingen av kvoteprogrammet, og denne evalueringen skal være ferdig i september 2018.

Senter for internasjonalt (SIH) ved Universitetet i Bergen har tilbudt et toårig masterstudie i «International Health»/«Oral Science» i de årene kvoteordningen har eksistert. Majoriteten av studentene ved dette studiet har vært finansiert via kvoteordningen. Spesielt dyktige studenter ble overført til universitetets doktorgradsprogram etter ett år.

HVA SKJEDDE? Fra 2010 til 2015 hadde SIH 102 masterstudenter, og 79 av dem hadde kvotestipend. Av de resterende 23 studentene var 15 norske. SIH har etablert avtaler og partnerskap med institusjoner i Etiopia, Sudan, Tanzania, Uganda, Zambia og India. Av de 79 kvotestudentene SIH hadde i denne perioden, ble 53 senere tatt opp i et doktorgradsprogram. Alle kvotestudenter som fortsatte med doktorgradsprogram, var tilknyttet en av partnerskapsinstitusjonene.

I januar 2018 organiserte SIH en nettbasert spørreundersøkelse blant de 102 masterstudentene for å finne ut hva som hadde skjedd med deres karriere etter endt studium, og hvor de var bosatt nå. Av de 102 som ble invitert til å delta, svarte 70 på undersøkelsen.

RESULTATER. De 70 som besvarte undersøkelsen, var i 2018 bosatt i 18 ulike land. 30 bodde i Norge; av dem var ti afrikanere fra kvoteordningen som ikke var ferdig med doktorgradsutdanningen ennå. 24 bodde i et afrikansk land sør for Sahara; Etiopia, Sudan, Tanzania, Uganda eller Zambia. Seks bodde i et europeisk land (ikke Norge), fem i Asia, tre i USA og to i Midtøsten.

Av de 70 som besvarte undersøkelsen, var 24 i gang med å gjennomføre et doktorgradsstudium. 45 var i arbeid og én var arbeidsledig. De fleste som var i arbeid, jobbet ved universitet eller sykehus.

HAR RETURNERT. Relativt mange av de tidligere studentene er nå bosatt i lavinntektsland. 30 av respondentene angir at de er bosatt i Norge, noe som avspeiler at vi har hatt norske studenter. Imidlertid er ti av disse afrikanske doktorgradskandidater som antas å dra tilbake til sine hjemland etter at de er ferdig med sin doktorgrad.

Studien kan tolkes dithen at studenter fra lavinntektsland i stor grad har returnert til sine respektive land og at de utfører nyttig arbeid der. For Senter for internasjonalt (SIH) ved UiB har kvoteordningen vært fundamental for å utdanne kandidater fra lavinntektsland. Studentene kommer, får en god utdanning hos oss og reiser tilbake til hjemlandet for å utdanne nye studenter der – eller de utfører annet nyttig arbeid.

NØDVENDIG ORDNING. Etter at kvoteordningen ble avskaffet, har vi ikke fått studenter fra våre partnerland, ei heller studenter fra andre land i Afrika. Nye mobilitetsstipend, som for eksempel «Norpart», er igangsatt, men er ikke like nyttige som kvotestipendene. Fulltidsstipender er nødvendige, slik som kvoteordningen ga.

Vi er enige med Anders Breidlid, professor i internasjonal utdanning og utvikling ved Oslomet, som har uttalt at «Vi sviktar studentar frå afrikanske land» (1). SIH mener at det er helt nødvendig med en ny stipendordning for å drive faglig kapasitetsbygging i lavinntektsland.

Vi håper disse synspunktene kan komme frem i den planlagte evalueringen til høsten.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Tilleggsreferanse:
1) Svikter fattige studenter, artikkel på forsiden og på side 3–4 i avisen Vårt land 21. november 2017.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 13/2018


Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!