HANDLINGSLAMMET: – Staten virker handlingslammet i møte med en fastlegeordning i krise, skriver legepresident Marit Hermansen i et brev som er sendt ut til kommunene. Arkivfoto Foto:
Legeforeningen varsler at fastlegene må nedprioritere oppgaver
I et brev Legeforeningen har sendt til kommunene varsles konsekvensene for fastlegeordningen etter brudd i forhandlingene om normaltariffen.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Etter brudd i forhandlingene mellom staten/KS/RHF-ene og Legeforeningen om normaltariffen 25. juni, er det lite som tyder på at partene kommer noe videre.
Det innebærer at statens siste tilbud vil være gjeldende, og at ny, forskriftsfestet normaltariff blir gjeldende fra 1. juli.
Når vi ikke er enige om finansieringen, må vi selvfølgelig se på fastlegenes oppgaver. Marit Hermansen, president i Legeforeningen
Les mer om normaltariffen: – Myndighetene har ikke tatt alvoret innover seg og innsett at det er fastlegekrise
Nylig sendte Legeforeningen et brev til alle landets kommuner med tittelen «Brudd i normaltarifforhandlingene – varsel om konsekvenser for fastlegetilbudet i den enkelte kommune.»
«Legeforeningen varsler med dette at den alvorlige situasjonen i fastlegeordningen vil kunne få direkte konsekvenser for fastlegetilbudet i den enkelte kommune», skriver Legeforeningen i brevet som er signert legepresident Marit Hermansen.
Dialog
Legeforeningen er klar på at fastlegene ikke lenger vil kunne ivareta alle oppgaver på lik linje som i dag men at legene «så langt som mulig vil ivareta sine kjerneoppgaver overfor pasientene sine.»
– Vi har sendt brevet til kommunene for å varsle at det er flere oppgaver kommunene må regne med at fastlegene blir nødt til å nedprioritere. Dette er blant annet attestarbeid og erklæringer, deltagelse i samarbeidsorganer og andre prosjekter med kommunen. Og tverrfaglige møter, dialogmøter og ansvarsgruppemøter må i større grad enn i dag foregå på fastlegekontorene eller over telefon. Vi oppfordrer derfor fastlegene til å ta kontakt med kommunen, sier Marit Hermansen til Dagens Medisin.
Ikke samsvar
Hun viser til at det ikke lenger er samsvar mellom fastlegenes rettigheter og plikter og at kommunene ikke kan regne med at legene vil fortsette å jobbe langt utover avtalt åpningstid.
Ifølge rammeavtalen plikter fastlegene i dag å ha minimum 28 timer per uke i 44 uker årlig til pasientrettet arbeid.
– Fastlegene har over tid strukket seg langt, og vi ser klare tegn på at dette ikke kan fortsette, sier legepresidenten.
Dialog
«Statens siste tilbud speiler ikke alvoret i situasjonen i fastlegeordningen. Staten virker handlingslammet i møte med en fastlegeordning i krise. Manglende ressurstilførsel til ordningen setter både fastlegekontorene og kommunene i en vanskelig situasjon», heter det i brevet til kommunene.
– Hva mener dere blir den viktigste oppgaven for kommunene nå?
– Det er helt klart å gå i dialog med fastlegene. Vi opplever at det ikke er samsvar mellom oppgaver, rettigheter og ressurser. Og når vi ikke er enige om finansieringen, må vi selvfølgelig se på fastlegenes oppgaver. Kommunene har et sørge-for-ansvar, så dette må snakkes om lokalt, svarer Marit Hermansen.
